Slik overvåkes de mulige naturkatastrofene som truer Norge

Et jordskjelv som måler 6,5 på Richters skala, inntreffer på Øygarden-forkastningen utenfor Bergen. Norges nest største by, med en befolkning på omtrent 280.000 innbyggere, rammes uten forvarsel, og skjelvet utløser i tillegg en rekke skred og steinsprang i området som fører til enda større ødeleggelser.

I overkant av 300 mennesker mister livet i katastrofen.

Dette jordskjelvet er kun et tenkt scenario. Ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps (DSB) analyser av krisescenarier fra 2019, har en slik hendelse en antatt returperiode på mellom 5.000 og 10.000 år. Det er dermed kun en tre prosents sannsynlighet for at det skjer i løpet av 100 år. Det er kanskje usannsynlig at det skjer, men det er ikke utenkelig.

‒ Utgangspunktet for DSBs krisescenarioer er sjeldne men svært alvorlige hendelser med store konsekvenser for samfunnet, som krever ekstraordinær håndtering på tvers av ansvarsområder, sier DSB-seksjonssjef Ragnhild Aalstad.

‒ Krisescenarioene viser konkrete men tenkte utfordringsbilder, som ulike myndigheter og andre kan bygge videre på i sitt samfunnssikkerhetsarbeid, sier hun.

Hun møter Byggeindustrien med god distanse, utendørs og i gangavstand fra eget hjemmekontor i Oslo i stedet for i DSB-kontorene i Tønsberg. Krisescenario 05.1 «Pandemi i Norge» er tross alt i full utfoldelse.

‒ Pandemiscenariet i analysen handlet om en ren influensapandemi, og ikke en ny type sykdom som Covid-19 viser seg å være, men vi ser at vi har truffet relativt bra på konsekvensbildet. Vi ser også at det er en del konsekvenser som vi ikke så rekkevidden av da analysen ble gjort. Dagens situasjon gir oss grunn til å se litt nærmere på analysene våre og vurdere om vi faktisk har tatt tilstrekkelig høyde for ringvirkningene, sier Aalstad.

Last ned hele DSB-rapporten her.

Ikke forberedt

I 2019 ble pandemiscenariet vurdert til å ha en én til to prosents sannsynlighet i løpet av et år, eller 75 prosent over en 100-årsperiode. DSB beskrev sannsynligheten som høy. Koronaviruset har blant annet vist oss at selv om man har forutsett en uønsket hendelse, er det slett ikke sikkert man er tilstrekkelig forberedt.

Jordskjelvscenariet er nok også et slikt tilfelle.

‒ Vi må være forberedt på jordskjelv i Norge, men vi er faktisk ikke godt nok forberedt. Det er ingen som eier problemet, og det er heller ingen som gjør noe med det, sier Anne Strømmen Lycke, administrerende direktør i NORSAR.

NORSAR ble opprettet i 1968 primært for å lytte etter atomprøvesprengninger. Ti minutter etter at en eksplosjon går av i Nord-Korea, plukker stiftelsens lyttestasjoner i Norge opp lydbølgene i bakken, og tid, sted og styrke på eksplosjonen fastslås. Disse dager er jordskjelvovervåkning likevel den mest sentrale oppgaven til forskningsstiftelsen på Kjeller.

‒ Vi har 45 stykker her som lytter til jorden, og som frembringer kunnskap om hvordan og hvorfor den skjelver, forteller Lycke.

Hvis det tenkte jordskjelvet utenfor Bergen skulle inntreffe, er det NORSARs seismologer som ville visst om det først.

Skjelvet

Omtrent umiddelbart etter at de første skjelvingene gjør seg gjeldende på den aktive Øygården-forkastningen, registreres rystelsene på en av NORSARs lyttestasjoner. Den nærmesteer en lyttestasjon etablert i forbindelse med byggingen av CO2-lagringsanlegget i området. Lydbølgene beveger seg gjennom bakken i en hastighet på mellom 600 og 800 meter i sekundet, og i løpet av få minutter har NORSAR fått data om det samme skjelvet fra totalt rundt seks lyttestasjoner med mange instrumenter hver i hele Norge.

I stasjonene gjøres analoge signaler digitale, og i løpet av omtrent et halvt minutt er de logget og prosessert. Oftest stopper prosessen her, med at uviktige hendelser lukes ut i den automatiske prosesseringen. Hvis signalene derimot ikke lukes ut her, går alarmen.

– Da ringer telefonen til den hos oss som står øverst på listen i vaktlaget, og de spretter opp for å se nærmere på det, forteller Lycke.

Overfor gangen for hverandre i stiftelsens kontorer på Kjeller, sitter Morten Sickel og Berit Paulsen på hvert sitt cellekontor med hver sine sett av kurver, bølger og tall på skjermene. Akkurat i dag avslører ikke skjermene hos forskningsstiftelsen noen stor dramatikk i jordskorpen. I Oppland har det nettopp gått et lite skjelv; kun 1,4 på Richters skala og ikke en gang merkbart for mennesker.

Det svake skjelvet inntraff helt i utkanten av Oslo-feltet, et svakt punkt i jordskorpen under hovedstadsområdet. I 1904 gikk det et skjelv i dette feltet som målte 5,4 på Richters skala. Hvis noe lignende skulle skje igjen, kunne konsekvensene være store.

– Oslo har forandret seg betydelig på de 100 årene, med mer befolkning, mer infrastruktur, tunnelsystemer og med langt større verdier i spill. Oslo har også en berggrunn som gir forsterkningseffekter, blant annet med kvikkleire under hele Alna. På Frogner har vi mange gamle mursteinsbygg, som er det verste man har i et jordskjelv, og under dem er det alunskifer i grunnen, som vi vet skjelver mer enn mange andre bergarter, sier Lycke.

Kort varsel

Hvis alarmen gikk for et kraftig skjelv i en tett befolket by i Norge i dag, ville varselet kommet med en bølge av ødeleggelse hakk i hel.

– Alle jordskjelvforskere i hele verden jobber for å kartlegge og prøve å se early warnings. Der vi er nå, dreier det seg fremdeles om sekunder, og ikke timer, slik som vi ønsker. Men all tidlig advarsel er av verdi. Når vi skal få folk ut av husene sine slik at de ikke raser i hodet på dem, da er et halvt minutt eller ett minutt også av stor verdi, understreker Lycke.

Byggene vi oppholder oss i, kan i mange tilfeller være et spørsmål om liv eller død hvis et kraftig jordskjelv inntreffer. I DSBs krisescenario i Bergen regner man med at 30 gamle murgårder med omtrent 16 mennesker i hvert hus vil rase. Bygninger som er bygget etter 2005 er dimensjonert for å tåle jordskjelv med styrke opp til 6,5 på Richters skala, men det finnes ingen oversikt over hvilke kritiske bygg i Norge som ikke er dimensjonert for å stå imot jordskjelv.

‒ Jordskjelv er noe vi bør tenke på. Det er en guffen variant av bekymring, fordi man må ha med seg dette med sannsynlighet. Det er lav sannsynlighet for at det kommer i morgen, men skadepotensialet er kjempestort. Det er en vanskelig ting å forholde seg til, sier Lycke.

Styrtregn og skred

En natt i oktober utløser anleggsarbeid på Øvre Bakklandet i Trondheim et lite kvikkleireskred. Omtrent 2.000 fastboende i området evakueres før et langt større skred går neste natt, noe som får omtrent tre millioner kubikkmeter leire til å rase ut i Nidelva og skape en flodbølge. Faren for dette tenkte krisescenariet, 4.2 «Kvikkleireskred i by», anses heldigvis som svært lav i DSBs analyse.

Trondheim har flere store og tett bebygde kvikkleiresoner på et grunnfjell som skråner ned mot Trondheimsfjorden. Jordskred og leirskred skjer hvert eneste år i Norge, og kan blant annet forårsakes av store nedbørsmengder og flom, kraftig snøsmelting eller menneskelige inngrep som for eksempel grave- eller sprengningsarbeid.

I Trondheim har man gjort tiltak for å sikre leiregrunnen på Øvre Bakklandet mot erosjon fra Nidelva, og byggeaktiviteten kontrolleres og dimensjoneres med tanke på grunnforholdene. Men det er ikke gitt at de samme forholdsreglene holder i all overskuelig fremtid. Klimaet er allerede i dramatisk endring, og økte nedbørsmengder og hyppigere styrtregn kan belaste tidligere stabile områder både til og forbi bristepunktet.

30. juli 2019 skiftet været brått fra strålende sol til torden, lyn og styrtregn i Jølster i Sogn og Fjordane. Regnet var svært konsentrert og intensivt over et lite geografisk område, og de lokale nedbørsmassene utløste flere store jordskred hvor man ikke kjente til at det hadde gått skred tidligere. Landskap, bygninger og infrastruktur ble ødelagt, og én person mistet livet i flommen. Dette var ikke et tenkt scenario, men en faktisk katastrofe.

Etter Jølster opprettet Meteorologisk Institutt et eget styrtregnvarsel.

– Her så vi konsekvensene av å få veldig store mengder nedbør på små områder over kort tid. For det første var det veldig vanskelig for oss å varsle dette, og vi skjønte at vi trengte en ny metodikk, sier Bård Fjukstad, værvarslingsdirektør i Meteorologisk institutt, til Byggeindustrien.

Var været

Siden 1900 har nedbørsmengdene i Norge økt med 20 prosent, og de kommer til å øke med ytterligere ti til 20 prosent mot slutten av århundret. Timesnedbøren har på sin side økt med 60 prosent de i løpet av bare de siste 50 årene, og økningen fortsetter.

– Disse endringene kommer, og det må vi forberede norske kommuner på, sier Fjukstad.

Styrtregnvarselet er fremdeles helt nytt, og ennå gjenstår endringer og forbedringer. Det er vanskelig å forutse styrtregnperiodene med den type presisjon som lar et lokalmiljø forberede seg på en tohundreårsskur som den som rammet Jølster i fjor.

– Vi ser at vi må jobbe mer med dette, men vi tror ikke at vi noen gang vil kunne varsle én dag i forveien nøyaktig hvor styrtregnet vil treffe. Det vi kan si, er sannsynligheten innenfor et litt større område for at en slik styrtregnepisode inntreffer. Da kan man skru opp bevisstheten litt, og kommunen kan gjøre tiltak som å for eksempel plassere ut ambulanser på begge sider av de mest utsatte rasområdene, forteller Fjukstad.

En uke før uværet potensielt treffer Norge, baserer meteorologene seg på data som sendes fra det europeiske værvarslingssenteret i Reading i England. Disse framskrivningene er usikre, men data fra hele Europa gjør likevel dette til de mest treffsikre prognosene vi har i verden i dag. 60 timer i forveien kan værvarselet gjøres enda mer presist for Norge ved hjelp av 30 forskjellige varslingsmodeller som kjøres i samarbeid mellom Norge Sverige og Finland. Første gang meteorologene faktisk ser været, er 90 minutter før det treffer oss, når skyene fanges opp av norske værradarer.

I krisescenario 03.3 «Regnflom i by» rammes Drammen av styrtregn med påfølgende flom. DSB vurderer konsekvensene som relativt små sammenliknet med andre krisescenarioer, men situasjonen vil likevel være en svært krevende, med både dødsfall og flere titalls skadde eller syke. Sannsynligheten for scenariet er lik den som er beregnet for pandemi, 75 prosents sannsynlighet i løpet av en 100-årsperiode.

– I byer har man bygget hindre for at vannet kommer ned i grunnen, og da må nedbørsproblemer løses med rør og ledninger. Her har byplanleggerne dimensjonert anlegget for nedbør, og her er det éntimersnedbøren som skaper størst problemer. Vi ser økning på alle skalaer av nedbør, men det er frekvensen av kraftig nedbør i kort skala som øker mest, understreker Fjukstad.

Når fjellet faller

Kraftigere og hyppigere nedbør kan gi økt skredfare på mange steder i Norge, men det er også en type skred hvor vi ennå ikke kjenner til konsekvensene av et klima i endring. Historisk sett har det gjerne gått to til tre store fjellskred i Norge hvert 100 år. Det gikk riktig nok et lite skred da Veslemannen i Rauma raste i september i fjor, men det er nå 84 år siden det siste store skredet i Norge tok livet av 73 mennesker i Loen.

Når det neste skredet går, vil vi dog være bedre forberedt.

‒ Vi er ikke redde for at det skal gå et skred fra de områdene vi overvåker uten at vi klarer å varsle om det, sier seksjonssjef Lars Harald Blikra i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Han møter Byggeindustrien via webkamera fra kontoret sitt på NVEs regionkontor i Trondheim. Geologene i enheten hans har sittet spredt i hele Norge i lang tid, så digitale møter er noe de har holdt på med lenge før koronaviruset plutselig tvang alle inn på Microsoft Teams.

‒ Det er alltid en geolog og en som er ansvarlig for teknisk drift som følger med på de ustabile partiene. Vi måler og observerer konkret det fjellpartiet som skal rase, så vi kan varsle med langt større sikkerhet enn når man lager regionale varsel, selv om det også er usikkerheter i målingene våre. Det vi gjør, er å måle bevegelsene i fjellet og varsler farenivå på bakgrunn av dette, forteller han.

Overvåkningen gjøres ved hjelp av en rekke ulike instrumenter satt ut på det aktuelle fjellpartiet, strekkstag satt inn i gliper, vanntrykkmålere i fjellet og GPS-målere som registrerer den minste bevegelse. I tillegg til syv ustabile fjellpartier som er under kontinuerlig overvåkning, følger geologene også flere litt mindre prekære partier ved hjelp av jevnlige satellittmålinger.

‒ Enkelte av sensorene er egnet for alarmer, og vi har vaktrutiner der alle data blir analysert hver dag. Vi er trygge på at systemet som vi har opprettet, fungerer, sier Blikra.

Livsviktig varsel

Byggteknisk forskrift slår fast at bygg generelt skal «plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skade eller vesentlig ulempe fra naturpåkjenninger», men det gis unntak for områder truet av flodbølge som skylles fjellskred, forutsatt at et skred kan varsles minimum 72 timer i forkant, og at evakueringstiden ikke er mer enn tolv timer.

‒ Det beste ville vært å flytte bebyggelsen eller sikret området fysisk dersom det var mulig. Overvåking, varsling og evakuering er en nødmulighet som har svakheter, blant annet vil evakueringer i seg selv føre til store belastninger og konsekvenser for samfunnet, sier Blikra.

Overvåkningen og evnen til å varsle ved fjellskred handler ikke bare om å redde liv, men også om å sikre livsgrunnlaget på steder truet av fjellskred og flodbølger som følge av skred.

Selv om konsekvensene uansett vil være store når det neste fjellskredet inntreffer, kan vi forvente å berge mange flere menneskeliv enn i skredene som gikk i løpet av forrige århundre i Norge. I DSBs tenkte krisescenario med fjellskred i Stranda, regner direktoratet med omtrent ti dødsfall, takket være tidlig varsel.

– Det er et viktig arbeid som gjøres av de som sitter med ansvar for dette. Det er viktig at vi har gode verktøy for å overvåke og varsle i tide, både når det gjelder jordskjelv, leirskred og styrtregn nikker Ragnhild Aalstad i DSB.

Men det er ikke bare varslerne som er viktige når katastrofen inntreffer.

– Når det kommer til sårbarhet, har de som forvalter og står for bygg og anlegg en viktig rolle å spille. Det samme gjelder kommunen som planmyndighet. Ved en naturhendelse vil folk være prisgitt de byggene og den infrastrukturen som er der de er, som avløpssystemenes evne til å ta unna flomvann og bygningers evne til å stå imot for eksempel jordskjelv. At de som planlegger og bygger bygninger og infrastruktur har en viktig rolle, det er helt sikkert, sier Aalstad.