12 år gammel var afghanske Aref Bakhtiari ulovlig bygningsarbeider i Iran. 13 år senere har han skaffet seg fagbrev i vei- og anleggsfaget og er på god vei mot sitt neste mål: Å kjøpe bolig.
I den nyeste utgaven av Byggeindustrien kan du lese mer om den unge afghaneren som har hatt en langt mer krevende vei til arbeidslivet enn folk flest.
– Jeg forsto tidlig at skulle jeg skape meg en fremtid måtte jeg ha utdanning og jobb. Det er et mål jeg har jobbet for helt siden jeg kom til Norge – ja, før det også, sier Aref Bakhtiari til Byggeindustrien.
Annonse
Vi møter ham på brakkeriggen på NCCs lagringstomt på Granstangen ved Furuset, hvor No Dig-avdelingen holder til. Det er en liten enhet med rundt 30 ansatte som jobber med rehabilitering av vann og avløp uten å grave, blant annet for Oslo kommune.
Det er bare få dager siden Aref avla fagprøven og sto med glans. Det er en stolt, men beskjeden mann vi treffer sammen med NCCs HR-leder Geir Gravdal denne tirsdagen.
– Jeg hadde bestemt meg på forhånd at dette skulle jeg klare – jeg skulle ha det fagbrevet, sier han.
Det har imidlertid vært en lang og humpete vei før han kom så langt. Aref er vokst opp på gård i Ghazni i Afghanistan og er vant til hardt arbeid fra ung alder. Da han var 12 år reiste han i likhet med mange andre afghanere til nabolandet Iran for å jobbe og tjene penger, slik at han kunne komme seg til Europa.
– I Afghanistan er det krig. Mange barn blir brukt til arbeid, selv om de ikke er gamle nok. De må gjøre det for å overleve. De skulle heller gått på skole, lekt og hatt det fint. Men slik er det ikke, sier Aref stillferdig.
Han fikk hjelp av søsteren og svogeren for å komme seg til Iran, hvor han jobbet som barnearbeider i ett år. Han understreker at han reiste «frivillig» i håp om å skaffe seg et bedre liv.
– Vi hadde verken pass eller legitimasjon. Det var menneskesmuglere som brakte oss dit, og vi jobbet ulovlig. Det var elendige forhold, sier Aref.
– Hvilke arbeidsoppgaver hadde du?
– Jeg var med og bygde boligblokker, drev med steinlegging og la flis. Den gangen kunne jeg ikke så mye, men de jeg jobbet sammen med fortalte meg hva jeg skulle gjøre, så jeg lærte av dem, sier han.
Ifølge Flyktninghjelpen lever rundt 3,6 millioner afghanere på flukt i Iran, og under halvparten av dem har lovlig opphold.
– Jeg trodde det skulle bli bedre, men det ble det ikke. Vi jobbet fra sju om morgenen til sju om kvelden og hadde kun fri på fredager. Det fantes ikke noen lover og regler, sier Aref stille.
Både han og familien i Afghanistan skjønte at unggutten ikke kunne forbli i Iran. Han kom seg etterhvert til Frankrike, hvor han traff andre flyktninger som rådet ham til å komme seg videre til Norge.
Etter å ha tilbrakt den første tiden på asylmottak for mindreårige i Kjøpsvik i Nordland, fikk han oppholdstillatelse og flyttet til Salangen i Troms. Her fikk han skolegang og norskopplæring og startet etterhvert på bygg- og anleggsteknikk på videregående skole. I denne perioden jobbet han også på et sykehjem ved siden av.
– For meg har det alltid vært en drøm å gå på skole, finne meg en bra jobb og gjøre det jeg liker. Jeg ønsker stå på egne bein og forsørge meg selv, derfor har jeg også i alle disse årene hatt ekstrajobb, sier Aref.
Deretter gikk ferden sørover, til Arendal, hvor han tok andreåret på Anleggsteknikk på Sam Eyde videregående skole. Da han skulle skaffe seg lærlingeplass var han for sent ute det året. Det løste han ved å ta det han kaller et «friår» hvor han jobbet på gatekjøkken, samtidig med at han kjørte opp til buss- og lastebilsertifikat.
I 2017 tok han selv kontakt med NCC og spurte om de trengte lærlinger.
– Jeg ble kalt inn til intervju, og de ville helst ha meg til betonglærling. Men det sa jeg nei til. Jeg ville drive med grunnarbeid, sier Aref.
Geir Gravdal nikker smilende og skyter inn:
– Ja, vi fikk inn en bestemt ung mann som visste nøyaktig hva han ville – og vi skjønte at det ikke var aktuelt for ham å gå i læra som betongarbeider. Derfor måtte vi finne noe annet til ham, og da var No Dig-avdelingen midt i blinken.
Selve fagprøven ble avlagt på Eidsvoll, hvor NCC bygger dobbeltspor for Bane NOR mellom Venjar og Eidsvoll. Her jobbet Aref i fire uker før fagprøven, hvor han også fikk sin egen fadder på prosjektet.
– Hvordan var det å gå opp til fagprøven?
– Jeg var litt stresset. Jeg visste ikke hvilken oppgave jeg kom til å få, og så fikk jeg noe jeg ikke har drevet med så mye før. Da ble jeg litt nervøs, men heldigvis gikk det bra.
Fagprøven gikk over tre dager og besto i å sette ned to kummer, hvorav et sandfang og en overvannskum. Han skulle også beregne høyder, legge ned rør og fylle igjen. Til å hjelpe seg hadde han med en maskinfører.
Gravdal, som var med og observerte fagprøven, roser den ferske fagarbeideren med prøvestykket.
– Det var en veldig god fagprøve. Man vet aldri hvilken oppgave man får, og derfor er det veldig viktig at lærlingene våre har en god fadder gjennom hele lærlingeløpet slik at de er forberedt på det meste.
I No Dig-avdelingen har den erfarne rørleggeren og basen Arne Nielsen vært Arefs fadder og veileder helt siden han startet som lærling i 2017.
Den unge fagarbeideren bekrefter at Nielsen har vært en viktig støttespiller.
– Han støtter meg og de andre gutta, og er det noe jeg ikke kan eller får til, så spør jeg. Han sier at det er bedre å spørre enn å gjøre feil. Jeg har lært veldig mye av ham. Ikke bare om jobben, men også sosialt, sier Aref – som legger til at han trives veldig godt både i NCC og på avdelingen:
– Jeg er blitt utrolig godt tatt imot. Min erfaring er at alt egentlig er opp til deg selv og hvordan du oppfører deg, sier han.
I tillegg til å følge opp lærling og mannskap, er det Nielsen som legger opp jobber, sørger for bestillinger og får oppgavene til å flyte.
– Jeg har selv gått i lære en gang og vet hvordan det er. Det finnes egentlig ingen dumme spørsmål, bare utrolig mange dumme svar, sier han.
– Du fikk jo selv veldig gode skussmål av læregutten din. Hva kan du si om ham?
– Han er veldig dyktig og seriøs, og jeg liker at han har guts og pågangsmot. Det er litt artig når vi er ute på oppdrag, for i det øyeblikk vi løfter opp kumlokket, så er han nede og jobber. Vi trenger ikke mase, sier Nielsen.
Han bekrefter at det er krevende å skaffe fagfolk. – Vi er helt avhengige av å rekruttere utlendinger, noe jeg forøvrig har veldig god erfaring med, sier han.
Med nysignert kontrakt som fast ansatt i NCC er det gode fremtidsutsikter for Aref Bakhtiari.
Selv trives han veldig godt i Norge, og spesielt i Oslo etter han har hatt en litt omflakkende tilværelse med mange bosteder siden han kom til landet for ni år siden. Søsteren bor fortsatt i Afghanistan og han hjelper familien økonomisk.
– Hvilke tanker gjør du deg om å reise tilbake til hjemlandet?
– Skal jeg være helt ærlig? Hvis det blir fred, så reiser jeg hjem. Jeg har blitt veldig godt tatt imot i Norge og er takknemlig for det. Jeg ville aldri fått de mulighetene jeg har fått her i Afghanistan – eller andre steder for den saks skyld. Men hjemland er hjemland, sier Aref.
– Du har lært språket, du har tatt fagbrev og nå har du fast jobb. Hva er neste mål?
– Jeg har lyst å kjøpe meg en bolig, men det er litt dyrt i Oslo. Jeg håper jeg finner meg noe her i byen eller ikke så langt unna, sier han.
I bransjen applauderes innsatsen til Aref Bakthiari. Thomas Norland er kompetansesjef i Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) og han var med å bedømme fagprøven til Aref på Eidsvoll.
– Vi kjente ikke til hans bakgrunn på forhånd. Det er imponerende det han har klart i løpet av disse årene siden han kom til Norge – å lære seg språket og nå ha avlagt fagprøve i vei- og anleggsfaget. Dessuten har han et positivt vesen og fikk veldig gode skussmål av kollegene på anlegget.
– I hvilken grad kan asylsøkere og flyktninger være aktuelle å rekruttere til bygg- og anleggsnæringen?
– Som prøvenemnd er vi positive til alle vi skal ha opp til fagprøve, uavhengig av bakgrunn. Bygg- og anleggsnæringen trenger 10.000 nye medarbeidere hvert år, hvor cirka to tredjedeler må være fagarbeidere. Hvert år får vi cirka 5.000 gjennom skoleverket og praksiskandidater. Vi rekrutterer kun fra halve befolkningen, gutter og menn. Derfor ønsker vi flere jenter, personer som har kommet til Norge som flyktninger og flere ungdommer velkommen til bygg- og anleggsnæringen, sier Norland.