Bli med opp i tårnkrana over Bjørvika

– Nå koker det litt her! Vi forbereder fundamentet for mobilkrana som skal rigges opp i morgen, parallelt med at den vanlige produksjonen på byggeplassen pågår for fullt. Da blir det enda mer travelt enn ellers, sier SHA-rådgiver Trond Fossheim i Vedal Prosjekt.

Vi befinner oss i Bispevika, innerst i Bjørvika, på vei over byggeplassen til Oslo S Utvikling (OSU) mot en 70 meter høy tårnkran, som skal utføre sine siste løft denne onsdagen før den skal demonteres. Denne dagen er mer hektisk enn vanlig. Det gjøres klart for en 500 tonn stor mobilkran som skal inn på et trangt område mellom flere pågående byggeprosjekter.

Her har Vedal Prosjekt hatt byggeledelsen for OSU siden 2005, og den første tårnkrana kom i drift i 2006 da OSU startet i Barcode med det gamle PwC-bygget.

– Det har vært litt av en utvikling på disse årene, sier Fossheim.

En trailer fra Kynningsrud har manøvrert seg inn mellom byggene med fire 2,5 tonns underlagsplater på tilhengeren. Disse skal utgjøre fundamentet til mobilkrana. Fire-fem mann tar imot, fester platene på kroken og klargjør for løft.

– I tillegg til disse underlagsplatene er det en rekke andre løft som skal gjøres her i dag før vi tar ned krana. Denne demonteringa har vært planlagt siden november, men det blir alltid hektisk på slutten, sier Fossheim.

Det gigantiske byutviklingsprosjektet i Bjørvika begynner å nærme seg målstreken, selv om det fortsatt gjenstår noen år med bygging. I 14 år har Vedal Prosjekt kjørt byggherrestyrte entrepriser for OSU. I mai ble kontorbygget Eufemia ferdigstilt, mens boligprosjektene Eufemia Vest og Syd pågår for fullt, hvor det siste skal ferdigstilles i mars 2020.

Trange tomter

Turen til topps tar normalt tar normalt fem til ti minutter, ved hjelp av heis på første etappe og en særdeles luftig klatretur de siste 20 metrene. Det må innrømmes at Byggeindustriens utsendte brukte litt mer tid på jomfruturen….

70 meter under oss kan vi – i tillegg til en formidabel utsikt – observere omfattende byggeaktivitet på bakkenivå og oppover i etasjene og på fasadene på en rekke av OSUs byggeprosjekter som Vannkunsten og Dronninglunden, samt Munch Brygge mot Operaen.

– Se der!

Fossheim peker ned mot Munch-museet langt under oss. Lambda ser ut som en grå legokloss, hvor vi får øye på to gule prikker som henger utenfor vinduene i knekken på det mye omtalte bygget. De to fasadeklatrerne blir bittesmå fra dette perspektivet. Fra vårt utsiktspunkt har vi også oversikt over en temmelig tett kranskog på de andre byggeplassene under oss.

– Her i Bispevika og Bjørvika er det veldig trange tomter, og vi har hatt kraner som har overlappet hverandre gjennom hele Barcode og i Bispevika. I våre siste prosjekter var det fire i tallet, og det samme på Vannkunsten-prosjektet. Selv om kranførerne er aldri så dyktige, så har de ikke øyne i nakken og alvorlige hendelser kan oppstå dersom kranene skulle kollidere, sier Fossheim.

Han forteller at de monterte antikollisjonssystemene er en god og nødvendig teknisk barriere for å sikre personellet utover den menneskelige, som består av radiokommunikasjon. Systemet gjør at kranen stanser automatisk ved kollisjonsfare.

Stadig større kraner

Krana dreier, og utsikten skifter slik at vi ser mot Sørenga, Middelalderparken, det store anleggsområdet til Follobanen og Barcode, og deretter innover mot byen og Operaen.

– Denne tårnkrana, en Linden Comansa 21 LC 550, samt en av nabokranene er blant de største byggekranene som brukes i Norge i dag. Nå står det fem tilsvarende kraner rundt på Økern og sju totalt i Oslo-området, sier Fossheim.

Det er Craneway som leier ut disse kranene, mens Hammerstad maskin leier ut kranfører. Tårnkrana har en krokhøyde på 70 meter og en kranarm på 70 meter. Den har en løftekapasitet på cirka 500 T/M og kan løfte 25 tonn ut til 19 meters radius. På spiss er kapasiteten 5,7 tonn på 70 meter. Fossheim påpeker en trend med at kranene er blitt stadig større:

– Utviklingen på byggeprosjektene har gått dithen at det er større og større elementer som skal monteres, og det viser seg at tårnkraner er veldig effektive. Man må alltid se på hva som lønner seg, og nå ser vi oftere at man velger større kraner for å være sikker på å få stor nok kapasitet og ikke komme i situasjoner med overlast, sier han.

Utviklet egen beste praksis

Som SHA-rådgiver er Fossheim koordionator for utførelse for alle prosjektene til OSU i Bispevika. Han har jobbet med kranopplæring i cirka 30 år. Først 19 år som lærer på daværende AMO-senteret ved Bleiker videregående skole i Lier, og deretter ni år for Statoil i Bergen, hvor han underviste på alle løfterelaterte kurs for offshorepersonell. Han startet hos Vedal Prosjekt i 2011 og brenner for sikre løft på norske byggeplasser – noe han også jobber med gjennom vervet som styremedlem i Norsk Kranteknisk Forening.

Vedal har utviklet og gjennomfører sitt eget beste praksis-kurs for anhukere og signalgivere som skal starte å jobbe på deres byggeplasser.

– For å bli kranfører må man gjennom sertifisert opplæring som er normstyrt, mens for anhukere og signalgivere er det arbeidsgiver som er ansvarlig for at de har nødvendig dokumentert opplæring. Vi erfarer at kunnskapen til anhukere og signalgivere generelt er for dårlig, og det skyldes at mye av opplæringen som kjøpes inn ikke holder mål – blant annet fordi det ikke er gjennomført praksisopplæring på en forsvarlig måte, sier Fossheim.

Han forteller at antallet uønskede hendelser har gått ned etter at Vedal satset på egen obligatorisk gjennomgang av «Bedre praksis ved løfteoperasjoner og signalgiving», som også omhandler bevisstgjøring i forhold til ansvar og konsekvenser

– Målet er at vi ikke skal ha noen hendelser i det hele tatt. Derfor bruker vi ekstra ressurser på opplæring i god praksis, noe som også støttes opp av vår oppdragsgiver OSU, sier Fossheim – og fortsetter:

– Vi prøver å få deltakerne til å reflektere ved å vise bilder med eksempler på ulykker og nesten-ulykker. Feil bruk av fiberstropper har ført til mange hendelser på våre prosjekter i likhet med hos andre. Derfor har vi som ett tiltak innført bruk av kjettingstropper som standard, spesielt på løft av stål og betong, og når lasten har skarpe kanter, sier han.

– De på bakken styrer krana

– Kranføreren er krumtappen i maskineriet, og hele produksjonen er avhengig av ham. Men i prinsippet er det de på bakken, signalgiveren, som styrer krana, sier Fossheim.

Han peker på at god kommunikasjon og samarbeid mellom kranfører og de på bakken er alfa og omega. En utilsiktet sving kan klemme folkene på bakken, og hvis kranfører ikke følger gitte signaler eller det er feil anhuking, kan det forårsake ulykker med alvorlige personskader.

– Den største risikoen er rundt kroken. Kranfører er helt avhengig av at de som jobber på bakken gjør jobben sin på en sikker og trygg måte, sier Fossheim.

Han understreker at Vedal og OSU i hele perioden siden 2006 har hatt ansvarsfulle og dyktige kranførere på sine prosjekter i Bjørvika og Bispevika. En av dem har sågar vært med hele veien, siden oppstarten på det første bygget i Barcode for 13 år siden og frem til tårnkrana på Eufemias Plass ble demontert 14. juni i år.

I dagene etter at Byggeindustrien besøkte byggeplassen, ble mobilkranen montert på 12-14 timer, og tårnkrana demontert på cirka 20 timer med fire-fem mann.

– Det var en stor jobb, men alt gikk på skinner – mye takket være god planlegging og dyktige folk fra Craneway, Nordic Crane og Stole, avslutter Fossheim.