Ugress – venn eller fiende?

Utstillingen Ugress - venn eller fiende foregår både utendørs i Botanisk hage og inne på Tøyen hovedgård i Oslo. Ugressutstillingen tar utgangspunkt i "Korsmos ugrasplansjer" - en serie med vakre og detaljerte botaniske plansjer fra 1930-tallet, produsert av agronom og botaniker Emil Korsmo.

Plansjene var og er internasjonalt velkjente for alle som tok utdanning i grønne fag, som for eksempel gartner og agronom, i løpet av de siste 60-70 år. De har blitt brukt som undervisningsverktøy i flere europeiske land i mange tiår.

Plansjene blir ikke utdaterte. Plantene de omhandler ser akkurat likedan ut i dag som på 1930-tallet, og det vil de fortsatt gjøre om 300 år. Noen av dem har fått nye vitenskapelige navn siden Korsmos tid, på grunn av ny forskning som avdekker andre slektskapsforhold enn hittil antatt, men navnene endrer ikke plantene. Informasjonen som kan leses ut av tegningene er akkurat like kurant og korrekt i dag som da de ble laget.

På 1930-tallet var Norge et fattig land, og jordbruksproduksjonen var lav. Idealet om sjølberging stod sterkt i alle partier, men målet var langt unna. Det ble derfor drevet omfattende forskning og dyrkingsforsøk for å øke produktiviteten. Bekjempelse av ugress var et viktig aspekt i dette nasjonale arbeidet.

Ugress er alle slags forskjellige planter, det er ikke en «botanisk» kategori. Det er simpelthen en hvilken som helst plante som vokser der vi ikke vil ha den, nemlig på åker og eng hvor de konkurrerer med «våre» planter. Ugress stjeler næringsstoffer i jorda fra de vekstene vi dyrker.

Emil Korsmo foretok nitide beregninger av hvor mye avlingene ville øke, dersom man fikk bukt med ugresset. Han ble ansatt som «statens konsulent i ugress-spørsmål» og drev omfattende dyrkingsforsøk, blant annet i Botanisk hage på Tøyen, og studerte alle aspekter ved ugressplantene i ekstrem detalj - for å kunne ta knekken på dem mest mulig effektivt.

Til utendørsutstillingen er det valgt en gruppe ugress som er spiselige. Ifølge arrangøren er det mange gode grunner til å øke publikums bevissthet om alle de viltvoksende spiselige plantene i naturen omkring oss. Naturhistorisk museum har i tillegg én spesiell grunn: Botanisk hage deltar nå i et treårig internasjonalt EU-prosjekt kalt BigPicnic, som bl.a. nettopp handler om utnytting av slike ressurser, kortreist mat, matsikkerhet etc.

Les mer her: https://www.bigpicnic.net/

Innendørs kan publikum se mange flere av Korsmos plansjer. Det er gjort et utvalg av noen av de vakreste plansjene, de best kjente plantene, de som har en særlig interessant historie osv. Dessuten får man historien om Emil Korsmo, ildsjelen bak hele det formidable prosjektet med å produsere plansjene. Hans liv og karriere, forbindelsen med Botanisk hage, forholdet til Norsk Hydro, som finansierte trykkingen av plansjene, og samarbeidet med kunstnerne som tegnet dem.

Utstillingen er laget i samarbeid med NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi). Designer for utstillingen er Ingunn Cecilie Jensen.

De originale plansjene kan kjøpes i museumsbutikken på Tøyen Norsk Hydro finansierte trykkingen av plansjene i 1930-årene. De ble trykket i Leipzig. I løpet av 2. verdenskrig ble trykkplatene ødelagt i et bombeangrep. Det er derfor ikke mulig å trykke flere.

En gang på nitttallet ville Norsk Hydro kvitte seg med de originaltrykkene de fremdeles hadde på lager. En liten gruppe ansatte fikk heldigvis lov til å overta dem, og de har ligget lagret på en låve fram til nå. Naturhistorisk museum selger dem i sin egen museumsbutikk. Slike originaltrykk har lenge bare vært å få via antikvariater, de er sjeldne og unike, og det finnes flere eksemplarer av samtlige 90 plansjer, opplyser NHM.