Hageoldenborre ble første gang påvist i Norge i en eng på Vestlandet i 1896. I løpet av de siste 10-15 årene har problemet med biller økt i plen og grøntarealer. Hageoldenborren forsyner seg nå fra hager i hele Sør-Norge og oppover i Nordland. Årsaken til denne økningen er ukjent.
De voksne billene gjør sjelden skade av betydning, men i enkelte herjingsår kan bladverket på trærne snaugnages fullstendig. I epletrær kan billene også gå til angrep på knopper og fruktanlegg slik at eplene skades eller uteblir.
Annonse
Det er imidlertid hageoldenborrens larver som er verstingene. De lever nede i jorda og er ikke særlig kresne. Larvene angriper røtter og rothals på mange typer vekster, men er særlig glad i grasrøtter. De tar også for seg av grønnsaker (blant annet bete, gulrot og kålvekster), potet, bærvekster og diverse prydplanter.
Problem for flysikkerheten
På begynnelsen av 2000-tallet skapte et masseangrep av hageoldenborrer et stort problem for flysikkerheten på Rygge flystasjon i Østfold.
- Billene holdt til på plenene mellom rullebanene, og måker som kom for å spise biller, kom i veien for flyene. Måkene i området hadde oldenborrene som en av hovedmatkildene disse årene. Det ble faktisk funnet så mange som 281 biller i en av måkemagene, forteller Johansen.
Flyplassen fikk kontroll på problemet ved bruk av biologisk bekjempelse med nematoder, og flysikkerheten er i dag gjenopprettet, tilføyer hun.
Graset visner
Siden røttene har som oppgave å skaffe planta vann og næring, vil larvegnagene føre til at veksten hos planta svekkes eller at hele planta dør, sier Svae Johansen:
- Når du drar opp den visne planta, vil du se at røttene er helt eller delvis borte. Hvis du så graver nedover i jorda der planta sto, vil du ofte finne de gulhvite larvene som er årsak til elendigheten.
Larvene overvintrer 15-20 cm nede i jorda etter å ha spist seg gode og fete i løpet av sommeren. Når temperaturen begynner å stige tidlig om våren, forpupper de seg og starter forvandlingen til å bli voksne biller. I mai - juni er de ferdig utviklet og kryper opp av jorda.
- Hver hunn legger ca. 50 egg i løpet av en ukes tid. Larvene som klekkes fra eggene i juni/juli, starter straks å gnage på røtter og rothals. I spiseperioden holder larvene seg nær jordoverflaten. Men skaden på plantene sees gjerne ikke før i august-september, forteller hun.
Larvene kan spise grasrøttene helt opp på enkelte steder når plenen blir sterkt angrepet.
- Dette fører til at graset visner og du kan se gule områder av vissent gress. Hvis du tar tak i gresstorva, vil du kunne oppleve at hele flekker av plenen kan rulles av, kan Svae Johansen berette.
Gult gress forårsaket av hageoldenborre. Foto: Erling Fløistad.
Inviter stæren på middag
Voksne og larver av hageoldenborre er et populært snacks for mange fuglearter, bl.a. måker, kråkefugler og stær, samt også for grevlinger.
- Større fugler og grevling finner fort ut at det er godbiter under grastorva, og kan rote plenen skikkelig til når de leter etter larver og gjøre skaden enda større.
- Danske forsøk har vist at stæren kan være veldig aktive i jakten på biller som kryper opp av jorda om våren. Stæren ødelegger ikke plenen når den plukker biller, så det kan være en fordel å ha stærkasser i hagen, sier Svae Johansen.
Mindre egglegging gir færre glupske larver
De voksne billene liker ikke regn og fuktighet, så eggleggingen i jorda kan kanskje reduseres hvis du vanner plenen når du ser at oldenborrene svermer.
Biller kan også ristes eller bankes ned fra trær og busker og samles inn og drepes – enten knuses eller fryses.
- Dette må gjøres tidlig om morgenen når det er kjølig og billene er rolige. Denne prosessen må gjentas så lenge svermingen pågår, understreker hun.
- Så snart sola begynner å varme, flyr billene livlig omkring i treet og lar seg ikke riste ned.
Bed og mindre plenarealer (for eksempel nysådd plen) kan dekkes med agrylduk gjennom svermetiden for å hindre billene i å legge egg i jorda.
Bli kvitt larvene
For å få bukt med larvene er det viktig å følge med plenen utover sommeren, sier Svae Johansen. Hvis du ser flekker med vissent plengras, fugler som hakker i plenen, eller at plenen er gravd opp, bør du se etter oldenborrelarver i jorda.
- Det er mulig å bekjempe hageoldenborre med et biologisk middel som består av nyttenematoder. Men det er dessverre ingen preparat i handelen i Norge per i dag. Vi håper at det kommer på markedet igjen.
Insektforskeren råder hageeiere til å grave opp eller frese opp den ødelagte delen av plenen ved større angrep. Dette dreper en del larver.
- Plukk deretter opp de larvene du finner og la fuglene forsyne seg med resten.
- La gjerne jorda ligge brakk til etter svermingen året etter. Det nytter ikke å så nytt gras dersom det er oldenborrelarver i jorda. De voksne billene legger helst ikke egg i åpen jord, sier hun.
Kjemiske skadedyrmidler kan ikke brukes mot larvene fordi de ligger beskyttet nede i jorda. Hun forteller at i 1950 var anbefalt å bruke blyarsenat eller DDT mot hageoldenborre.
- Dette er heldigvis og selvsagt strengt forbudt i dag, sier hun.