Det viser en ny, nordisk studie som skal inngå i en OECD-rapport. Den peker på unike industrielle muligheter som ligger i Norges store råstofftilgang fra skog, skriver Norges forskningsråd på sin internettside.
Norge har gode muligheter for å føre den tradisjonsrike skogindustrien videre, til tross for dagens vanskelige situasjon.
Den fallende etterspørselen etter trykkpapir på verdensmarkedet har slått beina under store deler av norsk treforedlingsindustri. Dette fører også til at den tremekaniske industrien i Norge sliter. Avvirkningen av tømmer i Norge er stort sett opprettholdt på grunn av økt eksport, men representerer bare 45 prosent av tilveksten.
– Unik mulighet
Dette kan også ses på som en positiv situasjon. Sammen med Polen, er Norge det landet i Vest-Europa med størst tilgang på «ubrukt» tømmer, og har dermed et råstoffpotensial for å modernisere industrien og utvikle nye produkter.
Adm. direktør Ragnhild Borchgrevink i Viken Skog ser en unik mulighet.
– Det er som å sitte på en diamantgruve. Vi er nå inne i et tidsvindu på kanskje 4–5 år til, der vi har en unik mulighet til å utvikle skogindustrien til å bli internasjonalt konkurransedyktig gjennom blant annet forskningsbasert innovasjon, sier hun til forskningsradet.no.
Nano- og mikrofibrillær cellulose
Norge deltar i OECDs arbeidsgruppe for nanoteknologi der et av prosjektene fokuserer bærekraftig utvikling og grønn vekst basert på nanoteknologi. Prosjektet er et samarbeid mellom Sverige, Finland og Norge, hvor betydningen av nano- og mikrofibrillær cellulose (NFC/MFC) i nordisk skogindustri er utredet.
Avdelingsdirektør Vidar Skagestad tror nano- og mikrofibrillær cellulose kan få stor betydning for skogindustrien.
– Den norske studien konkluderer blant annet med at forskning og utvikling på nano- og mikrofibrillær cellulose kan være en spennende mulighet for skogindustrien, sier avdelingsdirektør Vidar Skagestad i Forskningsrådet.
Studien understreker at NFC/MFC ikke har tilstrekkelig volumpotensial til å være den eneste redningsplanken. Likevel bør virkemiddelapparatet fortsette å stimulere til forskning og utvikling på dette området. Eksempler på produkter er hjelpestoff innen medisin, emballasje og olje- og gassutvinning.
Tilstakspakke
I den norske studien etterlyser intervjuobjektene en overordnet og framtidsrettet næringspolitikk for skogindustrien. En utfordring er industriens svake innovasjonsfokus, med noen få unntak. Derfor trekker utredningen opp et spørsmål om det kan være hensiktsmessig å vurdere sterkere offentlig involvering i enkelte prosjekter, spesielt med tanke på at det kan ta så lang tid som 20 år fra en ide blir klekket på laboratoriet til full kommersialisering.
Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Investinor har fått ansvaret for å forvalte de 750 millioner kronene som den forrige regjeringen lanserte i en tiltakspakke for skogindustrien. Det statlige investeringsselskapet Investinor får ansvaret for 500 millioner kroner, 75 millioner kroner skal forvaltes av Innovasjon Norge og Forskningsrådet, 15 millioner kroner går til styring av trebasert innovasjonsprogram og 160 millioner kroner går til infrastruktur.
Divisjonsdirektør Per Niederbach i Innovasjon Norge understreker at industrien trenger nye, innovative produkter.
– Det er ikke nok å løpe enda fortere på de tradisjonelle områdene, som trykkpapir og konvensjonell papiremballasje. Industrien trenger nye, radikale innovasjoner for å overleve på sikt, sier til forskningsradet.no.
Få investeringsobjekter
Kommunikasjonsansvarlig Rune Sævik i Investinor, som skal forvalte den største potten av tiltakspakken (500 millioner kroner), understreker at dette ikke er rene støttemidler, men venturekapital som er beregnet for oppskalering-/kommersialiseringsfasen, etter rene kommersielle vurderinger. Men det kan ta tid å finne de riktige investeringsobjektene.
– Vi er i ferd med å kartlegge dette markedet. Men slik det ser ut i dag, synes det som at det er litt tynt med investeringsobjekter. Generelt kan det se ut som om skogindustrien har vært litt for dårlige til å drive med grunnleggende FoU, med noen få, lysende unntak, sier han til forskningsradet.no.
Sævik etterlyser også medinvestorer.
– Selv om dette er øremerkede, statlige midler, er det et EØS-krav at vi har med andre kommersielle investorer. Men interessen for skogindustrien i investormiljøene har dessverre vært laber de siste årene, kommenterer han.
Tror det er mulig
Som en følge av de øremerkede midlene, har Investinor nettopp ansatt Stig Andersen som investeringsdirektør. Andersen, som har en doktorgrad i skogøkonomi fra UMB, kjenner denne industrien svært godt. Han bekrefter at skogindustrien i dag er en tilnærmet «død» bransje for investorer.
– Dette ser vi også i våre naboland og i det øvrige Europa. Men det kan endres, ellers hadde jeg ikke tatt på meg denne oppgaven i Investinor, sier Andersen.
Han påpeker at industrien har en viktig utfordring i å gjøre seg attraktiv igjen for investorene.
– Da hjelper det ikke med luftige tanker og planer om nye, fantastiske produkter, presentert på powerpointpresentasjoner. Der er det bare en ting som gjelder: At industrien er lønnsom, og sørger for inntjening, fastslår Andersen til forskningsradet.no.
