Skanska og Vegvesenet positive til måling av samhandling– kan dempe konfliktnivået

Det kommer frem i sluttrapporten for forskningsprosjektet

«Samhandling og prosessledelse», som Handelshøyskolen BI Senter for Byggenæringen, kunne presentere denne uken.

I forskningsprosjektet har Ragnhild Kvålshaugen og Anna R. S. Swärd ved BI Senter for byggenæringen testet et måleinstrument for å vurdere samhandlingskvalitet kalt relasjonell koordinering (RC). Hovedformålet med forskningsprosjektet var å finne ut om det fungerer å bruke RC-instrumentet til å måle samhandlingskvalitet i anleggsprosjekter. Målingene er utført ved E16 Bagn – Bjørgo prosjektet hvor Skanska er hovedentreprenør og Statens vegvesen byggherre.

– Dette var en pilot hvor vi, som en av de første i verden, sjekket ut om dette verktøyet kan fungere i bygg- og anleggsnæringen. Konklusjonen fra både oss og aktørene i prosjektet er at det fungerte godt å gjennomføre RC-målinger i anleggsprosjektet, og vi tipper at det også vil fungere i byggeprosjekter, sier Ragnhild Kvålshaugen.

Så på arbeidsroller ved brubygging

Under forskningen på veiprosjektet i Valdres har de sett nærmere på byggingen av Bagn bru som en konkret arbeidsprosess, og de har målt samhandlingskvaliteten mellom ulike arbeidsroller knyttet til brubyggingen, nærmere bestemt ledelse, planlegging, grunnarbeid, spuntkasse, forskaling/ brustøping og kontroll. Med god hjelp fra to masterstudenter har Kvålshaugen og Swärd gjort intervjuer, spørreundersøkelser, dokumentanalyser og observasjoner i møter. Samhandlingskvaliteten mellom de ulike arbeidsrollene ble målt på to ulike tidspunkter i prosjektet og basert på målingsresultatene kunne prosjektet se hvor samhandlingen fungerte og hvor kommunikasjonen mellom de ulike arbeidsrollene kunne forbedres.

– Det er veldig viktig at dette verktøyet brukes til forbedring og utvikling og ikke som prestasjonsmåling. Målingsverktøyet skal gi en nåsituasjonsvurdering og det skal si noe om hva kan vi gjøre for å få til et bedre samspill, sier Kvålshaugen.

Ikke fokus på enkeltpersoner

Hun mener en av kvalitetene ved målingsinstrumentet er at man ser på samhandling mellom arbeidsroller og ikke enkeltpersoner i prosjektet.

– Det vi har sett er at det gir et mer nyansert språk å prate om samarbeid som er frigjort fra enkeltpersoner. Man løfter det opp et nivå slik at kvaliteten på samhandlingen gjelder en hel gruppe og da blir det også lettere å prate om, sier Kvålshaugen.

Synligjør dårlig kommunikasjon

Prosjektledelsen i både Skanska og Statens vegvesen var til stede da sluttrapporten ble presentert denne uken. Prosjektleder Bjarte Næss i Skanska, mener målingene forskningsprosjektet har gjort av samhandlingskvaliteten i prosjektet, har noe for seg.

– Dette har vært en spennende erfaring for oss. Verktøyet sørger for å synliggjøre der kommunikasjonen ikke fungerer bra nok og der manglende samhandling får en negativ effekt i prosjektet, og det er selvsagt viktig med tanke på å gjøre grep underveis, sier Næss.

Han får støtte av prosjektleder Anne Brit Moen i Statens vegvesen.

– Jeg tror det er positivt å få en bevisstgjøring på hvordan man jobber, og jeg må si jeg er imponert over måten de involverte i prosjektet har reagert og forholdt seg til resultatene fra målingene som er gjort, sier Moen.

God samhandlingsfase

Skanska og Statens vegvesen har så langt samarbeidet meget godt ved E16 Bagn - Bjørgo. Prosjektet fikk mye oppmerksomhet da de kom med nyheten om at ferdigstillelse kunne fremskyndes med 11 måneder. En meget god samhandlingsfase og gode personrelasjoner blir trukket frem som hovedgrunner til at samspillet fungerer.

Prosjektsjef Roar Sve i Skanska mener god samhandling henger nøye sammen med ærlighet.

– Vi hadde en åpen og fin dialog i samhandlingsfasen og det la grunnlaget for at dette prosjektet har utviklet seg positivt videre, sier han.

Tillitt

Anne Brit Moen understeker at man ikke får til bra samarbeid uten tillitt mellom partene.

– Opplever man at den man møter ikke er ærlig, så blir det også vanskelig å få på plass dette tillitsforholdet. Det å tørre å være ærlige i samhandlingsfasen og spille med åpne kort, tror jeg er veldig viktig for å få på plass gode relasjoner tidlig i prosjektet, slik vi gjorde ved Bagn-Bjørgo, sier hun.

– I dette prosjektet har vi hele veien hatt fokus på ærlighet og det å snakke om forventingene til hverandre. Det er lettere å stille de vanskelige spørsmålene når den gode dialogen og tilliten er etablert tidlig i prosjektet, tilføyer byggeleder Andreas Rønningen i Statens vegvesen.

Godt forberedt entreprenør

Anne Brit Moen tror også det gode samarbeidet har å gjøre med at Skanska var godt forberedt.

– Dette var en to-konvolutt konkurranse der jeg mener vi som byggherre var flinke til å stille de rette spørsmålene i konkurransegrunnlaget. Det gjorde at entreprenøren var godt forberedt og det gir et godt utgangspunkt for gode faglige samtaler tidlig i prosessen. Vi fikk inn en aktiv entreprenør i Skanska som også stilte gode faglige spørsmål til oss som byggherre, sier hun.

– Personkjemi betyr mye, men jeg tror også det er veldig viktig at de involvert sitter med mye erfaring og fagkompetanse. Det gir en gjensidig respekt som skaper gode relasjoner, fortsetter Moen.

Ble med på Skanskas ønsker

Bjarte Næss i Skanska trekker frem at Statens vegvesen har vist stor vilje til å legge til rette for ønskene entreprenøren har kommet med i prosjektet.

– Vi presenterte for byggherre hva som var viktig for oss for å få til et vellykket prosjekt. Dette fikk vi de med på og det er alfa omega, sier han.

– Vi på byggherresiden prøver å legge til rette for at entreprenøren skal drive godt. For hvis de ikke driver godt så tjener de ikke penger. Det er dessverre ikke alle entreprenører som tror at vi ønsker at de skal drive godt, kommenterer Anne Brit Moen.

Systematisk oppfølging

BIs Ragnhild Kvålshaugen er sikker på at målingene av kvaliteten på samhandlingen har hatt en effekt på Bagn – Bjørgo prosjektet, men hun påpeker at verktøyet kan gi enda større effekt hvis det er systematisk oppfølging av målingsresultatene.

– I dette prosjektet valgte vi bevisst å se om de klarte å gjøre noe med resultatene selv. Ved Bagn – Bjørgo er samhandlingsmålingene i stor grad gode, men i prosjekter hvor samhandlingen er dårligere tror jeg det er avgjørende at noen utenfor prosjektet kan følge opp resultatene og sette inn tiltak, sier hun.

Vil ha med bransjeorganisasjoner

– Både byggherre og entreprenør virker å være positive til måling av samhandlingskvalitet, og de ønsker å prøve dette igjen. Hvordan ser dere for dere at slike målinger kan gjennomføres i senere prosjekter?

– Vi må nok ha en tredjepart inn i prosjektene som kan bruke verktøyet og utføre målingene, men nøyaktig hvordan dette kan gjøres har vi ikke diskutert ennå. Jeg tenker at dette kanskje kan være noe det er naturlig å diskutere med bransjeforeningene. Dette er et internasjonalt nettverk, så det finnes treningsprogrammer for å lære seg å bruke instrumentet og hvordan man kan følge opp målingene, svarer Kvålshaugen.