Hageavfall kan spre plantesjukdommer

– De kan føre til sjukdom på naturlig vegetasjon, sier forskere ved Bioforsk Plantehelse. De viser til at det hvert åroppdages nye plantesjukdommer her i landet. Sjukdomsorganismer som følger med importerte planter kan i verste fall spres ut i naturen og gjøre skade på vegetasjonen.

De siste årene har forskerne ved Bioforsk Plantehelse funnet døde blåbærplanter, bøk og andre trearter som har vært angrepet av sykdom. Smitten har etter all sannsynlighet kommet fra hager eller grøntanlegg.

–Dette er svært alvorlig, og slik spredning kan hageeiere være med å forhindre, sier Gunn Mari Strømeng og Venche Talgø ved Bioforsk Plantehelse.

Få symptomer

– Beskjæringsavfall fra en frisk hekk sprer ikke sjukdom, men ofte er det vanskelig å vite om plantene er friske. Dumping av hageavfall nær naturlig vegetasjon utgjør derfor en stor risiko for sjukdomsspredning, sier Venche Talgø.

Ikke alle reflekterer over dette. Smittede planter viser ikke nødvendigvis symptomer før de er plantet ut, og man kan tro at de dør av vannmangel eller annet.

– Det kan nemlig gå litt tid fra plantene blir smittet til symptomer utvikles, eller plantene kan ha latente infeksjoner som bare bryter ut under bestemte klima - eller dyrkingsforhold, sier de to forskerne.

Økende plantehandel

Tidligere var det mer vanlig å dele eller bytte til seg planter, men nå er tilbudet og salget av hageplanter stort på grunn av økt kjøpekraft. Mange av plantene i handelen er importert eller dyrket opp fra importerte småplanter.

Gjennom «Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere» er det et strengt regelverk for hva som er lov å innføre av plantemateriale. Import av planter og jord krever et sunnhetssertifikat som er utstedt av produsent etter godkjenning av myndigheter i eksporterende land. Det skal være en forsikring om at plantene er frie for planteskadegjørere som omfattes av plantehelseforskriften.

- Det finnes likevel en rekke eksempler på at alvorlige plantesjukdommer har kommet inn i landet med rododendron, tuja, buksbom og andre planter selv om de kom med sunnhetssertifikater, sier Gunn Mari Strømeng.

Hva kan vi gjøre?

Det mest effektive er å brenne hageavfall som en mistenker kan være smittet av en plantesjukdom. Men det lar seg sjelden gjøre, spesielt ikke i boligområder. Varmkompostering i isolert beholder er et godt alternativ for mindre mengder avfall, sier Venche Talgø.

Kaldkompostering i uisolert binge vil ikke ta knekken på sjukdomsorganismer. Det er lurt å spørre kommunen hvilke retningslinjer som gjelder, og hvilket tilbud de har for fjerning av hageavfall. Forskerne ved Bioforsk Plantehelse mener også kommunene må være seg bevisst ansvaret for å ha tilbud om mottak slik at man kan være trygg for at eventuell smitte ikke blir spredt i naturen. Dette vil også være med på å hindre uønsket spredning av ugras, brunsnegler og andre skadedyr.