Ikke la deg skremme av blomsterfluene

Blomsterfluene er en stor insektfamilie med mange arter. De voksne lever av pollen og nektar og er viktige pollinatorer for mange plantearter, både ville og dyrkede urter, busker og trær.

Larvene hos mange arter elsker bladlus og kan renske et blad for bladlus i løpet av få dager. Andre arter har larver som lever på så forskjellige steder som i ferskvann, fuktig jord, råtehull i trær, råtne planterester, maurturer og humle- og vepsebol.

Disse kan være rovdyr eller ernære seg av dødt organisk materiale. Narsissfluene har for eksempel larver som lever i råtnende blomsterløk.

De voksne blomsterfluene har en bakkropp som er litt flattrykt, og mange arter har et mønster av svarte og gule eller oransje striper, noe som gjør at de kan ligne litt på en liten veps. Noen arter har også sterk behåring på kroppen og rund bakparten, nesten som en liten bie eller humle.

Hageeiere tar dem ofte for å være nettopp veps, bier og humler, og mange er redd dem. Men blomsterfluene er slett ikke farlige for oss, de verken biter eller stikker. Tvert imot er de svært nyttige insekter i hagen og i naturen.

Blomsterfluer ligner på små veps. De flyr imidlertid på en egen måte og står tilnærmet stille i lufta. Foto: Erling Fløistad.

Dobbel nytteeffekt

I følge Artsdatabanken er det registrert 338 blomsterfluearter i Norge. Av disse er 41 arter klassifisert som sterkt truet, 13 er sårbare og 13 er nær truet. De viktigste årsakene er negativ påvirkning på habitatene som følge av menneskeskapte arealendringer i forbindelse med utbygging, landbruk og skogbruk, og forurensning.

Men mange blomsterfluearter har heldigvis livskraftige bestander. I hagene våre kan vi på varme soldager se voksne blomsterfluer i ferd med å lete etter pollen og nektar i blomstene.

- De voksne blomsterfluene har stor betydning som pollinatorer, det vil si at de sørger for at blomstene på mange ville planter og pryd- og nyttevekster blir bestøvet og utvikler frø, frukter og bær. I tillegg lever larvene hos mange av blomsterflueartene av bladlus og kan hjelpe oss med bladlusbekjempelsen i hagen. Mange blomsterfluer har dermed en dobbel nytteeffekt for oss mennesker, opplyser insektforsker Nina Svae Johansen ved Bioforsk Plantehelse i Ås.

Svevefluer

Ifølge Svae Johansen kan de voksne blomsterfluene lett skilles fra humler, bier og veps ved at de har rask og rykkvis flukt.

- De kan til og med fly bakover og til siden. Vingene beveges så raskt at de nesten er usynlige, og de kan stå stille i lufta, for eksempel foran en blomst mens de sannsynligvis vurderer om det er noe godt å hente der eller om de skal fly et annet sted.

På grunn av flygeegenskapene sine kalles blomsterfluene også ”svevefluer” på norsk, “svirrefluer” på dansk og “helikopterfluer” (hoverflies) på engelsk. Den avanserte og raske flyvingen krever mye energi, og dette får blomsterfluene fra karbohydratene i blomsternektaren.

De voksne blomsterfluene har også mye tynnere og lysere summelyd enn veps, bier og humler som durer og brummer av gårde i saktere tempo.

- Ser du nøyere på blomsterfluene, vil du se at de har korte antenner og bare ett par vinger, mens veps, bier og humler har lengre antenner med flere ledd og to par vinger, sier hun.

Navneforvirring

Insektforskeren mener vi bør legge til rette for at blomsterfluene trives i hagen, for eksempel ved å plante sommerblomster og stauder som blomsterfluene liker, eller lage en liten blomstereng. - Blomsterfluene er gode flygere og finner fram til hagen din dersom de synes den er attraktiv, tror Svae Johansen.

- Jeg ser av diskusjoner i diverse hus- og hagefora på internett at mange skriver at de har problemer med blomsterfluer og gir diverse råd om hvordan man blir kvitt dem. Men her er det nok en navneforvirring ute og går. Ut fra innleggene ser det ut til at det som oppleves som et problem på potteplanter antakelig er de bittesmå, gråsvarte hærmyggene og de gulbrune små frukt- og bananfluene - ikke blomsterfluer. Blomsterfluene flyr vanligvis ikke inn i stua. De lever bare ute i hage og hobbyveksthus, og er viktige nyttedyr som vi skal ta vare på, påpeker Svae Johansen.

Gomler i seg bladlus

En art som er viktig både som pollinator og som bladluspredator er dobbeltbåndet blomsterflue, Episyrphus balteatus. Den er vanlig i hagene våre, og liker seg særlig godt i gress- og blomsterenger.

Mens de voksne dobbeltbåndede blomsterfluene er aktive om dagen, jakter og angriper larvene deres bladlus om natta. De har et par kraftige munnkroker som de griper tak i bladlusa med. Deretter suger de ut innmaten av den og etterlater bare et tomt bladlusskinn.

Blomsterfluelarven kan spise 200-500 bladlus i løpet av larveperioden, avhengig av bladlusart og bladlustetthet. De tar dermed godt for seg i bladluskolonien.