Stalltips fra hageekspert: Slik bygger du drivhus selv

I flere år har jeg hatt drivhus på ønskelisten, og i 2017 var året drivhusdrømmen skulle realiseres. Jeg fant den perfekte plassen i hagen og akkurat det drivhuset jeg ønsket meg. Etter mye forarbeid og nettsøk fikk jeg satt sammen en sjekkliste for egenskaper i et nytt drivhus. I ettertid ser jeg at noen av punktene var ekstra viktige, nemlig solide profiler og plater som skulle tåle vær og vind. Det sto høyt på listen, og etter en snørik vinter står drivhuset fortsatt like fint.

• Solid konstruksjon og profiler som tåler en norsk vinter med snø.
• Polykarbonatplater som beskytter mot den sterkeste sola og i tillegg isolerer. På den måten får jeg lengre sesong til dyrking og mindre jobb med å skjerme plantene for å unngå sviskader. En mulighet kan være å legge klart glass i veggene og polykarbonatplater i taket.
• Ekstra god takhøyde for å kunne utnytte plassen helt ut til sideveggene.
• Referanser og erfaringer fra andre brukere.

Start med å sjekke lovverket i kommunen der du bor med tanke på plassering i forhold til tomtegrense og naboer. Jeg er også tilhenger av å snakke med naboen og fortelle om planene. Som regel kan vi sikre godt naboskap med hyggelig dialog.

I min egen hage fant jeg den perfekte plassen med lengderetningene mot øst og vest for å fange mest mulig av sola med sideveggene. Midt på dagen vil det bli noe skygge, som igjen kan være positivt for å unngå den mest brennende formiddagssola. Grunnen der drivhuset skal stå er veldrenert, slik at det ikke samler seg vann i og under gulvet. Med dårlig drenering vil det kunne gi veldig fuktig inneklima, som kan by på utfordringer.

Plassér gjerne drivhuset så nært huset som mulig og lett tilgjengelig. Det blir mye trafikk til og fra med alt som skal bæres av planter og tilbehør. I hele fjor sommer startet og sluttet jeg dagen i drivhuset for å se hva som hadde skjedd siden sist. Det finnes nesten ikke noe bedre enn å ta med
morgenkaffen og pusle litt i drivhuset før en ny dag.

Om du velger stort eller lite drivhus anbefaler jeg å legge ned en grundig jobb i fundamentet. Dette er grunnlaget for resten av konstruksjonen, og en skjevhet her vil påvirke sluttresultatet. En forskyvning på én centi-
meter i sokkelen vil kunne resultere i at de siste delene ikke passer.

Jeg har valgt å støpe sokkelen fast med jordspyd og i flush med jorda. Støperør som går ned til fjell eller så dypt at de ikke blir påvirket av telen fungerer godt, og på den måten står drivhuset uavhengig av bevegelser i jordmassene forøvrig. Andre gode alternativer er en ringmur eller et fast støpt armert dekke som gir et helt gulv. Mitt stalltips er: Følg bruksanvisningen nøye og les den gjerne to ganger!

Det er hovedsakelig to måter å dyrke planter på i drivhuset, og det kommer an på hvilken type gulv du velger. Med ringmur eller jordspyd vil du kunne sette opp bed og dyrke rett i bakken under. Stort jordvolum gir mer stabilt miljø for røttene, og et mye større areal som plantene kan boltre seg på.

Har du helt dekke med tett gulv vil ulike krukker og kar være beste løsningen. Dyrking i krukker stiller litt større krav til vanning og vedlikehold. Med et helt gulv er det lurt å legge inn et sluk slik at overskudd av vann kan finne veien ut.

Jeg har valgt en kombinasjon med opphøyde bed langs den ene veggen, og fast gulv med plass til krukker langs den andre veggen. Det finnes mange flotte løsninger og tilleggsutstyr på markedet, slik som nedfellbare hyller, oppheng til ampler etc. Dette er rimelige løsninger og bidrar til en maksimal utnyttelse av plassen.

Jeg fikk mange gode råd og tips underveis. Ett av dem var å gi plantene nok plass og ikke plante for tett. Da plantingen var unnagjort synes jeg det så riktig så bra ut, men etter noen uker skjønte jeg at dette ikke gikk helt etter planen. Tomatplantene begynte å krype ut av taklukene, og squashplantene angrep meg når jeg kom inn døra. Det lille pyntegresskaret føyk oppetter veggen og hang i taket som en liane med gresskar på flere kilo!

Macheten måtte frem, og resten av sommeren fikk jeg kilovis med plantemateriale til komposten. I min første drivhussesong lærte jeg at alt som kan klare seg på friland ikke trenger plass i drivhuset. Squash er definitivt en av dem.

Det smarteste jeg gjorde i fjor var å legge inn vann og en kran i drivhuset. Med enkle PEM-rør og koblinger er det enkelt å koble til vann fra en utekran på husveggen. Dersom røret legges rett under torva vil det hele være skjult på et øyeblikk.

Når du har installert kran i drivhuset, går vanningen som en lek. Med en vanningscomputer kan du også legge opp til automatisert vanning og kunne dra på ferie uten å bekym-re deg for om plantene vil overleve. Etter å ha båret hundrevis av liter med vann og romstert med hageslanger var dette en løsning jeg satte utrolig stor pris på.

Gjør du noen av disse grepene, kan du se frem til en lang og god drivhussesong med mye nytte og glede. Lykke til med drivhusprosjektet!