Ifølge Bioforsk består jord av mineraler, organisk materiale, væske, gasser og organismer.
Jorden har flere oppgaver. Den skal være vokseplassen for røttene, samtidig er den et lager for luft, næring og vann. Jordens kjemiske, fysiske og biologiske egenskaper har stor betydning for planteveksten, og det må være en balanse mellom de materialene som er faste og gir "hold", samt porer og luft.
Det vi kjenner som matjord, er blitt til ved langvarig jordbearbeiding, gjødsling og kalking, og ved at meitemark og andre jordorganismer har omsatt råtnende planterester til humus og næringsstoffer som plantene kan utnytte.
Ikke bare god jord
Jorden vi kjøper per sekk til hagen, består hovedsakelig av organisk materiale.
- Ved Bioforsk har vi testet flere av jordtypene som er til salgs på markedet. Vi så at innen egenskaper og kvalitet, varierer Hagejord-produktene fra kjempegod til dårlig, forteller Trond Knapp Haraldsen.
Han er seniorforsker ved Bioforsk Jord og miljø og arbeider spesielt med jordkvalitet.
Jord som selges i sekker er stort sett torvbaserte produkter. Kvalitetsvariasjonen henger sammen med hvilke type torv som er benyttet, og hvor mye (eller snarere hvor lite) og hvilke type kompost som er tilført.
Plantejord og blomsterjord som består av lite omdannet fiber fra torvmoser, gir et dyrkningsmedium med hold i. Denne jorden kan også ta opp og holde på vannet og gir en jord som ikke blir for kompakt. I den andre enden av skalaen er sekker med hagejord, jord som nærmest ser ut som finmalt støv. Denne mangler den strukturen som skal gi jorden hold og luftfylteporer.
- Ved vanning blir den fine jorden fort potte tett, og den er ikke brukbar i krukker. Fordi jorden mangler grove porer og struktur, fylles krukken med vann ved vanning. Når jorden er full av vann, forsvinner luften. Da vil planterøttene drukne. Samtidig har jorden vanskeligheter med å ta opp vann. Brukt i blomsterbed, vil jorden enten lett tørke opp og blåse vekk med vinden. I perioder med mye nedbør kan jorden nærmest bli vannmettet, og ikke tørke opp i det hele tatt etterpå, forklarer Trond Knapp Haraldsen.
Jord med plantemat
Hva kan så den strukturfattige hagejorden som selges per sekk brukes til?
- Hvis du har ren sandjord, eller annen skrinn undergrunnsjord i hagen, og mangler fint organisk materiale som kan holde på vannet, kan du blande inn denne. Da vil vannlagringsevnen i jorden øke. Det er omtrent alt den støvete hagejorden er brukbar til. Men hvis du legger en slik jordblanding i en krukke og vanner, vil krukken bli dønn full av vann.
- Da drukner jo alt som er i krukken?
- Ja, derfor er blandingen ubrukerlig i krukker. Men den kan benyttes i hagen. Det er derfor den selges som hagejord, og ikke som blomsterjord.
- Hva med næring? Verken sand eller hagejorden inneholder næringsstoffer?
- Nei. Torv er et næringsfattig, dødt materiale. Sekkejorden er vanligvis tilført noe mineralgjødsel, men for å få levende jord, må du tilføre kompost, forklarer seniorforskeren.
Ifølge ham finnes mange gode kompostalternativ. Ett er kugjødselkompost. Også den består hovedsakelig av torv, men den inneholder tilstrekkelig kugjødsel til at det gir næring og en god mikroflora. Kugjødselkomposten kan benyttes som den er, eller i blanding med annen jord.
- En god del planter kan faktisk vokse i ren kugjødselkompost. Men den er først og fremst et supplement til næringskrevende planter. Legg gjerne en god neve kugjødselkompost i plantehullet når du planter roser eller klematis, foreslår han.
For mye av det gode
Kan jorden bli for god? Ja, den kan faktisk det. Det vil si: Det hender at vi tilfører så mye gjødsel og/eller kalk, at det rent blir for mye av det gode. Mest vanlig er overkalking, og i følge Haraldsen er for mye kalk et større problem enn for lite.
- Vår erfaring, etter å ha sett på flere hundre jordprøver, er at de fleste hageeiere ikke bør kalke. Alle har hørt at kalk hjelper mot mose. Det er ikke riktig. Det som hjelper er gjødsel. I noen plener er pH-verdien så høy, på grunn av overkalking, at det er mangel på næringsstoffer. Da går det dårlig med gressveksten, sier han med et lite sukk.
For oss vanlige hageeiere er det ikke enkelt å vite hva som er riktig verdi. Løsningen kan være å ta jordprøver. Ta gjerne en fra plenen og en annen fra for eksempel grønnsakshagen.
- Bruk en liten spade, og ta flere prøver fra hvert område. Bland jorden slik at prøven du sender inn er representativ, anbefaler spesialisten.
Du kan få pH-verdien analysert ved flere av Bo-Grønts hagesentre, mens en full jordprøve må sendes inn til et analysesenter (let på nettet, det finnes flere).
En full jordprøve vil fortelle deg mengden av fosfor, kalium, kalsium, magnesium og natrium i jorden. Natrium, det vil si salt, er det uvanlig å finne. Men det forekommer i hager hvor en har benyttet fersk skjellsand mot mose. Da vil saltet fra sjøvannet kunne gi saltskader i hagen.
Plantene forteller
Erfarne hage-mennesker kan fortelle mye om jorden ved å se på det som vokser i den. De ulike næringsstoffene gir forskjellige symptomer. Lysegule blad, eller svakt grønne blad, kan for eksempel indikere at det er mangel på nitrogen. Mens livskraftig og frodig ugress bekrefter at det er rikelig med nitrogen og andre næringsstoff i jorden.
På den annen side finnes det jord som er så næringsfattig at selv ugresset misstrives og skranter. Og når ikke engang ugress vil gro, er jorda dårlige saker.
- Vår erfaring er at mange bruker masse gjødsel, nesten for mye. Mens noen bruker for lite, forteller jord-spesialisten.
Hva bør vi gjøre? Kjøpe kvalitetsjord, og gjødsle med måte. Det er doseringsveiledning på alle gjødselpakker. Og er du i tvil, så husk at det er rimeligere å ta en jordprøve enn å feilernære hagen.
