Markerte et kvart århundre med Våtromsnormen
150 påmeldte arkitekter, rådgivere, utbyggere, entreprenører, utførende håndverkere og takstmenn feiret onsdag Våtromsnormens 25-årsjubileum på Ullevaal i Oslo.
‒ Vi håpet på 150, og vi nådde 150, så det må vi være fornøyde med, sier fagsjef Bjørn Grimsrud i Fagrommet for våtrom (FFV) til Byggeindustrien.
Byggebransjens våtromsnorm administreres av FFV, som i samarbeid med SINTEF utarbeider og oppdaterer Våtromsnormens løsningsråd for bygging av våtrom i tråd med regelverk, produkter, verktøy og oppdatert kunnskap på feltet.
‒ Våtromsnormen ble jo født ferdig, eller delvis ferdig, men den har blitt forbedret hele tiden gjennom 25 år. Anvisningene for hvordan man bygger bad har blitt revidert kontinuerlig siden 1994, for eksempel hvordan man bør bygge sluk, hvordan man skal gjøre det med rørnett, membran og så videre, sier forskningsleder Lars-Erik Fiskum ved Vannskadekontoret i SINTEF.
‒ Et av de viktigste temaene for oss er å hele tiden holde Våtromsnormen oppdatert slik at den til enhver tid er et ryddig og godt oppslagsverk for både de som skal prosjektere og utføre våtrom, supplerer Grimsrud.
Fiskum og Grimsrud ønsket velkommen til jubileumsmarkeringen, og ledet en rekke talere og de omtrent 150 gjestene gjennom dagen.
Relevant jubilant
Først på scenen var Ole Øyvind Moen i Multiconsult, som delte sine erfaringer og betraktninger fra mer enn 30 år som fagmann og fagkyndig meddommer i retten. Seniorkonsulent innen rørleggerfaget og første formann i Fagrådet for våtrom, Ole Larmerud, fortalte om både opptakten og den endelige utgivelsen av den første versjonen av Byggebransjens våtromsnorm 17. november 1994.
– Det skjedde i de dager, da utviklingen var på sitt høyeste i bransjen, proklamerte Larmerud, før han delte historien om både unnfangelsen og fødselen til Våtromsnormen.
Mye har også skjedd innen bygging av våtrom på de 25 årene som Våtromsnormen har vært i bruk.
‒ For 20-30 år siden stod folk gjerne i badekaret da de dusjet. Nå skal alle stå på gulvet, påpeker Bjørn Grimsrud overfor Byggeindustrien.
‒ Det betyr at vi må tenke basseng og mer til når vi bygger våtrom i dag, legger Lars-Erik Fiskum til.
Gir svar
Badet er gjerne det dyreste og mest kompliserte rommet i en vanlig bolig. Ifølge takstmann Arne Hansen i VTB Vinger Takst og Byggvurdering svarer likevel mange entreprenører at de ikke forholder seg til Våtromsnormen.
Av entreprenører Hansen har snakket med, hører han gjerne at:
- Våtromsnormen er for dyr og omfattende å følge
- Det er bare en norm, og dermed frivillig å følge
- De forholder seg heller til Byggteknisk forskrift
– I ytelseskravene til Byggteknisk forskrift er det ikke tegnet så mye som en slukring. Og hvor finner vi det? spurte Hansen forsamlingen.
Svaret på det er Byggebransjens våtromsnorm.
