Vegvesenet installerer sensorteknologi som varsler førvårflommen skader E6

Smartere vedlikehold er stikkordet når Statens vegvesen nå har igangsatt et pilotprosjekt som overvåker vannstanden ved to kritiske stikkrenner ved E6 i Gudbrandsdalen ved Mageli i Øyer kommune og nord for Hundorptunnelen i Nord-Fron kommune.

Unngår daglige inspeksjoner

– Vi er interessert i denne teknologien i vår håndtering av vårflommen. Dette er to områder hvor drifteseksjonene har hatt problemer gjennom flere vårløsninger, og som er kritiske for å holde E6 åpen ved en flomsituasjon. Med denne løsningen kan vi nå overvåke digitalt om vannet stiger foran inntaket til stikkrenna uten at det krever daglig inspeksjon, som ellers har vært nødvendig når vårflommen nærmer seg, sier Petter Storødegård, prosjektleder i Drift øst i Statens vegvesen.

Byggeindustrien var til stede da sensorløsningen ble installert ved E6 nord for Hundorptunnelen. Her er har det de siste årene vært en utfordring at en bekk oppstrøms Statens vegvesen sitt veianlegg har tatt med seg masser mot inntaket i flomsituasjoner. Spesielt vårflommen 2017 var ille, utfordringen har vært at inntaket kan proppe seg.

Det har de siste årene blitt gjennomført tiltak lenger opp i bekken, slik at problemene har blitt noe redusert. Men ved hjelpa av overvåkningsteknologien vil driftsseksjonen nå umiddelbart få beskjed om vannet stiger ved inntaket. Dette lar seg gjøre ved at det er installert sensorer som måler nivåforskjellen foran og bak fangristen.

Kan raskt bli en lønnsom investering

– Nå kan vi være proaktive og gjennomføre tiltak før det er for sent. Så fort vi ser at nivået stiger, noe som kan skje på få timer i løpet av vårflommen, kan vi sende ut en gravemaskin som rydder unna løsmasser slik at vi i verste fall hindrer en oversvømming av E6, sier han.

At det er en vel verdt investering for Statens vegvesen, er det ingen tvil om.

– Kan vi hindre en stenging av E6 i Gudbrandsdalen, er dette utstyret tjent inn mange ganger, sier Storødegård.

Det er mye snø i fjellet denne våren, og NVE har varslet fare for flom. Storødegård sier nettopp dette har bidratt til at Statens vegvesen har kastet seg rundt for å teste løsningen.

Innovasjon

Det er selskapet Pipelife som leverer overvåkningsløsningen. Uttestingen av teknologien er en del av forsknings- og utviklingsprosjektet SMARTere vedlikehold, ledet av Teknologiavdelingen i Statens vegvesen. Dette er et samarbeid mellom Statens vegvesen og NTNU.

Piloten er også et ledd i arbeidet med etablering en av et helhetlig og velfungerende Asset Management i Statens vegvesen.

– Vi har brukt flere millioner kroner på å utvikle en Remote Terminal Unit (RTU) i tett samarbeid med startup-selskapet ASD AS i Trondheim. Deler av prosjektet har fått støtte fra Innovasjon Norge, sier Roald Boge i Pipelife til Byggeindustrien.

RTU-en har innganger for tre eksterne sensorer, der forskjellige type sensorer kan settes opp etter det aktuelle prosjektets ønsker og behov. Internt har RTU-en sensorer som måler temperatur, lys, luftfuktighet og bevegelse.

Systemet har mulighet til å gå på både strøm og batteri. Også en kameraløsning kan være mulig å etablere i forbindelse med overvåkingen.

– Vi er veldig glade for samarbeidet med Statens vegvesen. Løsningen skal nå testes og sertifiseres, og vi går nå over i en fase hvor vi industrialiserer teknologien, sier Boge.

Teknologi med bredt bruksområde

Boge ser et stort potensial for teknologien, som kan få en rekke anvendelsesmuligheter innen bygg og anlegg.

– Dette er teknologi som kan benyttes i overvåkning av kommunaltekniske anlegg, rør og kummer. Det gir mulighet til å oppdage lekkasjer, men også renovasjonsselskaper er interessert i løsningen for å måle når avfallet må hentes i avfallscontainere. Det er mange som oppdager nye anvendelsesområder for sine behov når de får øynene opp for teknologien. Vi kaller det digital inspeksjon med datainnsamling, sier Boge.

Han opplyser at det er NarrowBand (NB) IoT-teknologien som Telenor nylig har rullet ut som er nøkkelen til den digitale overvåkningsløsningen. Telenor skriver på sin internettside at NB-IoT er skreddersydd for batteridrevne sensorer som sender få og små meldinger, og trenger utvidet gjennomtrengende dekning. IoT-terminaler kan kommunisere i flere år på batteridrift ved å gå i hvilemodus over lengre perioder og kun være aktive ved behov.

– NB-IoT er lavfrekvens signaler som kan ta imot signaler to meter under bakken. Vår løsning gir spesielt muligheter i områder hvor det er dårlig 4G-dekning og hvor det ikke finnes strøm, sier Boge.

Overvåkningsinstallasjonen i Hundorp ble montert cirka på 1,5 time.

Smartere og bedre veier

Storødegård i Statens vegvesen sier at driftsseksjonen nå skal bruke våren og sommeren til å gjennomføre pilotprosjektet.

– Vi skal nå samle inn data og vil evaluere prosjektet før vi vil vurdere å ta det i større skala, for eksempel i nye anlegg. Et utbedringsprosjekt langs E16 i Valdres kan være aktuelt i første omgang, sier han.

Storødegård opplyser at overvåkningsløsningene som nå er montert i Gudbrandsdalen er mobile.

– Det gir oss en mulighet til å overvåke, men også gjennomføre tiltak som løser problemene ved utsatte områder. Når problemområder er utbedret, kan utstyret flyttes til andre områder. Dette en løsninger som bidra til å gjøre Statens vegvesen til en smartere og bedre veieier, sier Storødegård.

Pipelife leverte også rør til overvannsystemet til utbyggingen av E6 Frya-Vinstra.

– For Pipelife er det et kvantesprang å gå fra å levere rør til dette anlegget, til nå å utvikle og installere teknologi til bruk for drift og vedlikehold, sier Boge i Pipelife.