Hva er Pådriv?
Pådriv er et nettverk og en samfunnsdugnad som jobber for bærekraftig utvikling i Hovinbyen – som er Oslos største byutviklingsprosjekt. Pådriv ønsker å bidra til et samfunn hvor det er plass til alle, og hvor det er godt å leve og virke.
Nettverket er åpent for personer og virksomheter fra alle sektorer og bransjer og har pr i dag 41 partnere. Nettverket organiseres og drives inntil videre som et prosjekt, hvor partnerne er nettverkseiere. Alle virksomheter som ønsker å bidra aktivt til at Pådriv når sine mål kan bli partner. Alle partnere bidrar med ressurser til driften og har lik innflytelse på retningen og strategien i nettverket. (Kilde: Pådriv.no)
– Det er fantastisk å arrangere noe for folk som er vant til å stå opp tidlig. Det er ikke alle fagområder vi jobber med hvor det er slik, sa nettverksleder Thomas Berman da han ønsket velkommen til det aller første Pådriv-seminaret om sirkulær massehåndtering og reduserte utslipp i Hovinbyen.
Det var stort oppmøte med nærmere 65 deltakere fra både entreprenører, rådgivere, arkitekter, eiendomsaktører, Oslo kommune, OBOS, Statens vegvesen og en rekke andre som er opptatt av byutvikling og utfordringene med massehåndtering.
Bakteppet for samlingen i regi av nettverket Pådriv – som kaller seg selv en samfunnsdugnad som mobiliserer flere aktører som vanligvis ikke jobber sammen – er at store mengder stein og andre masser graves ut når byen bygges ut. I dag fjernes disse massene med store dieseldrevne lastebiler til deponier utenfor byen. Klimagassutslippene fra disse bilene er store, og flere etterspør et bredere samarbeid for å finne nye og innovative løsninger innen sirkulær massehåndtering.
Samlingene har som mål å komme opp med forslag og løsninger til samarbeid som gir betydelige gevinster innen 2025. På programmet sto en rekke innlegg fra blant andre Klimaetaten i Oslo kommune, Transportøkonomisk institutt, Plan- og bygningsetaten og fra EBA og fra Skanska, og fra svenske Ecoloop.
Direktør i Klimaetaten i Oslo kommune, Heidi Sørensen, snakket om hvorfor en bedre håndtering av masser er viktig for kommunen – som har ambisjon om redusere utslippene med 95 prosent og å bli en nullutslippsby innen 2030.
– Det kjøres mye interne transporter i Oslo, og det er mye vi kan gjøre for å gjøre dette mer effektivt og lokalt. Fra kommunens side er masseforvaltning noe man i betydelig grad har overlatt til næringslivet. Det er en økende erkjennelse av at vi er nødt til å se ting mer i sammenheng, ikke minst fordi det skal bygges enormt mye i årene fremover, sier Sørensen.
Hun fremhevet viktigheten av å bruke anskaffelser som et viktig verktøy for å få ned utslippene.
– Kommunen står for 20 prosent av det som bygges i Oslo og har en betydelig markedsmakt. Vi har flere pilotprosjekter på kommunale virksomheter og et nytt verktøy på innkjøpssiden hvor vi premierer effektiv masseforflytning. Vi er opptatt av å finne de gode løsningene og også se at kommunen vil ta et større ansvar for å bidra til det, sier Sørensen – som imøteser at deltakerne i Pådriv-seminaret får til en dialog for å identifisere hva som er barrierene for å få til en klimavennlig massehåndtering.
Nils Hæstad fra Veidekke er leder i Anleggsutvalget i Entreprenørforeningen i Bygg og Anlegg (EBA) innledet med å si at EBA og alle entreprenørene selvfølgelig stiller seg bak alle klimamålene og er glade for at de kommer.
– Det er vi som bygger byene og derfor er en naturlig del av løsningen. For entreprenørene er det å bidra til å være innovative og komme opp med løsningsforslag kjempeviktig. Vi er dessuten avhengig av å tjene penger på det vi gjør, så det må gjøres på en forsvarlig måte i forhold til det også, sier Hæstad til Byggeindustrien.
Massene kjøres fra Oslo til Drammen
I dag kjøres mye av steinmassene som tas ut i Oslo til Drammen på grunn av begrenset areal til mellomlagring – men også på grunn av heftige protester fra naboer som ikke ønsker slike anlegg i sitt nærområde.
– Dette er en stor utfordring. Hvis det er politisk vilje, så er det plass til massene i byen, men det må tilrettelegges for det. Vi hadde pukkverket på Huken, men det ble avviklet blant annet på grunn av naboprotester. Hvis fokuset på CO2 hadde vært like stort den dagen beslutningen om å legge ned Huken som det er i dag, tror jeg ikke det hadde blitt noe av, sier Hæstad.
De største mulighetene for å få ned utslippene er, ifølge Hæstad, tidlig involvering av entreprenører og leverandører, samspill med leverandører og byggherrer rundt materialvalg og gjenvinning, kortreist massedisponering, kortreiste innsatsfaktorer, samspill mellom myndigheter og bransjeaktører og bruk av ny teknologi.
– Vi er nødt til å spille på lag for å få dette til, og så må det gjøres noe med rammebetingelser, lover og forskrifter som gjør at man oppnår det store målet i stedet for å bare plukke småmål underveis som nærmest saboterer det store målet, sier han.
Hæstad pekte også i sitt innlegg på at målet om utslippsfrie byggeplasser er vel og bra, men det foreløpig monner lite i det store bildet.
– Enn så lenge er det ikke tilgjengelig elektriske lastebiler som kan løse det store transportbehovet av masser. Derfor mener jeg man heller må gjøre om på regelverk og få til midlertidig masselagring i byen. Det vil gjøre vondt en relativt kort periode, men blir veldig mye bedre de neste 100 årene. For å dempe konsekvensen for naboer, kan man for eksempel lagre masse innendørs i haller, sier han og refererer til den svenske arkitekten Fredrik Meurman sitt innlegg.
Har tro på massehoteller
Også Ole Henrik Ystehede, direktør for EBAs største avdeling Oslo Akershus og Østfold, mener at det lenge har vært nødvendig med en løsning for håndtering av masser i Oslo.
– Vi er glade for at kommunen har tatt problemet på alvor, og ønsker å samarbeide med næringen om dette. Vi har tro på å identifisere gode modeller med Hovinbyen som utgangspunkt, modeller som igjen kan brukes andre steder i byen. Løsningen kan ligge i å etablere massehoteller for en tid på de steder der utbyggingen er som størst, for deretter å flytte videre til nytt område. Tids- og prosjektavgrensing vil trolig gjøre forståelsen blant naboer og andre større, og motstanden mindre, sier han.
Nettverksleder Thomas Berman i Pådriv kunne fornøyd slå fast at den første samlingen om sirkulær massehåndtering var en svært lovende start.
– Det er enormt inspirerende å oppleve trykket og entusiasmen som kommer fra alle hold. Møtet viser at det finnes både vilje og entusiasme for å finne løsninger på hvordan vi kan bli bedre til å håndtere byggmasser som stein, pukk og betong lokalt. Klimaetaten har gått inn i dette med stort trykk på tempo, og de fortjener ros for evnen til å mobilisere for nye ideer, avslutter han.
Det er planlagt en ny samling i starten av desember, og i slutten av januar neste år skal det tas en beslutningen om evt videre forpliktende samarbeid.
