Selv med en liten hage får du plass til noen av vårens vakreste busker, som praktgullbusk, prydeple og junisøtmispel.
Litt stell hjelper plantene til å blomstre bedre. Gi plantene i hagen din gjødsel nå på forsommeren, så får de næring til å vokse og lage nye blomsterknopper.
Har du tilgang på kompostjord eller formuldet husdyrgjødsel, legger du ut et tynt lag med dette og graver den forsiktig ned i jorda rundt stammene. Kompost og husdyrgjødsel forbedrer jordstrukturen i tillegg til å inneholde næring, noe både planten og mikrolivet i jorda setter pris på.
Kunstgjødsel kan strøs ut oppå jorden, helst sammen med litt ny jord som blandes med den eksisterende jorden. Beskjæring gjøres eventuelt etter blomstring. Det er ikke alle som trenger årlig beskjæring, men både syrin, brudespirea og praktgullbusk blir finest hvis man fjerner noen av de eldste greinene, slik at nye greiner får utvikle seg. Beskjæring stimulerer busker og trær til å danne nye greiner, slik at de blir tette og fine.
Praktgullbusk (Forsythia intermedia): 2-3 m høy og vid busk som får gule blomster i april-mai. Blomstene kommer før bladene. Praktgullbusk har hovedrollen i lysegrønne vårhager, før andre blomster og trær har kommet skikkelig i gang. Busken blomstrer på to år gamle greiner. Du kan se dette ved at noen greiner ikke blomstrer ytterst; da dette er fjorårsskudd. Vil du tjuvstarte våren, klipper du av noen små greiner før blomstring og sette dem i en vase. Blomstene vil etter hvert springe ut, og du kan dem på nært hold inne. Sorten ‘Nana’ E er lavere enn de andre sortene, 0,5-1 m, og passer fint i bakgrunnen av et bed med tøffe stauder.
Junisøtmispel (Amelanchier spicata) er en av våre mest brukte hekkplanter, og den har mange gode kvaliteter: Den er hardfør stort sett over hele landet, den er passe høy (3-4 m), holder seg smal selv uten klipping, har flott blomstring i juni, dekorative bær på sensommeren, og flotte høstfarger. Planten har smal vekst og er mest brukt som frittvoksende eller klippet hekk, men den kan også brukes som et passe lite, flerstammet tre i småhager. Junisøtmispel fk Moelv E får herlig hvite blomster i mai og har en spesielt slank vekst..
Prydeple (Malus purpurea) Tre med fin krone som blir 2-4 m. Blomstene kommer i mai og er mørkerosa, mot rødt. Bladene er mørkt rødgrønne, og treet blir en flott kontrast til andre trær med lyst grønne blader. Prydeple har flotte høstfarger, som utvikles best hvis det står i sol. Sorten Malus purpurea MARI® E er herdig til H4-5 og trives med en solrik plassering og i jord med god drenering.
Sargenteple (Malus toringo var. Sargentii). Epleslekten Malus er stor, og det finnes mange arter hvor fruktene er små og sure,men har stor prydverdi. Sargenteple er en av dem. Planten blir ca 2 m høy, og kan brukes både som oppstammet tre, flerstammet busk, fri og klippet hekk. Buskene blir helt hvite av blomster i mai-juni. De små, røde eplene som utvikles henger flere sammen, nesten som kirsebær. Sargenteple er herdig til minst Sør-Troms, og har fine høstfarger. Bildet viser frøkilden Malus toringo var. Sargentii Ås E.
Syrin: Snus inn duften av en syrin, lukk øynene og drøm. Syrinduften er duften av forsommer og søte minner for oss nordmenn. Det finnes mange arter av Syrin, og de har forskjellig blomstringstid, blomsterfarge, høyde og grad av duft. Eksempler er vanlig syrin (Syringa vulgaris), parksyrin (S. chinensis), nikkesyrin (S. komarowi ssp reflexa), og Ungarnsyrin (S. josikea). En art som fortjener å bli mer brukt, er Fjellsyrin (Syringa wolfii). Sorten ‘San’ E blir 1,5-3 m høy og passer spesielt godt i mindre hager og i grupper sammen med andre arter av syrin. Blomstene er rødlig rosa til lilla, og bladene har tydelige nerver. ‘San’ E er herdig i hele landet og kan også brukes som frittvoksende hekk.
Prydkirsebær: Som hos slekten Malus, finnes det arter av kirsebær hvor det er blomstringen som er den store prydverdien. Tre arter som er mye brukt er Japankirsebær (Prunus serrulata). Høyde og herdighet varierer mellom 3-8 m og H 3-5, avhengig av sort. Rosemandel ( P. triloba) blir ca 2 m og er ofte podet på stamme, H5, og Sargentkirsebær (P. sargentii), som blir et tre på 1-15 m. H5.
Flere vårblomstrende herligheter:
- Blodrips (Ribes sanguineum): Fin busk med mørkt ceriserosa blomster I april-juni. Blodrips blir ca 2 m. H3-4
- Mahonia: Likner Kristtorn, og har mørke, spisse blader. I mai får den skyer av gule blomster. Mahonia blir bare ca 1 m og er herdig til H 5-6.
- Brudespirea (Spirea cinerea ‘Grefsheim’): I slutten av mai dekkes greinene hos Brudespireaen med bittesmå, hvite blomster. Busken blir ca 1,5 høy og vid. Den blomstrer best på nye greiner, så beskjær de eldste greinene rett etter blomstring.H6
- Praktkrossved (Viburnum x burkwoodii) Busk på om lag 2 m som har duftende hvite blomster. Herdig til minst H4.En annen art av krossved, Marskrossved (Viburnum farreri) har søte, lyserosa smalt trompetforede blomster i april-mai
- Hestekastanje (Aesculus hippocastanum) : Har du sett hvor flotte blomstene hos hestekastajen er? Vanlig hestekastanje blir et stort tre på over 20 meter, men det finnes hybrider, f.eks rød hestekastanje (Aesculus x carnea), som har rødlige blomster, er herdig til minst H4 og blir 5-8 m.
- Gyvel (Cytisus): Vårgyvel (C.x praecox) og Gullgyvel (C. purgans) blomstrer begge i mai-juni med knallgule erteblomster. Dette er lave busker på ca. 1 meter som har krypende vekst. Vårgyvel er herdig til H3, mens gullgyvel tåler H5-6.
- Tysbast (Daphne mezereum): I april får tysbast vakre, mørkerosa blomster med god duft. Blomstene sitter tett i tett oppover greinene. Busken er lav, omlag 1 m høy og bred. Tysbast er herdig til H7, og vokser vilt noen steder i landet. Etter blomstringen utvikles det giftige bær, som det kan være lurt å plukke bort før de modner.
- Magnolia: De grasiøse hvite eller rosa blomstene hos Magnolia kan være snøballstore, og kan få forbipasserende til å stoppe opp for å nyte synet. Magnolia vokser sakte, og blir ca 3-7 m avhengig av art og sort. Det finnes flere arter som er herdige her i Norge, for eksempel snømagnolia (Magnolia kobus var borealis, H4-5), junimagnolia (M. sieboldii, H4), og praktmagnolia (M.x soulangeana, H3).Hos snømagnolia og praktmagnolia kommer blomstene før bladene, slik at blomstene synes ekstra godt.
