BNL mener regjeringen overser yrkesfag og fagskole

I et budsjett på over 1300 milliarder bevilger regjeringen 70 millioner til tiltak for yrkesfagene. Lærlingtilskuddet blir ikke foreslått økt og de bevilger heller ikke mer penger til utstyr og materiell.

13,6 millioner av de 70 millionene er foreslått til lokalt rekrutteringsarbeid og til videreutvikling av digitale verktøy som skal gjøre det enklere å identifisere og rekruttere nye lærebedrifter.
– Dette tiltaket vil forhåpentligvis bidra til at flere bedrifter melder seg som lærebedrifter, men like viktig er det at de eksisterende lærebedriftene tar inn flere lærlinger, sier Sandnes i en pressemelding.

Regjeringen foreslår ikke mer penger til utstyr og materiell. Digitaliseringen i næringslivet skjer ikke av seg selv og mye starter i skolen. I dagens situasjon risikerer vi at ungdom er ikke er forberedt på en digital byggeplass når de forlater skolebenken.

– Digitalisering starter i skolen og fremtidens fagarbeidere må få opplæring fra dag en. Det vil også øke rekrutteringen og gjøre lærlingene mer attraktive når de starter læretiden, sier Sandnes.

Det foreslås en «lektor 2-ordning» for yrkesfag (lektor 2-ordningen er et samarbeid mellom skole og næringsliv, hvor fagpersoner fra næringslivet involveres i undervisningen, som har som målsetting å øke elevenes interesse for fagene og gi økt læringsutbytte), hospiteringsordning for lærere og desentralisert yrkesfaglærerordning.

– Samarbeidet mellom skole og bedrift er sentralt for at elevene skal få en relevant utdanning, dette er et positivt tiltak som vil bedre dette, sier Sandnes.

Det foreslås 25 millioner kroner til nye studieplasser i fagskolene. Regjeringens satsning på flere studieplasser og midler til kvalitetsutvikling er et viktig bidrag til fagskolereformen som kan gjøre fagskoleutdanningen til et verktøy i omstillingen av norsk næringsliv.

– Det er bra med flere studieplasser og at ordningen med utviklingsmidler blir varig, men ikke nok for å følge opp fagskolemeldingen, avslutter Sandnes.