Prosjektlederen har tatt flere NM-medaljer enn noen annen ølbrygger i Norge

– 205 runder med øl har jeg brygget. Med en gjennomsnittlig produksjon på 40 liter hver gang, havner vi på litt over 8.000 liter … Det bør du kanskje ikke skrive, i tilfelle kona leser Byggeindustrien, humrer Einar Michelsen.

Byggeindustriens journalist nikker fortrolig. Hemmeligheten er trygg hos oss.

– Man må vel være ganske glad i øl for å holde på med dette?

Michelsen klapper seg på magen og ler godt.

– Ja, det ser du vel? Jeg er glad i øl selv, men dette er også noe som også er veldig hyggelig å gi bort og dele med andre. Det er både en kunst og en utfordring å holde vekten og å holde seg frisk når man til enhver tid har 4-500 liter med kjempegodt øl i kjelleren. Det blir en øvelse i selvbeherskelse, men jeg synes jo at jeg takler den forholdsvis bra, og jeg kunne jo ikke hatt den jobben jeg har hvis ikke, sier Michelsen.

Han er utdannet byggmester og bygningsingeniør og har jobbet i byggenæringen i flere tiår. De siste drøye 17 årene har han vært i rådgiverselskapet OPAK, hvor han i dag er seniorprosjektleder med spesialitet innen bygging av offentlige sykehjem.

– Akkurat nå er jeg prosjektleder for Kirkens bymisjon, som skal bygge et helt nytt sykehjem på Vålerenga i et OPS-prosjekt med Oslo kommune, forteller Michelsen.

Ølbryggingen er en ren hobby.

– For det første trives jeg ekstremt godt med det jeg jobber med på dagtid, og så er det veldig vanskelig å tjene penger på småskalabryggerier. Og det kanskje aller viktigste er at profesjonelle småskalabryggere hele tiden må delta på festivaler og arrangementer, og jeg er altfor glad i familien og hytta og alt annet jeg holder på med. Kanskje hvis jeg hadde begynt med dette da jeg var 30 i stedet for da jeg var 50, kunne det sett annerledes ut, humrer hobbybryggeren.

Bitt av basillen

62-åringen ble introdusert for hjemmebrygging av en kamerat i 2012. Michelsen fattet raskt interesse, og kjøpte en bok for å sette seg inn i det. Som nyttårsforsett satte han seg fore å brygge egen øl, og 1. januar 2013 var det nyttårsforsettet oppfylt.

– Det var et ferdig opplegg basert på ekstrakt og vann, og jeg satte den bare et sted i huset for å gjære, uten noe som helst temperaturkontroll. Men da jeg smakte på resultatet, kunne jeg nesten ikke tro hva jeg hadde i glasset. Dette var jo øl av en kvalitet som du kunne fått på polet! Jeg var bitt av basillen, forteller Michelsen.

I dag er hjemmeproduksjonen på et helt annet nivå enn den spede oppstarten i 2013. Ute i garasjen har han tørrlageret med forskjellige typer malt, samt en egen drilldrevet kvern for å male den opp. I kjelleren har han etablert bryggeri i et gammelt vaskerom.

Tanker, måleutstyr, rør og lysende tall med flere desimaler fyller rommet.

– Det øverste her er en varmtvannstank, dette er en meskekjele, og så foregår kokingen her, forklarer Michelsen og gestikulerer mot de forskjellige instrumentene på arbeidsbenken.

Et sett med stålspiraler i utslagsvasken brukes til å kjøle ølet ned etter koking, og et solid antall kjøleskap huser de mange ølfatene som Michelsen produserer. En liten maskin i hjørnet brukes til å forsegle nye ølbokser.

Ølprisen

Einar Michelsen er i dag den mest premierte deltakeren noensinne i hjemmebryggernes NM.

– Jeg var inne på forumet til Norsk Hjemmebryggerforening i går, og der er jeg visst presentert som det ja, og har vunnet flere medaljer enn for eksempel de som driver Haandbryggeriet, Nøgne Ø eller 7 Fjell i Bergen, forteller Michelsen stolt.

Diplomene har etter hvert blitt for mange til å ha på veggen, og den prisvinnende IPAen Dr. Michelsen er berømt i miljøet. Men bryggeren selv har ikke bare tenkt å jekke seg en øl og sette seg tilbake. For det største målet er ennå ikke nådd.

– Når du konkurrerer, brygger du etter det man kan kalle en Norsk Standard for øl, som beskriver hvordan ølet skal se ut, hvordan det skal lukte og hvordan det skal smake. I Norge har vi definert 70 forskjellige øltyper i åtte forskjellige konkurranseklasser som man skal treffe innenfor. Siden det er så mange forskjellige klasser, kåres det åtte eller ni forskjellige norgesmestere hvert år. Blant de åtte eller ni er det hvert år én som får tittelen «Årets hjemmebrygger». Det er det ultimate målet, og det har jeg ennå ikke har klart å nå. Så jeg kommer ikke til å gi meg før jeg har vunnet den, slår Michelsen fast.

Håndverksøl

Den gjeve tittelen og stadig nye, gode øl, jager han på samme måte som han jobber.

– Det er flere tilnærminger til brygging. Noen er kjempeopptatt av utstyr, og noen er kjempeopptatte av de kjemiske og biologiske prosessene som skjer i ølet, men mitt fokus har alltid vært at ølbrygging først og fremst er et håndverk. Jeg har bakgrunn som byggmester, og det har formet min tilnærming. En viktig ting er for eksempel at du må være forberedt på at du kan bli nødt til å justere fremgangsmåten underveis, enten ved å tilsette eller ta ut noe. Dette er også grunnen til at jeg deltar i så mange konkurranser – jeg liker å jage perfeksjonen i smaken. Perfeksjon i prosessen kan man alltids jukse litt med, slik de fleste håndverkere gjør. Den gang jeg gikk i tømrerlære, sa byggmesteren som jeg gikk i lære hos, at «kunsten med godt håndverk er å jukse så ingen ser det», humrer Michelsen.

Egentlig er det ganske mange fellesnevnere mellom et byggeprosjekt og et bryggeprosjekt, forteller byggmesteren.

– Vi har ulike metoder som du må følge ganske slavisk, du må ha en god plan, og du må følge den underveis, og så er det både i brygging og i bygging veldig viktig å gjøre ting i riktig rekkefølge, understreker han.

Hjemmebrygging har også blitt populær blant kollegene. I tillegg til at Michelsen brygger eget OPAK-juleøl til julebordene, har bedriften kjøpt inn en Speidel Braumeister, en bryggemaskin som kan bookes og lånes av alle som jobber i bedriften.

Det er solid bryggeledelse.

Har du eller en bransjekollega en hobby som kunne vært morsom å fortelle om? Tips oss gjerne på redaksjonen@bygg.no