Ø.M. Fjeld-sjefens atypiske bakgrunn har en naturlig forklaring

– For bransjen vår er jeg nok litt atypisk ved at jeg har bakgrunn som naturforvalter med samfunnsplanlegging, vedgår Ole Johan Krog.

60-åringen har gjennom flere år i næringen sikret seg både den nødvendige kursingen og erfaringen for å lede en entreprenørvirksomhet, men grunnutdanningen hans er innen natur- og miljøforvaltning.

Lidenskapen for det grønne rundt ham er noe Krog har hatt med seg helt fra oppveksten på gård i Aurskog.

– Jeg er nest yngst i en søskenflokk på fire, og jeg lærte mye – ikke minst av min far – om naturforvaltning, naturbruk, jakt og fiske. Da ble jo min naturlige utdanningsvei innenfor natur- og miljøvern. Dette er noe jeg alltid har brent for, og det kommer jo godt med nå som bransjen vår har så sterkt fokus på miljø, gjenbruk, klimagassutslipp og naturbruk, forteller Krog.

Alle veier leder til...

Romerike er både hans barndoms og yrkeslivs rike, og det er også i disse trakter Krog tar imot Byggeindustrien, på Ø.M. Fjelds regionskontor utenfor Jessheim. Den påtroppende konsernsjefen folder hendene over kaffekoppen, og en blåsvart tommelfinger faller til ro på toppen av hanken.

60-åringen er ikke redd for å ta i et tak, men som venstretommelen også kan vitne om, er han ingen finsnekker.

– Nei, jeg driver og snekrer litt hjemme, og så drev jeg med listing, som ikke er min sterkeste side, ler Krog.

Han er også i prosessen med å bygge nytt hus på Fjellfoten i Nes. Det blir ikke lange flytteveien, hverken fra det gamle huset, nå med noen nye lister på plass, på Bodding, eller for den sags skyld fra barndommens gårdsbruk, som storebror Nils Halvor fortsatt driver.

Samtidig gjør Krog seg klar til å flytte ut til Ø.M. Fjelds hovedkontor på Kongsvinger når han nå tar over konsernsjefposten etter Kjell Bjarte Kvinge, som har ledet entreprenørkonsernet siden 2011.

– Styret har brukt litt tid på å vurdere meg som kandidat, og jeg har også vært gjennom en ekstern vurdering, så jeg var jo forberedt på at dette kunne skje, men jeg må innrømme at gleden var stor da jeg ble pekt ut som Kjell Bjartes etterfølger. Dette er et familieeid konsern, og jeg er opptatt av å fortsette den gode forvaltningen av konsernet og av det gode omdømmet vi har. Samtidig ligger det nye utfordringer foran oss som vi må håndtere, sier Krog.

Som god Krog skal bli

Man må tidlig krøkes når man vokser opp på gård. Før de la ned melkeproduksjonen på midten av 70-tallet, hjalp den unge Krog til med å passe og melke kyr, og senere var det alltid noe som måtte gjøres på gården og i skogene rundt.

– Det er mange forpliktelser på en gård, og vi hjalp jo til. Vi hadde kuer frem til 1975, og jeg husker dem godt. Vi malte låvene og bua, og var mye med ut i skogen. Vi var med og plantet skog, men vi fikk ikke bruke motorsag før vi ble eldre. Men jakt begynte vi vel med nede i tolvårsalderen, forteller Krog.

Med hagle i hånd lærte den unge Krog raskt å bli glad i skogen, i dyrene han jaktet på og i fiskevann og -elver.

– Vi har jo bygget ut landet vårt bit for bit, og jeg var opptatt av å beskytte naturen. Samtidig var jeg veldig opptatt av at naturen også må brukes og forvaltes på riktig måte. Hvis naturvern skal vinne frem, er det viktig at vi klarer å prioritere de riktige sakene. Hvis alt skal være like viktig, blir alt like uviktig, sier Krog.

På innsiden

Bondesønnen fra Aurskog dro rett fra naturfaglinja på Bjørkelangen videregående skole til Telemark Distrikthøyskole og studier for naturforvaltning og samfunnsplanlegging da tiden kom for høyere utdanning. Krog forteller at det aldri var aktuelt for ham å gå aktivistruten som mange miljøvernere velger.

– Nei, det har ikke vært min vei å gå. Jeg tenkte egentlig at min største påvirkningsmulighet lå i forvaltningen og ikke i å stå på utsiden og rope, sier han.

Først i miljøvernavdelingen i Fylkesmannen i Oslo og Akershus, deretter som miljøombud i Skedsmo og Nedre Romerike og så som miljøvernsjef og senere teknisk sjef i Nes kommune, har Krog også fått mye lokal påvirkningskraft fra innsiden.

– Med gode argumenter og gode resonnementer følte jeg at jeg fikk bra gjennomslag, selv om det selvfølgelig alltid er politikerne som tar beslutningene som vi i administrasjonen skal gjennomføre. Det er klart at det var en del vedtak som jeg har vært uenig i, men når du jobber i forvaltningen, er jobben din å gjennomføre det politiske flertallets vilje. Og så en dag var det noen som kom og sa til meg: Du skulle jo vært i det private næringsliv! Og jeg kjente jo at jeg kanskje hadde en del å tilføre bransjen, sier Krog.

På byggherresiden

Som prosjektutvikler for Conceptor Eiendomsutvikling fikk Krog ansvar for å utvikle eiendomsutviklerens skandinaviske handelsparker, altså store grensehandelsparker som Chalottenberg, Strömstad og Töcksfors. Etter å ha jobbet lokalt i alle år, begynte Krog nå for alvor å samle opp kjøremil og grensepasseringer.

– Jeg hater å stå i kø, så da måtte jeg kjøre ut før morgenrushet og hjem igjen i god tid etter fem. Det ble lange dager, og det funket veldig bra i en periode, men så har jeg også fire barn. Og så kom muligheten til å jobbe litt nærmere hjemmet igjen, mitt første kontaktpunkt inn mot Ø.M. Fjeld. Jeg kjente Tor Fjeld – senior – fra tiden min i Nes kommune, og jeg takket ja til å jobbe for ham som prosjektutvikler. Men så ble jeg tilbudt rollen som daglig leder i Bakke. Jeg savnet det å være leder fra da jeg var teknisk sjef og assisterende rådmann i Nes kommune, så da ble det Bakkegruppen i stedet, forteller Krog.

Etter to år med småhusbygging og effektivisering av driften, tok Ø.M. Fjeld kontakt igjen med tilbud om regionlederjobben for Romerike.

– Jeg hadde egentlig tenkt at jeg skulle bli hos Morthen Bakke, men i og med at det var Ø.M. Fjeld, takket jeg ja igjen. Så da har jeg vært på entreprenørsiden siden da, summerer den påtroppende Ø.M. Fjeld-sjefen.

På riktig side

Nesten ti år etter at han kunne tre inn i entreprenørenes rekker, kjenner Krog seg sikker på at han er på riktig sted. Han mener også hele byggenæringen er på et godt sted med tanke på bruken av naturen.

– Som entreprenører skal vi være opptatt av det å bruke natur, bruke minst mulig og bevare mest mulig der vi skal bygge ut, og ikke minst gjenvinne natur der det er mulig. Jeg ser jo at mye av det som jeg argumenterte med den gangen jeg jobbet som miljøvernleder og miljøombud i fylkeskommunen og kommunen, er ting som for alvor diskuteres nå, sier Krog.

Man kommer heller ikke unna at byggenæringen er inne i en vanskelig tid.

Den nye Ø.M. Fjeld-sjefen er klar for tøffe tak på veien tilbake til bedre tider. Det har han også lyktes med før.

– 2018 ble et tøft år for oss her i Romerike-regionen. Vi hadde over flere år hatt veldig fokus på å øke omsetningen, og dro på oss noen prosjekter hvor ting ikke var helt avklart på forhånd. Det gjorde at et par av prosjektene ble ganske krevende, og vi endte opp med å tape penger. Styret og konsernledelsen bidro til en ordentlig gjennomgang for å lære av feilene, og allerede året etter hadde vi snudd skuta. Da pandemien brått bremset aktivitetsnivået rundt Gardermoen i 2020, ble en av løsningene å snu oss tyngre over mot ROT-markedet. Dette var viktig for å dekke opp noe av bortfallet på leilighetsprosjekter, og har vist seg å være et av flere avgjørende grep for virksomheten vår her i Romerike, forteller Krog, som har skapt seg et velfortjent rykte som en mann med både sterk vilje og evne til endring og handling.

Nå ser han frem til å lede hele Ø.M. Fjeld inn i en ny oppgangsperiode for bransjen.

– Det er ingen tvil om at vi er i et tøft marked nå. Men Ø.M. Fjeld-konsernet er en solid og velfungerende organisasjon med mange dyktige medarbeidere. Flere av våre ni regionselskaper klarer seg helt fint i situasjonen, mens andre opplever større utfordringer i markedet. Nå blir det viktig å skaffe jobber på riktig grunnlag for oss og gjennomføre dem på en god måte. Først og fremst må vi sikre at vi klarer å beholde nøkkelpersonell i bedriften, for markedet kommer tilbake. Spørsmålet er bare når, sier Krog.

– Men jobbene er få og konkurransen er tøff, så vi må være skjerpet i alle ledd, understreker han.

På jakt

Selv har Krog nylig blitt skjerpet i minst ett ledd, nemlig et utslitt kneledd som fotball og fjellturer hadde tatt knekken på. Med litt stål i beina blir det også lettere å komme seg ut i naturen han er så glad i, om det er for fluefisket, jakta eller bare for å se på fuglene.

– Jeg har vært hobbyornitolog i mange år, og søndagsturen med ungene da de var små, bar ofte ut i våtmarksområdene for å se på fugler. Ellers har vi den årlige rypejakta, skogsfugljakta og elgjakta, selv om rypejakta ble avlyst i fjor, og elgjakta droppet jeg nå for første gang på 43-44 år på grunn av elgbestanden i Aurskog, som er mye mindre enn den har vært. Dessuten har jeg vært så heldig at jeg har fått skutt mine storokser, så trofeer trenger jeg ikke flere av, forteller han.

Hvis geværet får hvilt seg litt, blir det kanskje litt mer tid til overs til fluefiskestanga. Sammen med storebror Nils Halvor har det blitt mange turer opp gjennom det som nå ligger på rundt et halvt århundre med jakt og fiske. Konkurransen er fortsatt skarp, og yngstemann Krog er påpasselig med å nevne at han sitter på hele to lokale titler i maraton-isfiske som broren ikke har tatt.

– Det har alltid ligget et kraftig konkurranse-instinkt der, ja, ler Krog.

Det ligger nok litt i hans natur.

Denne artikkelen ble først publisert i papirutgaven av Byggeindustrien.