Slik er Lærdal en uke etter brannen
En drøy uke etter den enorme brannen på Lærdalsøyri henger fortsatt eimen av brann i lufta og de synlige sårene er fortsatt i aller høyeste grad tilstede.
Det første som slår en etter å ha kjørt kolonne over Hemsedalsfjellet i snøføyka og nærmer seg Lærdal, er hvor mye bedre dette kunne gått dersom vinterværet hadde bitt seg fast lenger ned i dalen. Her er det mer som minner om høst eller vår enn vinter.
Så kommer man til området rundt trafostasjonen langs veien inn til tettstedet og brannens herjinger blir veldig synlige.
Veien er veldig kort fra den eldste delen av Lærdalsøyri til brannområdene. Det slår en hvor nært dette var fra å bli en enda større katastrofe, noe det utvilsomt hadde blitt dersom den mest verneverdige delen hadde blitt berørt av brannen. En del som ikke har forandret seg på over hundre år.
Men man glemmer fort disse tankene når man kommer inn i området som er mest berørt av brannen. Nedbrente hus med bare grunnmuren igjen dukker opp spredt mellom hus som har mer eller mindre ingen skader. Da forstår man hvor vilkårlig denne storbrannen har vært.
Flere av innbyggerne forteller om en brann som ble regissert av vinden, somførte kjempeglør gjennom lufta. I gresset ser man spredte svimerker her og der, og hekker som er vekselsvis vinterbare og svidde.
En av mange på tettstedet som mistet mye i brannen er Oddgeir Havnen. Hans fire etasjer store gamle apotekergård har brent helt ned til grunnen. Maskinentreprenøren forteller at de konsentrerte seg om å flytte en bil fra og slukke en brann i garasjen. Det var der den første brannen hadde tatt tak, og det så ut som om selve huset skulle bli spart.
Så snudde vinden, som fortsatt var like sterk en uke senere, og forandret alt. Det eneste som er til å kjenne igjen fra huset på branntomten er en safe, et par varmtvannsbeholdere og noen motorsykkelblader som på mirakuløst vis har overlevd brannen.
Deler av Lærdal minner veldig om bildene man ser fra en krigssone, og det er nesten ikke til å tro at det ikke gikk tapt menneskeliv her forrige lørdag. Det må være en trøst oppe i alt, for, som Havnen sier, det hadde neppe vært tilfellet dersom brannen hadde startet et par timer senere.
