Det kunne vært morsomt å vite hvor mange av frøene som selges hver vår, som faktisk kommer i jorda ... Hos meg blir de ofte liggende i vinduskarmen. Men ikke hos Helene Furenes, for dette kan denne damen.
Helt hektet
– Husk at jeg ikke er proff! Jeg gjør bare det som fungerer for meg! Advarer hun. Men Helene Furenes har dyrket sommerblomster i stor stil i snart 20 år. For noen år siden ble hagen invadert av snegler. Etter det trappet hun kraftig ned, så i fjor plantet hun ”bare” ut 1 200 planter.
Helene og Per Furenes driver gård i Sandnes. Blomsterfeberen fikk hun etter at de grov opp gårdsplassen tidlig på nitten nitti tallet. Helene så hagen med nye øyne, kjøpte et lite drivhus og startet som blomsterprodusent.
– Det var et stort feilgrep må du skjønne. Jeg skulle aldri ha startet, for nå klarer jeg ikke å gi meg, sier hun og ler. Inntil hagen ble snegleinvadert, plantet hun årlig ut 3 000 egenproduserte sommerblomster. – Nå blir det om lag halvparten, sa hun i mars.
Frøvalg
Vi står i drivhuset hennes. Det er stort og nytt, kjekt å ha, men langt fra nødvendig.
– Jeg drev frem sommerblomster i mange år, før jeg fikk dette store drivhuset.
Foran oss ligger tjue fristende poser. Hun har kjøpt Hageverbena, Smådodre, Lobelia, Sommerfloks, Nemesia og flere sorter Tagetes.
– Tagetesen kommer opp bare en uke etter såing, og de tåler ikke frost. Så har du ikke drivhus, er det for tidlig å så disse. Blir de stående inne og vente på varmen, blir plantene stygge og hengslete, advarer Helene.
Selv foretrekker hun den småblomstrette Tagetesen. De slipper de avblomstrede blomstene sine, så da slipper hun å knipe de av.
– Smådodren er også fin, og Hageverbenaen. Når jeg sår Lobelia, pleier jeg forresten å blande kant- og hengelobelia. Jeg kjøper frø med ulike farger og blander alt før jeg sår. Når blomstene er plantet i krukker, får jeg fin fargeblanding. Og så er krukkene kompakte oppi, samtidig som det henger blomster over kanten, tipser hun.
Selvlagde minidrivhus
Helene sår i gamle melkekartonger eller isbokser. Rengjorte melkekartonger stiftes sammen i toppen, den ene langsiden klippes av og vips er boksen klar. Hun investerer alltid i spesial såjord. Den har mindre næring, er luftig og med få klumper. Små frø som havner i næringsrik jord, får en tøff start. Våt jord kan man drukne i og blir frøet liggende under en klump, er det ikke sikkert det finner veien opp.
– Ikke bruk for mye jord i hver potte, de skal ikke vokse seg store her, viser hun. Og drysser et ca 5 cm tykt jordlag i melkekartongen. Jorden dusjes fuktig med vann og frøene sås tett i tett. Etterpå kan det strøs bittelitt jord på toppen, men ikke over de aller minste frøene.
Så settes kartongen inn i en gjennomsiktig plastikkpose, av brødposeslaget, og flyttes over i ”barnekammeret”. Det er et soverom hvor gulvet er beskyttet med plastikk og en halogenlampe henger fra taket.
Fuktigheten i jorden er tilstrekkelig til plantene har begynt å spire, plastikkposen hindrer jorden i å tørke ut. Men når spirene dukker opp, må posen av, og fra da av trenger plantene vanning.
– Men ikke vann for mye. Plantene er jo ufattelig små, det er grenser for hvor mye de drikker, advarer Helene.
Lys og varme
Når plassen er blitt trang i kartonger og isbokser, er tiden inne for å ”prittle”. Da flyttes småplantene over i potter, som settes på brett. Noen planter, som Lobelia, pottes en liten klype om gangen. Er plantene så små at det ikke er mulig å få tak i dem enkeltvis, er det greiest.
– Ikke prittle blomstene når jorda er våt, det blir bare søl. Og klipp opp sidene på melkekartongene, så kommer du lett til spirene, anbefaler hun.
Småplantene trenger godt lys for å utvikle seg, men hvis de får for mye varme, skyter de rett i været. Lav temperatur og mye lys er regelen. Det kan de få i et drivhus, på gulvet i et kaldt men opplyst værelse, eller i minidrivhus på verandaen.
– Minidrivhus på verandaen er helt topp. Har du ikke for mange planter, kan de også stå kjølig inne om natta og ute om dagen. Eller i vinduskarmen. Men der blir det lett for varmt, og skjevt lys kan gi skjeve planter.
Plante trimming
Hvis plantene blir lange fordi de har fått mye lys, klyper Helene dem ned. Da får hun lubne blomster som ikke brekker i vinden. Anbefalingen er å klype av spiren over det nederste bladparet.
– Du kan tro det er trist, sier Helene. – De står der så rake og fine, og så kommer jeg og klyper dem ned. De ser jo ut som pinnsvin etterpå!
Hvis plantene har levd et beskyttet inneliv, må de herdes før de plantes i bed. Bær dem ut i friskluft på dagtid, sett dem skjermet for vind og direkte sol. Når faren for nattefrost er over, plantes de ut i blomsterbed, krukker og kar. Så er sommeren her!
