Møt bransjefolkene som bryter med normen

Se video i bunnen av artikkelen.

– Hjertelig velkommen til Sagene festivitetshus. Hjertelig velkommen til NWF Arena! Velkommen til kampen om Europa!

260 publikummere brøler og klapper. Lokalene til Sagene janitsjarkorps rister i den mørke og regntunge marskvelden, og midt i manesjen, i den opphøyde ringen, sparker konferansier Anders «Grizzly» Fægri showet i gang.

Det står om blod, svette og tårer; det står om ære og mesterskapsbelter; det står om det gode mot det onde; det står om selveste Europa.

For publikumsfavoritt Eirik «Garm» Støylen står det mest om helsen denne kvelden, der han sitter litt sammensunken på legevakten.

– Jeg hadde faktisk en gjennomgang om HMS med elevene mine denne uken. Det var en sirkelsag som var eksempelet. Det holder at du er uoppmerksom et lite øyeblikk. Nå vil jeg ikke si at jeg var uoppmerksom, men jeg var nok oppmerksom på feil mann …

I det første av dagens to show fikk den 45 år gamle byggfaglæreren en kraftig trøkk i skulderen, og den høyre armen henger slapt langs siden. Mens resten av wrestlerne spiser taco og gjør seg klare for utsolgt kveldsshow kjører Støylen seg selv til legevakten for å finne ut om noe er brukket. Det hadde ikke vært første gangen.

– Jeg må bare få understreke at dette er min egen stahet. Noen ville ha kjørt meg hvis jeg faktisk trengte hjelp. Det går med automatgir, forklarer han i det han kvepper litt til i smerte.

Mot og motgang

Det var mot slutten av 80-tallet han først så dem på Sky Channel i et ubevoktet øyeblikk hjemme hos farmor: Hulk Hogan, The Honky Tonk Man, King Kong Bundy og S.D. Jones. Støylen var frelst fra første sekund, men det var ikke før på begynnelsen av 2000-tallet at han fant ut at han selv kunne tre inn i ringen i de første dagene av Norges Wrestlingforbund.

Det var forbundets Grand old man Erik Isaksen som hadde tatt med seg wrestlingen fra Storbritannia i 1999. Støylen og en kamerat ble med på Isaksens wrestlingskole i Lillestrøm, og siden den gang har det blitt flere hundre kamper på 45-åringen.

– Hvordan blir du wrestler i dag? Jo, du oppdager wrestlingskolen vår, du tar kontakt og du tør å dukke opp. Du må ha det i deg å la det gå fra å være en drøm til å faktisk gjennomføre, og du må klare noen opptakskrav; du trenger ikke se ut som Mr. Universe, men man må kunne tro på at du faktisk kan løfte noen, og du må også være sterk nok til å gjøre det på en trygg måte. Du må ha god kroppskontroll og du må ville dette nok til å stå gjennom harde treningsøkter og – helt ærlig – mye smerte, forteller han.

I løpet av den 23 år lange wrestling-karrieren har han pådratt seg brist i blant annet håndledd og ribbein, brudd i en skulderskål, en avrevet biceps og over 20 hjernerystelser. Den siste skaden viste seg heldigvis ikke å være så alvorlig: Denne gangen var det et ledd i kragebeinet som ble slått ut av ledd.

– Dette med hjernerystelser var et tema vi oppdaget litt sent hos oss, og hjernerystelsene er nok mye av grunnen til at jeg ikke har prøvd å leve av dette, forteller Støylen, som i dag jobber med tilrettelagt undervisning i byggfag på Stovner videregående skole.

Helt om dagen

I helgene er han wrestling-trener, og omtrent en gang i måneden går han inn i ringen som «Garm» Støylen, en reformert storskurk og lokal publikumsfavoritt.

– I 15-16 år var jeg en av de aller største skurkene i forbundet. Eller heel, da. Vi bruker mange engelske uttrykk. Som mye annet regner man wrestling som et amerikansk fenomen, forteller Støylen, som de siste årene har gått over til det man i miljøet kaller et «face» – en helt.

Med helter og skurker, feider, figurer og fortellinger, er wrestling en grunnleggende teatralsk greie. Men lidenskapen er ekte. Det samme er lidelsen.

– Den amerikanske wrestleren Arn Anderson sa at du skal levere tilbake motstanderen din i samme stand som du fikk ham, og det synes jeg var godt sagt. For min del vil jeg gjerne kjenne det fysisk når noen slår meg, men jeg vil selvfølgelig ikke at noen skal brekke nesa mi eller slå ut noen tenner. Mye av det vi gjør, er avtalt, men du klarer ikke avtale 20 minutter med kamp, så det er det ikke noen vits i. Og vi driver ikke med speil og vaiere. Det er ikke noen måte å fake at noen løftes opp på skulderen din og kastes i bakken. Du kan passe på at motstanderen ikke lander slik at han kan skade seg, men vi gjør det du ser vi gjør, sier Støylen.

Nye krefter

Det er noen dager før showtime, og Christian Flores Dalseng skuffer i seg lunsjen. 32-åringen jobber som elektriker på et Oslo-prosjekt med høye sikkerhetskrav, så han må møte Byggeindustrien på pauserommet utenfor byggeplassgjerdene. Dalseng har jobbet som elektriker i Lysteknikk i nesten 14 år. Norges Wrestlingforbund var noe han oppdaget rundt 2018, men det er bare de siste to årene han har kunnet kalle seg selv for wrestler.

– Det var litt tilfeldig, men jeg oppdaget at et par norske damer var på try-out for WWE, noe som fikk meg til å innse at norsk wrestling kunne være bra. Så jeg sendte mail for å se om jeg hadde det som skulle til, sier Dalseng.

Elektrikeren liker godt å kjenne på energien i ringen.

– Jeg er veldig stille og rolig, og jeg hatet alltid å holde innlegg og slikt da jeg gikk på skolen. En av grunnene til at jeg begynte med wrestling, var for å komme meg litt ut av komfortsonen. Det er fortsatt noe jeg jobber med, men jeg merker at det går oppover. Det er gøy og spennende å få publikum til å reagere, og jeg liker historiene vi kan fortelle. Wrestling er jo gøy å se på, sier Dalseng mellom munnfullene.

Han har gått et sted mellom ti og 20 kamper, og er fremdeles ganske fersk i gamet. Karakteren hans Christian LaVey er en ondskapsfull type som denne gangen skal hjelpe partykongen og juksemakeren Tommy P jukse i nok en kamp mot kraftpluggen Hannibal.

Planen involverer en klappstol.

– Jeg har vært litt frem og tilbake før jeg ble ordentlig heel i fjor. Det er morsomt, selv om jeg fortsatt har en del å gå på når det gjelder å være drittsekk. Da jeg var face og publikum heiet på meg, visste jeg nesten ikke hva jeg skulle gjøre. Det er lettere og morsommere når de buer på meg. Det viktigste er at du får en reaksjon, smiler Dalseng.

Et dynasti av deng

Det er kampkveld i Oslo, og mens Eirik «Garm» Støylen sitter på legevakten og Christian «LaVey» Dalseng snører på seg støvlene back-stage, står Raymond Berg-Njerve og tar imot publikum. Det er mange av dem. Med en makskapasitet på 300 mennesker i lokalet og rundt 40 funksjonærer og wrestlere i sving, er det kun 260 billettholdere som slipper inn. Berg-Njerve må avvise flere i døra.

– I fjor på denne tiden var det kanskje 150 publikummere, og nå er det fullt hus. Det har blitt gjort en god jobb med promoteringen, og så ser vi at når folk har vært her én gang, kommer de gjerne tilbake. På hvilke andre arrangementer kan du oppleve dette? Wrestling er helt unikt. Det er litt sport, litt vold og litt såpeopera. Når du har vært her noen ganger, kjenner du historien; du vet hvem som hater hverandre og hvem som liker hverandre – Espen Olsen var en gang bestekompisen til Rayo Flores; nå er de bitre fiender. Det er som å se på Dynastiet, sier Berg-Njerve muntert.

I hverdagen er sørlendingen daglig leder i håndverkerplattformen Velstyrt, som han grunnla i 2016. En reklame på Facebook ledet ham tilbake til barndommens wrestling-interesse, og nå er han en fast del av mannskapet som arrangerer wrestlingshow i Oslo.

– Jeg bestemte meg for at jeg trengte en ny hobby, men jeg er altfor gammel til å gå inn i ringen. Norsk wrestling er resultatet av noen ildsjeler og mer enn 20 års hardt arbeid. Jeg synes det er kult, sier 47-åringen med et stort smil.

Berg-Njerve har sluppet de siste gjestene inn gjennom døra, og det går et forventningens sus gjennom både publikum og de kampklare wrestlerne i Sagene festivitetshus mens Ennio Morricones «The Exstasy of Gold» runger over høytalerne.

Kan publikumsfavorittene Rayo Flores og Kym hamle opp med de forhatte bergenske separatistene som tok tag-tittelen under Powerslam i 2023? Vil den upopulære norgesmesteren Espen Olsen stige enda høyere og bli europamester i cruiserweight, eller vil danske Nitro Green ta NM-tittelen ut av Norge for første gang? Vil de norske wrestlerne få kjempe på egne vilkår, eller er det nok en gang den eiersyke forbundspresidenten Hans Christian Haandlycken og pengene som rår?

Stemningen bygger seg opp mens wrestlingforbundets slagord messes i lokalet:

Tid for deng! Tid for deng! Tid for deng …

Denne artikkelen ble først publisert i papirutgaven av Byggeindustrien.

Har du eller en bransjekollega en hobby som kunne vært morsom å fortelle om? Tips oss gjerne på redaksjonen@bygg.no