Plastdekke på golfbanen kan gi tidligere sesongstart

Plast eller annet vinterdekke på golfgreenen kan hindre vinterskader og gi tidligere sesongstart. Isbrann og overvintringsskader er et problem for golfbaner i Norden, og forskere har undersøkt ulike tiltak for at golfgraset skal takle vinteren bedre.

- Tre år med utprøving av ulike typer vinterdekke i Norge, Sverige og Finland ga overbevisende resultater, sier forsker Agnar Kvalbein i Bioforsk. I sju av ni forsøk ga det en svært positiv effekt i form av bedre overvintring. Men dekking er mye arbeid, og det er fremdeles tvil om det er lønnsomt å dekke greenene om høsten.

- I tillegg ga bruk av plast minst to uker tidligere sesongstart, sier Kvalbein. I noen tilfeller var forskjellene enda større. Andre viktige tiltak er riktig gjødsling om høsten, samt å bruke grassorter som takler en norsk eller nordisk vinter.

Forskningsprosjekt
Golfgreenen skal være fin, grønn og spillbar tidlig på våren. Med tettvokst og kortklipt gras ned til 3,5 millimeter er det en utfordring i vinterland som Norge. En undersøkelse viser at over 70 prosent av golfbanene i Norden har vinterskader, noe som betyr utsatt sesongstart, redusert inntjening og store kostnader med reetablering.

Overvintringsskader og effekten av ulike tiltak var temaet under et internasjonalt seminar i Gjøvik tidligere i november. Her møttes forskere, greenkeepere og andre fra næringen for å diskutere resultatene fra forskningsprosjektet «Turfgrass winter survival in a changing climate (2011 – 2014)». Det har gått i regi av Bioforsk med finansiering av Forskningsrådet og STERF (Scandinavian Turfgrass and Environment Research Foundation).

Internasjonalt samarbeid
- Golfgreenforskning er et forholdsvis nytt område i Norge, men vi har et tett samarbeid med andre land. Spesielt i Norden gjennom STERF, som er grunnlagt av de nordiske golfforbundene. Målet er å skaffe og spre ny kunnskap innen den nordiske golfsektoren, sier Agnar Kvalbein. Selv tilhører han Bioforsk sin forskningsgruppe innen golfgras og grøntanlegg, som var vertskap for seminaret.

- Vi jobber veldig internasjonalt, og deltakelsen på Gjøvik er et godt bilde på samarbeidet, mener Kvalbein. Av nærmere 60 deltakere kom de fleste fra andre nordiske land, med hele 10 fra Island. Andre europeiske land, samt USA og Canada var også godt representert.

Krevende tildekking
Både USA og Canada har erfaring med tildekking av greener gjennom vinteren. En utfordring er å ha lufting for å hindre kvelning av graset. I tillegg må en ha tette kanter for at vann ikke skal slippe inn.

- Sjøl om tildekking gir gode resultater, blir det neppe noe alle kommer til å gjøre, mener Kvalbein. Det er ressurskrevende og tildekkingen må gjøres svært nøyaktig. I tillegg er det store arealer, da en 18 hulls bane har cirka 10 dekar greener. Men for entusiaster som vil ha god overvintring og tidlig sesongåpning, kan tildekking være en god metode i de områdene i Norden som ofte opplever isdekke, sier Kvalbein.

Dekke forsøkene ble gjort ved Miklagard golf nord for Oslo, Sundsvall i Sverige og Oulu i Finland. De to sistnevnte ligger lengre nord, men alle har utfordrende vinterklima, sier Kvalbein. Det ble prøvd ulike typer dekke fra november til april. Aller best resultat ble det ved bruk av semipermeabel duk som holder vann ute, men slipper gass gjennom.

Isdekke og grasarter
Isdekke eller såkalt isbrann er den største utfordringen for golfgreenen om vinteren. Det er mange tanker og noen myter om hva som egentlig skjer når graset på en plen dør under isen. Her fikk deltakerne en grundig innføring om mekanismene og plantenes fysiologi fra Michelle DaCosta fra University of Massachusetts, samt professor og nestor Bjarni Gudleifsson fra landbruksuniversitetet på Island. Valg av grasarter og de beste sortene har stor betydning for hvordan greenen overlever vinteren. Trygve S. Aamlid fra Bioforsk presenterte nye resultater av den sortstestingen som foregår på flere steder i Norden.

Agnar Kvalbein mener golfbransjen står for mye av den faglige utviklingen innen gras til grøntanlegg. Det er mindre interesse for å utvikle plensektoren, fotball inkludert.

Samtidig er mange av problemstillingene med overvintring felles med grasproduksjon innen jordbruket, påpeker Kvalbein. Derfor var to grovfôrforskere, som har arbeidet mye med disse utfordringene, invitert til seminaret. (Se egen sak).

Herding og avherding
Det er ikke bare plantenes gener som bestemmer vinteroverlevelsen. Om høsten blir plantene herdet av lave temperaturer. Herding er en indre prosess som gjør cellene i stand til å tåle både frysing og snømugg. En stor del av dette forskningsprosjektet har undersøkt hva som påvirker denne herdingen og hvor lenge den varer når temperaturen stiger i en mildværsperiode.

Prosjektleder Tatsiana Espevig og Mats Höglind kunne legge fram resultater som blant annet viste hvorfor tunrapp så ofte dør om vinteren. Den er en mester til å starte veksten raskt, og det er ikke noen fordel i et varierende vinterklima.