Det er mulig å produsere biodrivstoff fra skog og kratt – og det anbefaler Miljødirektoratet at det gjøres mer av.
Foto: Vidar Ruud / NTB
Mer avfall på tanken i norske biler
Rundt 13 prosent av drivstoffet på veiene i fjor var biodrivstoff. Av dette igjen var nesten alt lagd av rester og avfall, men ikke her i landet.
Nesten alt biodrivstoffet er importert, hovedsakelig fra land langt unna som Kina og USA, ifølge Miljødirektoratet. Hele 94 prosent av det var lagd av avfall og rester, og brukt frityrolje og slakteavfall sto for 85 prosent.
– Det er gledelig at det brukes mindre matbasert biodrivstoff, og mer avfall og rester, sier miljødirektør Ellen Hambro.
Hun advarer likevel mot brukt frityrolje, som er forbundet med risiko for svindel. EU har lagt begrensninger på bruken av dette, som kalles B-råstoff, men den fortsetter å øke i Norge.
– Vi anbefaler at de norske kravene vris ytterligere mot økt bruk av de mest bærekraftige råstoffene. Dette vil dessuten gi drahjelp til prosjekter for produksjon av flytende biodrivstoff i Norge, sier Hambro.
De mest bærekraftige råstoffene (A-råstoff) er avfall og rester fra jordbruk og skogbruk og industriprosesser.
Biodrivstoff er så vidt på vei inn i luftfarten og utgjør nå 0,5 prosent av drivstoffet.
Svært lite av fjorårets import kom fra Russland og Ukraina, som er storprodusenter av solsikke, raps og korn. Fra det krigsherjede landet Ukraina kom omtrent 0,3 prosent av råstoffet, mens 0,7 prosent kom fra Russland, til sammen 4,6 millioner liter. Mesteparten av dette var raps, opplyser Miljødirektoratet.
