Slik planlegger du vårblomstringen i høst

Ønsker du deg en vakker hage eller balkong til våren, kan du legge grunnlaget allerede nå.

Hver høst, over hele Norge, legges blomsterløk i jorden for sin vintersøvn. Blomsterløken har en innebygget «matpakke» med seg i løken, og blomsten overlever vinteren på denne næringen.

Brun og flassete, men allikevel vakker
Blomsterløk er det man kan kalle et av naturens mange mirakler. Det er ganske fasinerende at en stygg liten løk forvandles til en nydelig blomst i løpet av vinteren.

Å sette blomsterløk krever ingen grønne fingre, for stort enklere kan det ikke bli. Når løkene settes riktig trenger du ikke gjøre noe med dem underveis. Naturen klarer resten og belønningen venter om noen måneder.

Måneder med flott blomstring
Hver blomsterløk har sin egen blomstringsperiode. Hvis du tar hensyn til dette, kan du nyte løk i blomst helt fra de første vårmånedene.

Vinterblom (Eranthis) og snøklokke (Galanthus nivalis) blomstrer først. Dette er de første vårtegnene, som man alltid fryder seg over å se. Deretter følger krokus, snøstjerne (Chionodoxa), narsiss og de tidligste tulipansortene.

I april og mai står perleblomstene (Muscari), tulipanene og de imponerende keiserkronene (Fritillaria) for tur. Prydløk (Allium) og rutelilje (Fritillaria melagris) blomstrer fra midten av mai til langt ut i juli. Som du ser så kan du glede deg over de mest praktfulle farger i et halvt år bare du velger riktig.

Slik setter du blomsterløk
Tidspunkt: Vårblomstrende løk kan settes fra september til november, men i god tid før frosten kommer slik at løken får dannet røtter.

Dybde: Det finnes en tommelfingerregel for settedybde: Sett en løk dobbelt så dypt som den selv er høy. For store løk som narsisser og hyasinter vil dette si ca. 15- 20 cm dybde. For mindre vekster som snøklokker og krokus er settedybden ca. 5-10 centimeter.

Setting: Sørg for at jorda er helt løs og bland den eventuelt med kompost før planting. Litt sandholdig jord er aller best. Grav et plantehull og sett de store løkene i hullet med spissen opp. Små løk kan strøs utover. Legg jorden tilbake og pakk godt. Det er flott med mange løk sammen, minimum 5-8 av samme sort i en klynge er et minimum. Skriv navnene på løkene på en stikketikett. Da vet du hvor du har satt løkene.

Vann og frost: Vann løkene i tiden rett etter setting. Dette stimulerer rotveksten. Jo tidligere røttene dannes, desto raskere tåler løken frost og kulde. Vanningen kan stanses så snart høstregnet setter inn.

Etter blomstring: Mange løk kan bli stående i jorda etter at de er avblomstret. La dem være i fred og gi bladene anledning til å visne av seg selv. Da vil de som regel blomstre på nytt året etter. I den forbindelse kan det være lurt å gjødsle. Gi organisk gjødsel eller kunstgjødsel etter avblomstring, slik at næringen trekker seg ned i løken. På denne måten sikrer du rik blomstring neste år.

Fargeinnslag
Uansett om du har en stor eller en liten hage, finnes det alltids et sted hvor du kan sette løk. For eksempel i et bed med stauder. Bed blomstrer som regel først fra midten av mai, men med tidlige vårløk kan du nyte synet av et slikt bed fra tidlig vår.

Sett krokus, snøklokke (Galanthus) og vinterblomst (Eranthis hyemalis) for eksempel på et sted mellom lave stauder langs kanten. Mellom høyere stauder er det ofte plass til tulipaner, stjernehyasint (Camassia) og høye prydløk. Det finnes også blomsterløk som trives svært godt på mer skyggefulle steder. Blåstjerne (Scilla), snøstjerne (Chionodoxa), hundetann (Erythronium) og visse typer narsisser sørger for et fargerikt innslag mellom bladfellende og eviggrønne busker.

Og hvem har ikke lyst på et teppe av rosa, hvite og blå skogshyasinter (Hyasinthus) under høye trær?