Fra januar 2016 ble 17 hageplanter forbudt å importere, selge og plante ut i Norge, og fra 2021 kommer 11 nye arter på listen. Mange av disse plantene er populære hageplanter, men de sprer seg over hagegjerdet ditt og truer naturen. Her finner du ti gode alternativer som kan lyse opp hagen.
Eplerose og kanelrose istedenfor rynke-
rose: Vi har mange ville roser i Norge, for eksempel eplerose, kanelrose, eller bustnype. De dufter godt og tåler det harde kystklimaet her til lands. Du kan velge disse istedenfor den svartelistede rynkerosen. Den kommer opprinnelig fra Øst-Asia, hvor den naturlig vokser på sjøstrender. I Norge sprer den seg langs strender, der den på kort tid kan etablere store bestander og fortrenge stedegne arter.
Kattehale og tyrihjelm istedenfor lupiner: Er du glad i lilla og blå? Velg kattehale og tyrihjelm istedenfor den svartelistede lupinen. Begge artene blomstrer på sensommeren og foretrekker fuktig og næringsrik jord. Lupiner kommer opprinnelig fra Nord-Amerika. Som alle erteblomster har lupiner bakterier i rotknollen, som fikserer nitrogen og dermed tilfører næring til jorden og utkonkurrerer på den måten stedegne arter. Blomsterenger er spesielt utsatt, men også langs vassdrag fortrenger lupin sjeldne og truede arter.
Bitterbergknapp og hvitbergknapp istedenfor gravbergknapp: Bitterbergknapp lyser opp ethvert steinbed med sin kraftige gulfarge. Den trives svært godt i kystnære strøk, men kan gjerne dyrkes i innlandet. Den foretrekker en tørr, solrik vokseplass, hvor den ikke skygges ut. Den svartelistede gravbergknappen sprer seg til strandberg, knauser og andre lysåpne områder som slåttemark, der den skygger for og fortrenger stedegne arter. Arten er spesielt problematisk langs Oslofjorden og sørover mot Grenland.
Krypvier istedenfor sølv- og filtarve: Trenger du en vårblomstrende bunndekker? Med sine beskjedne, vakre blomster danner krypvier tette matter med grønt bladdekke og er et godt alternativ til de svartelistede sølv- og filtarve. Disse sprer seg lett på svaberg og grunnlendt mark og er et voksende problem på kalkmarken langs kysten. Her kan de danne store matter og fortrenge stedegne arter.
Gulfrøstjerne og fredløs istedenfor kanadagullris: Har du en dam eller bekk i hagen? Gulfrøstjerne og fredløs er arter som begge trives i fuktig, næringsrik jord og er et fantastisk tilskudd rundt dammer. De kan også dyrkes andre steder i hagen. Artene er gode alternativer til den svartelistede kanadagullrisen, som med vindspredte frø har spredd seg fra hager og etablert seg i engvegetasjon. Når arten først har etablert seg, tar den som oftest fullstendig overhånd og fortrenger det meste av annen vege-
tasjon.
Tysbast istedenfor høstberberis: Dilla på lilla? Tysbast blomstrer tidlig vår og danner vakre, lilla blomster rett på stammen. Busken trives godt i frisk, næringsrik moldjord og vokser nord til Troms. Den er et godt alternativ til høstberberis, som har spredt seg fra hager og grøntanlegg og utgjør i dag et problem i mange skogstyper. Arten danner tette kratt som fortrenger mange stedegne busker og trær.
Korsved istedenfor spirea: Korsved er en busk som danner store, hvite blomsterklaser, og som blomstrer tidlig sommer. Den trives godt i fuktig, kalkrik, næringsrik jord og finnes naturlig nord til Nordland. Med sine vakre blomster er den et godt alternativ til den svartelistede spireaen. Spirea kan danne store kratt, spesielt på kulturmark, elveører eller flommark, hvor den fortrenger stedegne arter.
Kvann istedenfor tromsøpalme og kjempebjørnekjeks: Kvann ble tidligere dyrket som grønnsak, men planten er dessverre sjeldent dyrket i dag. I Norge har vi både fjellkvann og strandkvann. Begge artene trives på næringsrik jord og kan dyrkes i store deler av landet. Kvann er en fin erstatning for tromsøpalme og kjempebjørnekjeks. Disse sprer seg og kan etablere seg i kulturmark, tangvoller, flommark, skogkanter og veikanter, hvor de kan danne store bestander og fortrenge sjeldne og truede arter.
Engtjæreblom istedenfor kjempespringfrø: Med sine kraftige rosa blomster spicer engtjæreblom opp ethvert blomsterbed. Arten blomstrer store deler av sommeren og foretrekker mager, kalkfattig sandjord. Den trives der mye annet mistrives og er et godt alternativ til den svartelistede kjempespringfrø. Kjempespringfrø sprer seg til tangvoller, sumper, elvebredder, bekkekanter og flommark ved hjelp av vann og kan på kort tid etablere store bestander og fortrenge stedegne arter.
Slåpetorn istedenfor mispler: Slåpetorn danner et hav av hvite blomster tidlig på våren, den har en sørlig utbredelse og trives godt langs kysten. Den er et godt alternativ til de svartelistede misplene, som spesielt langs kysten invaderer skog, skogkanter og kratt, men også kalkrik mark, hvor de fortrenger mange sjeldne og truede arter.
Fremmed, svartelistet og forbudt
Vi kan skille mellom fremmede, svartelistede og forbudte planter.
Fremmede planter: Arter som har fått menneskelig hjelp til å spre seg over landegrensa, der mange av dem hadde kanskje aldri greid å komme til Norge på egenhånd, for eksempel over Atlanteren eller hele veien fra Kina og Japan.
Svartelistede planter: Fremmede arter som utgjør en trussel mot ville arter i naturen i Norge. Av de svartelistede er noen få arter blitt forbudt, dette er arter som har ekstra stort spredningspotensial og utgjør en ekstra stor trussel for stedegen natur.
Villblomster: Rosa, lilla, blå, og gule, duftende, og fargesprakende. Viste du at det finnes et mylder av ville blomster der ute som kan egne seg perfekt til din hage? Vi har over tusen villblomster i Norge, og alle er tilpasset klimaet her i landet. Norsk Botanisk Forening øn-
sker å inspirere deg som har en hageflekk til å fylle den med blomsterprakten fra naturen.
