Marie Linn ga BNL-sjefene noe å tenke på

– Som kvinnelig rørlegger er du kjempetøff, eller så blir du kjempetøff – eller så forsvinner du!

Rørlegger Marie Linn Havsgaard (31) fra Bergen ga rene ord for pengene da hun snakket til en rekke av byggenæringens ledere under generalforsamlingen til Byggenæringens landsforening i Oslo fredag 15. juni.

Hennes foredrag «Keep Calm I’m a plumber – rekruttering av jenter til rørleggerfaget» avstedkom både latter og tidvis hoderysting da hun delte erfaringer fra sin yrkeshverdag.

– I mitt firma sier sjefen at her er vi alle rørleggere og skiller ikke på kjønn. Slik er det dessverre ikke overalt. Jeg har møtt sinte kunder ute på jobb som ber om å få en rørlegger, ikke en jente. Og motsatt: Kunder som hopper opp og ned av begeistring over at det kommer en jente-rørlegger og vil ta bilde av meg. Begge deler er like rart, sier Havsgaard.

Hun mener at rørleggeryrket passer like bra for jenter som for gutter.

– Det er ikke flere tunge løft hos oss enn for eksempel i helsevesenet. Man skal ikke behøve å være spesielt sta, tøff eller sterk for å bli rørlegger, men det er helt avgjørende hvordan man blir tatt imot og hvordan bedriftskulturen er der man kommer, sier Havsgaard.

Selv har hun åtte års fartstid fra rørbransjen og stortrives både i yrket og næringen, men opplever til stadighet inngrodde holdninger og fordommer som kan sette både trivsel og tålmodighet på prøve.

Hun jobber i Chr. M. Vestrheim, som er en av Bergens største rørbedrifter og som har flere kvinnelige rørleggere ansatt. Bedriften har tatt rekruttering av jenter på alvor, og ble nylig kåret til årets lærebedrift i regi av Rørentreprenørene.

– Bare hos oss er det fem kvinnelige rørleggere, og det har veldig mye å si for miljøet. Da er man ikke alene som jente, noe som kan være ganske tøft innimellom. Med en kvinneandel på rundt tre prosent i bransjen er det ingen tvil om at vi må gjøre noen grep for å få en bedre kjønnsbalanse, sier hun.

Havsgaard sitter i styret både i Ingeborg-nettverket for kvinner i rørbransjen og i Rørleggersvennenes forening i Bergen. Hun reiser landet rundt for å bevisstgjøre og rekruttere jenter til å bli rørleggere.

– Det er et stort problem at mange jenter forsvinner ut av bransjen, ofte før de får tatt svennebrev. Mange av gutta ser på oss som konkurrenter, og vi må ofte være bedre enn dem for å nå opp. Som jente er man veldig synlig, både på godt og vondt, og miljøet kan bli veldig tøft. Derfor er det så utrolig viktig at vi får med flere jenter, for dette er jo et fantastisk yrke med utrolig mange utviklingsmuligheter – og ikke minst god lønn, sier Havsgaard.

Hun oppfordret BNL-representantene til å ta dette på alvor og illustrerte det ved å fortelle både egenopplevde erfaringer og historier fra kvinnelige rørleggerkolleger rundt om i landet.

– Det er ikke greit å måtte skifte bak en gardin på brakka, med seksti mannlige kolleger rundt. Det er heller ikke greit at vi som kvinnelige fagarbeidere skal bli møtt med porno på pauserommet. Idioter finnes overalt, også i byggebransjen. Dere må komme på banen og kreve at deres ansatte oppfører seg ordentlig, sa hun forsamlingen.

Havsgaard understreket også hvor viktig det er at jenter som opplever uønskede hendelser på arbeidsplassen må bli oppfordret til å si i fra, og ikke at det skal dysses ned.

– Det er ikke uvanlig at man får beskjed om å tie, og at man blir truet med at man ikke får jobb andre steder hvis man «sladrer» som ubehagelige ting som skjer. Slik kan vi ikke ha det, det er hverken vi elle bedriftene tjent med, sier hun.

Hun mener at bransjen har en betydelig jobb når det kommer til bevisstgjøring og holdningsendring.

– Jeg opplever stadig at det er mye, gammelt «spindelvev» i bransjen som fortsatt mener at kvinnene ikke har noe her å gjøre. I løpet av mine yrkesaktive år og som lærling har jeg møtt dem overalt; hos grossister, leverandører, på arbeidsplassen og i andre faggrupper, sier Havsgård, og fortsetter:

– Jentene ønsker å være en arbeidskraft for bransjen, og bransjen trenger oss! De beste arbeidsfolkene er jo de som faktisk ønsker å jobbe i faget, og da må bedriftene legge til rette for å rekruttere flere kvinner og hindre at de som er der forsvinner, avslutter hun.

BNL-sjef Jon Sandnes var imponert Havsgaards innlegg, men ble også samtidig en smule betenkt.

– Når jeg hører det Marie Linn har å fortelle her i dag, er det åpenbart at vi fortsatt har en forferdelig stor oppgave foran oss. På vegne av oss menn, må jeg si at vi faktisk er litt naive. Vi tror vi er kommet lengre enn det vi egentlig har, fordi man ser at yrkesandelen for kvinner er stor i Norge sammenlignet med mange andre land. Men vi har tydeligvis en lang vei å gå med hensyn til holdninger, de små detaljene, blikkene, hvordan vi behandler kvinnene i den daglige dont. Her har vi som organisasjon sammen med bransjen en stor oppgave å gjøre, sier Sandnes til Byggeindustrien.

Han peker også på at det ligger et enormt rekrutterings-potensial for næringen i å tiltrekke seg flere kvinner.

– Vi må ta på alvor at vi må gjøre oss attraktive for halvparten av befolkningen. Vi bygger landet for alle, og da trenger vi flere kvinner til å være med og forme det vi skal bygge, leve og bo i, sier han.

– For to år siden ble det fra BNL-hold sagt at det ikke fantes penger til å satse på ren kvinnerekruttering. Hva kan BNL gjøre for å få fart på dette?

– Noe av det viktigste vi kan gjøre er å ta opp tematikken, påvirke holdninger og sette i gang prosesser. Det koster ikke penger. Det handler om å sette det på agendaen, slik at det blir en debatt og at det blir holdningsendringer, avslutter Jon Sandnes.