Veidekke-leder smittet av Suzuki-viruset

– Jeg har en sykdom: Suzuki-viruset! Det er et virus du aldri blir kvitt. Og som du heller ikke ønsker å bli kvitt, sier Mads Zimmermann lurt, som til daglig jobber som kalkulasjonsleder i Veidekke Bane.

Lidenskapen handler imidlertid om buldrende motorer og veltende biler, dype gjørmespor og heftig offroadkjøring.

– De fleste vet hva trial med motorsykkel innebærer. Biltrial er det samme, bare med bil. Det handler om ferdighetskjøring i skog og bratt terreng over hele landet, sier han.

120 til 150 pokaler

I sin selvbygde Suzuki 413 kjører han hvert år både Norgescup og Sørlandscup i ulike deler av landet. Samtidig forbereder han seg til første offisielle NM i biltrial på flere år, som finner sted 31. august.

– Det er en livsstil. Jeg pleier å si at det er derfor jeg jobber - for å ha råd til å drive med dette. Jeg bruker all fritiden min og alle pengene mine på det her, sier Zimmermann, som har konkurrert mye i både Telemark, Vestfold og Trøndelag, på Sørlandet og Vestlandet, og i Sverige og Danmark.

– Jeg har kjørt mye, og har mellom 120 og 150 pokaler i garasjen hjemme. Jeg er nok blant de mest erfarne i Norge innen dette, sier trialsjåføren, som selv bor i Kragerø.

Moste bilen i et tre

Entusiasmen for biltrial og Suzuki ble vekket for 30 år siden i sommer.

– Jeg ble bitt av basillen som 23-åring da en kamerat tok meg med på et biltreff. Tre uker senere hadde jeg kjøpt egen Suzuki og møtte opp ute i løypa. Der var det en mann som ga meg en hjelm. Så pekte han og sa «kjør opp der», sier Zimmermann og fortsetter ivrig:

– Jeg gasset på med den strøkne nye bilen min, og moste den rett inn i et tre. Jeg har aldri vært så lykkelig i hele mitt liv. Det var så gøy. Jeg husker det som det var i går. Nå har jeg kjørt Suzuki i 30 år, og det er fortsatt like gøy. Det gir meg mye. Det betyr alt for meg.

Egen religion

– Hvorfor akkurat Suzuki?

– Det er noe eget med dem. De er enkle, billige og tåler utrolig mye, sier Zimmermann og forklarer at han har vært interessert i teknikk så lenge han kan huske.

Fra barndommen har han skrudd fra hverandre alt han har fått lov til å skru fra hverandre.

– Det som er så gøy med en Suzuki, er at du kan bygge den om og gjøre den til din egen. Du setter inn motor fra en bil, girkasse fra en annen, og så bygger du opp de tekniske løsningene. Det er veldig artig når du får alle delene til å fungere sammen, sier han.

For spesielt interesserte forklarer Zimmermann at han er den eneste i verden som har plassert den populære motoren Honda Civic TypeR EP3 K20A2 i en firehjulstrekker med lavseriegearkasse intakt.

– Det er en egen religion å putte den motoren i ulike biler, sier Zimmermann.

Oppstilt bak bruden

I alt har han fire Suzukier: Løpsbilen Suzuki 413, som altså har en Honda-motor, to Suzuki 410 fra 1985 samt en signalgul, bitte liten tass fra 1974 – ved navn Suzuki LJ20.

Sistnevnte, som det bare finnes tre kjente eksemplarer av i Europa, er favoritten. Den ble registrert i 1974 etter å ha blitt importert av Veidekke, og skal blant annet ha blitt brukt i et tunnelprosjekt. Senere fikk Zimmermann kjøpt den.

– Hvis du er nedfor en dag, er det bare å gå ut i garasjen og starte den. Da blir du glad. Den putrer av gårde med en tosylindret totaktsmotor, og får deg i godt humør, sier han.

Så glad er han i bilen, som kanskje er verdens minste Suzuki, at den var et opplagt valg som bryllupsbil da han giftet seg i september i fjor.

Under bryllupsmiddagen var den også synlig oppstilt like bak bruden.

– På den måten kunne jeg se bilen i bakgrunnen hver gang jeg så på min vakre kone. Hun pleier å si at hun er på fjerdeplass i livet mitt etter de tre Suzukiene jeg har restaurert mest, sier Zimmermann.

Agerte som prest

Dagen etter bryllupet arrangerte det nygifte paret et billøp for gjestene. I alt 15 biler deltok, og bruden ble kjørt rundt i bryllupskjolen.

– Etter løpet giftet vi oss uoffisielt en gang til, og han ene kameraten min agerte som prest. Det han sa i talen sin forteller mye om biltrialmiljøet. Han sa «Mariann, du gifter deg ikke bare med Mads. Du gifter deg med alle oss som er her», sier han og påpeker at talen beskriver det beste med hobbyen.

– Det er et utrolig bra samhold i miljøet. Vi er på tur sammen og er en stor vennegjeng. Hvis en bil går i stykker underveis i et løp, hjelper alle til for å få den i gang igjen. Du får låne deler av din største konkurrent, sier Zimmerman.

– Glad i motor

Som morgengave fikk bruden sin egen bil. Det var ingen Suzuki, men en Citroën Cactus. Den bruker de nå som «hverdagsbil».

– Så i alt har dere fem biler?

– Neida, jeg har en Ford Focus også.

– Flere?

– Ja, jeg har en bobil. Det er den kjører vi til de ulike konkurransene med. Løpsbilen er på en tilhenger bak. Vi kjører rundt 7.500 kilometer i året for å komme oss til alle løpene.

– Noen biler du har glemt?

– Nei, jeg har gått litt ned i antall. Tidligere hadde jeg mellom 10 og 12 biler. Men jeg har også en Vespa som jeg bruker mye, og tre båter. Jeg er glad i motor.

Velter i hvert løp

Zimmermann har to barn og fire «bonusbarn», men synes det er uproblematisk å kombinere jobb og familieliv med en tidkrevende hobby.

– Barna har fra de var født vært med til billøp rundt om i hele Norden. Da de var små spurte de alltid om hvor vi skulle dra, aldri om eller hvis, sier Zimmermann.

Som resultat kan det virke som barna selv blitt smittet av Suzukiviruset.

– De er bitt av basillen. Jeg har en datter på 22 år og en sønn på 25, og vi bytter på å kjøre Suzukiene. I fjor kjørte datteren Sørlandscup mens jeg kjørte Norgescup. Under NM skal hun være co-driver. Da sitter hun ved siden av meg og finner løsninger for hvordan vi best mulig skal komme oss forbi hindringene i løypa, sier ham.

Zimmermann regner imidlertid med at det blir en del knall og fall.

– Det skjer alltid. Vi velter og dunker i hvert løp, men da er det bare å rette opp bilen igjen. Disse bilene tåler utrolig mye. Jeg har hatt samme løpsbil i 15 år. Sikkerheten er også alltid i høysetet. Jeg har aldri skadet meg i denne idretten, sier han.

Kjørte mot sola

Den 820 kilo tunge løpsbilen har veltebur og en motor på 200 hester. Den kan ikke brukes på vanlige norske veier, men det kan de resterende Suzukiene til Zimmermann.

Mens den gule minibilen kun blir brukt på små koseturer, er de to andre blitt brukt både som pendlerbil til Veidekke på Skøyen og feriebil nedover Europa.

– Sommeren for ti år siden, kjøpte jeg den ene 410-Suzukien. Jeg tok av dørene og taket på bilen, og bestemte meg for å bare kjøre mot solen. Da kom jeg til Praha. Så tok jeg til høyre. Jeg kjørte over alpene og havnet i Spania, sier han og fortsetter:

– Da hadde jeg ikke mer ferie igjen, så jeg parkerte og tok flyet hjem. Året etter dro jeg tilbake, med min kone denne gangen, hentet bilen og kjørte hjem igjen. Det ble to ganger 4.000 kilometer i en 1985-modell, som maks gikk i 70 kilometer i timen. Veldig gøy! Disse bilene kan brukes til mye.