Jon Sandnes
Innlegg: Behov for styrking av A-krim sentrene
Mandag 7. mai ble en opptrappingsplan for a-krimsentrene diskutert i Stortinget. BNL mener at skal vi lykkes i kampen mot arbeidslivskriminalitet, må det gjøres mer av det som virker. Å styrke A-krimsentrenes legitimitet, status og slagkraft og utvide ordningen til gjelde hele landet, vil bidra til å gjøre det vanskeligere for de kriminelle.
Denne artikkelen er over fem år gammel
Jon Sandnes
Administrerende direktør i Byggenæringens Landsforening (BNL)
Deler av byggenæringen sliter med arbeidslivskriminalitet. Derfor har også vi gjennom mange år foreslått ulike tiltak for å få bukt med den. Mange av forslagene har også regjeringen selv nedfelt i deres strategi mot arbeidslivskriminalitet. Vi vet at de kriminelle er kyniske og utspekulerte. Derfor trenger vi mange ulike virkemidler for å stanse de.
Årsrapporten fra a-krimsentrene viser at å sette Arbeidstilsynet, NAV, Politiet og Skatteetaten under samme tak og koordinere innsatsen gir resultater. BNL tror at skal sentrene få enda større effekt bør de i større grad fremstå som tverretatlige "task forces", altså allment kjente aksjonsgrupper mot A-krim som kan rykke ut på kort varsel med raske og effektive tilsyn og sanksjoner.
De kriminelle er i hele landet. Derfor er det helt avgjørende å ha et godt apparat som fanger opp de kriminelle der de er, siden de kriminelle flytter lett på seg til der hvor oppdagelsesrisikoen er lavest. Hvorfor ikke gjøre mer av det som virker? Vi mener det ville være en god ide å opprette sentre mot A-krim i hele landet, samtidig er det viktig at innsatsen fokuseres og prioriteres i de områdene hvor problemene er størst.
Vi skal imidlertid være forsiktig med å flytte fokuset vekk fra politiets arbeid. Etatene er flinke til å lage strategier, analyser og beskrivelser av arbeidslivskriminaliteten. Men det hjelper ikke bare å vite om de kriminelle – de må stanses. Kunnskapen må følges opp av et politi som prioriterer å aksjonere for å stoppe de kriminelle. Da må politiet gis ressurser til å prioritere arbeidslivskriminalitet. Vi vet at i møte med annen form for kriminalitet, blir arbeidskriminalitet lett skadelidende.
I arbeidet med regjeringens egen strategi trengs det også både lederskap og koordinering internt i regjeringen siden de ulike tiltakene innebefatter mange ulike departementer og etater. Her er det mye å hente for regjeringen og tydeliggjøre dette lederskapet slik at de ulike departementene går i takt. Og partene i arbeidslivet er viktig i dette arbeidet.
Regjeringen må gjøre mer av det som virker, samt iverksett de foreslåtte tiltakene som ligger i strategien. Så vil vi forhåpentligvis ha kommet viktig skritt videre i å gjøre det vanskeligere for de kriminelle.
