- Utdatert jordskjelvkart koster byggenæringen mange millioner

Norge har primært fire områder som trues av jordskjelv, men det norske jordskjelvsoneringskartet er nesten 20 år gammelt, og for Svalbard eksisterer det ikke en gang noe kart.

Tre geologiske mekanismer truer Norge på jordskjelvfronten.

Én er den midatlantiske ryggen som en gang i tiden skapte Island. Aktiviteten i dette riftområdet kan ramme Svalbard kraftig. I 2008 ble Svalbard rammet av et jordskjelv som målte 6,3 på Richters skala.

Den andre hovedkilden til jordskjelv i Norge er at landet på Vestlandet og i Nordland fremdeles hever seg med omtrent én centimeter i året etter istiden, og dette gir spenninger i grunnen.

Den tredje jordskjelvmekanismen i Norge er såkalte «failed grabens». Disse finner vi i Nordsjøen hvor oljefeltene ligger og i Oslo-regionen. Dette er soner hvor jordskorpen en gang i tiden prøvde å sprekke opp uten at det ble deling av kontinentet. Dette har resultert i en svakhet i jordskorpen hvor det lettere kan skje skjelv igjen, som det gjorde i 1904 da et skjelv med en Richter-styrke på 5,4 traff Oslo.

– I tillegg er geologien i Oslo-området er slik at man får forsterkningseffekter. Det er flere områder med ustabil grunn, alunskifer som kan svelle og store områder med kvikkleire, forteller administrerende direktør Anne Strømmen Lycke i geofysikkinstituttet NORSAR.

– Svært kritikkverdig

NORSAR jobber for å oppdatere kartmaterialet rundt jordskjelv i Norge med mål om å oppdatere standarden som ligger som grunnlag or dimensjonering av bygg og anlegg i Norge og på Svalbard.

– Jordskjelv er ikke lett å forutsi, men man kan si noe om statistisk sannsynlighet, og man vet at der det har skjedd før, vil det kunne skje igjen, sier Lycke.

Den kommende katastrofefilmen «Skjelvet» er basert på en NORSAR-artikkel på geofysikkinstituttets nettside jordskjelv.no fra 2004 som drøfter faren for nye store skjelv i Oslo. Denne artikkelen konkluderer med at det er svært sannsynlig.

Hvis et nytt storskjelv skulle ramme hovedstaden, er det spesielt noen bygg som er utsatte.

– Norske bygninger bygget etter 2005 skal tåle jordskjelv opp til 6,5 på Richters skala, men bygninger og offentlig infrastruktur fra før 2005 har ingen krav til jordskjelvsikring, og risikoen ved disse er derfor uavklart. Hvis vi får et kraftig jordskjelv på styrke 5,5 til 6,5 vil vi dessverre risikere at mange bygg og anlegg i Norge ikke tåler belastningene av rystelsene, sier administrerende direktør Liv Kari Skudal Hansteen til Byggeindustrien.

Hansteen trekker spesielt frem bygninger med mellom tre og ti etasjer og pelefundamenterte bygg som spesielt sårbare. Fasadeelementer i glass, betong og tegl, samt gavlvegger og overheng trekkes frem av RIF-direktøren som spesielt farlige for mennesker nede på gaten med tanke på fallende elementer.

– RIF mener at det er svært viktig at samfunnskritiske bygninger og infrastruktur i risikoutsatte områder vurderes og eventuelt sikres mot jordskjelv. RIF påpekte dette overfor myndighetene allerede i 2009, og vi mener derfor det er sterkt kritikkverdig at myndighetene ikke tar ansvar for dette, sier hun.

– Utdatert beslutningsgrunnlag

NORSAR-direktør Anne Strømmen Lycke påpeker at det norske jordskjelvsoneringskartet stammer fra 1999, og at det er mangelfullt for å dimensjonere dagens bygg og infrastruktur for den reelle jordskjelvfaren. Dette gamle kartet er grunnlag for den nye europeiske forskriften Eurokode 8, som må brukes i alle områder i Norge, og som gjør jordskjelv til dimensjonerende last i mange områder.

– Her er det veldig sannsynlig at vi kan spare bygg og anlegg for mange millioner kroner, men kartleggingen trenger sponsorer, og det er ingen institusjon som eier jordskjelvfare i Norge. Vi mener at skadepotensialet er mindre enn det som regelverket legger til grunn i dag, og resultatet er at vi overdimensjonerer fordi vi har et utdatert beslutningsgrunnlag, sier Lycke.

Tidlig mandag morgen denne uken gikk et jordskjelv med styrke 4,9 på Richters skala 209 kilometer vest-sørvest for Svalbard, ifølge National Earthquake Information Center. For Svalbard eksisterer ingen jordskjelvsonekart i det hele tatt.

– Det betyr at vurdering av jordskjelvrisiko gjøres fra case til case, hvis det i det hele tatt gjøres. Dette gjelder både vurderinger som er basis for dimensjonering og arealplanlegging, og for å planlegge beredskapstiltak, og det synes vi er ganske dumt, sier Lycke.