Lager jord selv og forsyner hele familien med egendyrkede grønnsaker

– Har du lyst å sette i gang med dyrking, er det bare å hive seg ut i det. Ikke vær redd for å mislykkes og ikke vent til du får bedre tid. Den beste tiden er å starte nå!

For grønnsaksdyrker, hageblogger, sivilingeniør og trebarnsmor Maria Berg Hestad i Molde har matauken i egen hage blitt både en lidenskapelig hobby og livsstil. Fra juni til desember er familien på fem selvforsynt med egendyrkede grønnsaker og spiselige vekster.

– Jeg prøvde en gang å veie hvor mye vi dyrket gjennom sesongen, men det ga jeg opp. Hvordan skal jeg kunne holde oversikt over alle grønnsakene som går rett i munnen til meg og barna mens vi er ute i kjøkkenhagen, eller når jeg hastig løper rundt og henter mat til dagens middag, spør hun retorisk.

Det grønne skafferi

Maria og samboeren Rune flyttet tilbake til hennes hjemby i 2010, etter flere år med studier og jobb i Bergen og Trondheim. Til eneboligen de kjøpte fulgte det med en stor tomt på 1,5 mål, og her har Maria gjennom de siste årene etablert sitt eget «grønne skafferi» – en 300 kvadratmeter stor kjøkkenhage hvor hun dyrker grønnsaker i alle varianter, både på friland og i to små drivhus.

Hva var det som gjorde at du ble interessert i dyrking?

– Jeg var motivert av å dyrke kortreist, ren mat til mine barn, og begynte for alvor høsten 2015. Da knekte jeg koden på å skape jord. Før det hadde jeg hatt noen sesonger med en mindre pallekarm-hage som produserte noen grønnsaker – med varierende resultat. Lite visste jeg hvilken effekt selve kjøkkenhagen skulle få på vårt liv fremover, etterhvert som avlingen og interessen steg, sier hun.

I år blir det fjerde sesongen kjøkkenhagen holder familien med egenproduserte grønnsaker.

– De enkleste grønnsakene å lykkes med er de du vil spise. Er du ivrig etter å få avling, kommer interessen naturlig for å få det til å vokse. Selv synes jeg det er enklest å lykkes med potet, sukkererter, løk fra setteløk, plukksalat, rødbeter, spinat og reddik, sier Maria – og legger til:

– Det du lykkes med, skal du takke deg selv for. Det du ikke lykkes med skal du skylde noe annet, lære av og satse enda større neste år!

Gjennom hele sesongen høster Maria fra kjøkkenhagen, og det går sport i å ikke handle grønnsaker på butikken i perioden juni til desember.

– Er det en grønnsak vi ikke har, så erstatter vi den med en annen som tilbyr noe av det samme vi trenger i matlagingen. Det er egentlig ikke så vanskelig når man først har begynt å fokusere på å spise egendyrket. Og hvert år øker mengden som vi henter fra hagen, sier hun.

Lager egen jord

Berg Hestad mener at en viktig faktor for å lykkes med dyrkingen, er å skape god jord. Selv produserer hun jord kontinuerlig og utvider på den måten dyrkeområdet i hagen sin.

– Å skape jord direkte i hagen på enklest mulig vis er noe av nøkkelen til at jeg greier å drive denne store kjøkkenhagen på 300 kvadratmeter alene i tillegg til små barn og fulltidsjobb, sier hun.

Hvert år har Maria utvidet kjøkkenhagen med 50-100 kvadratmeter gjennom sin egen jordproduksjon. Det gjør hun ved å dekke bit for bit av plenen med aviser eller kartong og tilfører mengder med organisk avfall som hun henter fra hagen eller får gratis av andre som ser på det som avfall.

– Jeg dekker kartongen med tykke lag med gress, løv, tang, silo fra skadede rundballer, hestemøkk og hva jeg ellers greier å fremskaffe. Saueull går også fint, fastslår hun.

Laget må minst være 30 centimeter tykt. Jo flere ulike materialer, jo bedre blandet og jo tykkere lag – jo bedre er det.

– Jeg anbefaler å sette potet det første året. Poteten er ikke kresen og kan vokse i nesten hva som helst. Du får en fin avling, samtidig som du har skapt en stor flate med ugressfri jord – noe avisene sørger for. Det neste året har du et prima bed du både kan så og plante i, sier hun.

Hele familien engasjert

Marias tre barn på 10, 6 og 2 år har bokstavelig talt vokst opp i kjøkkenhagen, og de er vant til å ha en mor som er sterkt engasjert i hagearbeidet. I dag er kjøkkenhagen en viktig del av familiens hverdag, og de tilbringer mye tid utendørs.

– Jeg er veldig glad for at jeg satset på dette allerede da barna var små, og at jeg ikke ventet til jeg skulle få «bedre tid» senere. Det er nå jeg vil ha god mat til barna mine, og det er nå grunnlaget for å skape store grønnsaksspisere dannes, sier hun.

Hun ser bare positive ting med å ha en stor kjøkkenhage midt i den travleste perioden av livet.

– Jeg har et sted som gir meg påfyll av energi, hvor jeg kan stikke ut og tanke opp midt i hverdagen. Dessuten er det et fantastisk møtested for meg og barna, sier Berg Hestad.

Kjøkkenhagen er hennes prosjekt, mens mannen bidrar på andre områder, blant annet med oppussing.

– Vi har hver våre interesser, men deler på alt ansvar med hus og barn. Dermed frigjør vi små lommer av alenetid i hverdagen. Det er alt jeg trenger!

Startet blogg

I mai 2017 startet Maria bloggen Det grønne skafferi, og samme år ble hun fast spaltist i Hageselskapets medlemsblad Norsk Hagetidend. Og med det tikket forespørslene om å holde foredrag også inn.

– Jeg trodde ikke jeg hadde det i meg, hverken å skrive blogg eller å holde foredrag. Jeg opplevde at folk i mitt lokale hagelag i Molde heiet meg frem, slik at jeg fikk mot til å gjøre det, sier Maria.

Nå har hobbyen også blitt levebrød, gjennom foredrag, spaltist- og bloggvirksomheten og fyller omtrent førti prosent av hennes jobbhverdag. De tre andre dagene i uken jobber hun som sivilingeniør i Norconsult.

Under årets Hagemesse på Lillestrøm i april holdt hun foredrag for stappfull sal om sine metoder og sitt kjøkkehageprosjekt.