- Ingen går i fakkeltog for avløpsnettet

Overvann påfører det norske samfunnet enorme kostnader hvert år. En fersk undersøkelse som tar for seg norsk byggenæring og overvann viser blant annet at 1 av 3 næringseiendommer har vært utsatt for overvann i løpet av de tre siste årene, at 6 av 10 fagfolk opplever overvann som et økende problem og at overvannsskader i forbindelse koster enkelte selskaper inntil 50 millioner kroner i året.

I 2015 estimerte det regjeringsoppnevnte overvannsutvalget kostnadene av overvannsskader i Norge til å være i størrelsesorden 1,6 til 3,6 milliarder kroner. Dette var bakteppe for et seminar i regi av Protan, som samlet nærmere 90 deltakere på Ingeniørenes Hus i Oslo mandag formiddag.

Paradigmeskifte
Kim H. Paus, dr. ing. VA-teknikk i Asplan Viak, redegjorde innledningsvis for tilstanden til avsløpsnettet i Norge, og det var ikke oppløftende nytt.

– Vi som daglig jobber med overvann ser at samfunnet er utsatt for store utfordringer. Avløpsnettet har for dårlig kapasitet på grunn av mer fortetting, og i tillegg er det i en stadig dårligere forfatning. Dessverre er det ingen som går i fakkeltog for avløpsnettet, sier Paus.

Han mener at løsningen ikke ligger i å fortsette i samme spor eller å bytte ut hele ledningsnettet, men at man må endre hele tankesettet rundt måten å håndtere overvann på.

– Vi må gå ut og se hvordan naturen fordrøyer vannet, og disse prinsippene må vi ta med oss inn i byplanleggingen. Nå står vi overfor et paradigmeskifte, hvor vi må over til en mer bærekraftig og klimatilpasset håndtering av overvann, sier Paus, og listet opp blant annet grønne og blå tak, samt regnbed som tiltak.

Mer rør ikke løsningen
Liv Kari Skudal Hansteen, administrerende direktør i Rådgivende Ingeniørers Forening, pekte i likhet med Paus på behovet for å tenke i nye baner:

– I mange byer er det en stor utfordring å få unna alt regnvannet når det kommer ekstreme nedbørsmengder på kort tid. Grunnen er at byene bygges igjen og det blir mye faste dekker. Ikke alt kan og bør løses med rør, derfor vil det være viktig med lokal overvannshåndtering før vannet når ledningsnettet. Løsningen ligger i ta å i bruk ny teknologi og ta hensyn til overvann i byplanleggingen ved å tenke grønne tak og alterntiv til faste dekker, sier Skudal Hansteen.

Hun etterlyser en nasjonal tiltaksplan:

– Jeg mener at staten behandler vann- og avløpsproblematikk stemoderlig og at den blir overlatt til landets kommuner. Noen kommuner er flinke, mens de fleste strever. Uten et nasjonalt løft, får vi ikke bedret forholdene. Vi håper derfor at denne debatten kan skape grunnlaget for en stortingsmelding om overvann. Vi ønsker en handlingsplan som sier hvordan vi kan utføre de rette tiltakene som ivaretar både samfunn, økonomi og og klima, sier Skudal Hansteen.

Etterlyser mer kvalitet

Lederen for Stortingets energi- og miljøkomite, Ola Elvestuen, mener at en klok overvannshåndtering kan gi bedre byrom.

– I dag er den nasjonale debatten altfor mye preget av at vi skal bygge enda tettere og høyere. Jeg mener at det må handle om hvordan man skal få mer kvalitet inn i bygg, og derfor må overvannshåndtering være en sentral del av planleggingen. Vi må se på hvordan vi gjør eksisterende bygg mer robuste overfor de utfordringene vi har med ekstremnedbør, og på nybygg må ambisjonsivået heves, sier Elvestuen.

Han viser til de kommunale foretakene i Oslo kommune som gode eksempler på slike ambisjoner hvor det er bestemt at tak skal ha en funksjon, enten for opphold, energiproduksjon eller for å håndtere overvannsproblematikk gjennom grønne tak.

– Det offentlige, ikke minst Staten, må gå foran og vise vei og bygge opp under de programmene vi allerede har, for eksempel Futurebuilt og Fremtidens byer.

Til byggnæringen har Elvestuen følgende oppfordring:

– Ha ambisjoner og bygg med kvalitet. På næringsbygg begynner det å komme uten tvil, men bolig henger fortsatt etter. Boligbyggingen bærer fortsatt preg av at man vil ha enklere regler og billigere utbygging for å selge så dyrt som mulig, hevder han.

I panelet forøvrig hadde arrangøren fått med seg Geir Trulserud, direktør for skadeforsikring i Finans Norge, Egil Skavang, adm direktør i Arkitektbedriftene og Bent C. Braskerud, sjefsingeniør i Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune.

Konsernsjef Erik Øyno i Protan var vertskap for seminaret og brukte anledningen til å fortelle om selskapets nye takløsning Blueproof, som skal sørge for at vannet gradvis dreneres ned i avløpsnettet i løpet av 24 timer.

– Vi opplever en stor interesse i byggenæringen for denne løsningen, fordi den løser et problem som mange står overfor. Vi håper derfor at at den kan endre byggenormen i Norge, sier Øyno til Byggeindustrien.

Se video fra samlingen her