Ulstein-bedrift vokser i nye markeder med betong som kjerneprodukt

Det startet med steinknusing i 1954. Et naturlig steg videre var produksjon av ferdigbetong. Og hva kan man bruke ferdigbetong til som gir økt omsetning, mer aktivitet og flere arbeidsplasser? Svaret for familien Moldskred og ledelsen i betongbedriften i sjøkanten på Haddal utenfor Ulsteinvik var fôrflåter og flytebrygger med romslige lagerlokaler under havoverflaten. Å utvikle forretningene i denne retningen har så langt vist seg som et smart trekk. Da vi var på besøk hos bedriften, var fem fôrflåter og to flytekaier under bygging. Noen var så godt som klare for levering. Andre så vidt påbegynt i tørrdokken på land.

Målet er å produsere åtte betongflåter i året. Nå står datterselskapet Ulstein Betong Marine der fôrflåtene og flytekaiene produseres, for mer enn 50 prosent av omsetningen i konsernet.

Fullt kjør siden 2022

De to siste fra eierfamilien Moldskred sluttet som ledere av bedriften i fjor. Nå er all daglig drift overlatt til andre, mens ulike grener av familien fortsatt eier selskapet.

Konsernet er organisert med morselskapet Ulstein Betongindustri AS på toppen, og med ulike datterselskaper under. Aktiviteten er alt fra knuseverk til produksjon av ferdigbetong, betongfundamenter til bygg, og eiendomsutvikling – i tillegg til fôrflåter og mobile flytebrygger.

Byggingeniør og daglig leder i Ulstein Betong Marine AS, Asbjørn Tronstad, forteller om spennende år etter at han i 2014 forlot jobben som ingeniørleder for prosjektering i oljeindustrien i Stavanger og flyttet hjem til Sunnmøre.

– Vi har vokst jevnt og trutt. Vi produserer to fôrflåter samtidig, med mål om å produsere åtte i året. Nå har vi fullt opp å gjøre. Men for to år siden hadde vi i en tre måneders periode ikke prosjekt i dokken. På grunn av økte materialkostnader måtte vi sette opp prisen for å ikke tape penger. Prisøkningen var på 10-15 prosent som følge av at vi måtte betale mer for materialene vi bruker. Samtidig kom diskusjonen rundt grunnrenteskatten. Markedet måtte tenke seg om og vi opplevde ordetørke. Men fra sommeren 2022 og utover har det vært full produksjon, sier Tronstad.

Fire aktører i markedet

Han forteller at det er tre andre aktører i markedet for produksjon av betongfôrflåter her i landet. Utviklingen går i retning stadig bedre fasiliteter om bord. Her kan arbeidstakerne jobbe i trygge og moderne omgivelser teknisk tilrettelagt fôring på oppdrettsanlegg, og de kan overnatte og oppholde seg i rom med hotellstandard. Noen av flåtene er utstyrt med både treningsrom og badstu for at de ansatte skal trives best mulig.

– Av konkurrenter har vi Endur Sjøsterk i Bergen med en liknende kapasitet som oss, Dokk Husøy på Karmøy, og Marina Solutions med dokk på Kyrksæterøra. De to siste har en del mindre kapasitet enn oss. Årsbehovet er kanskje 20 betongflåter i året, noe mer enn det vi fire produsentene klarer å produsere. Vi har ikke full oversikt over totalbehovet for fòrflåter, men anslår dette til å være et sted mellom 30 og 40 i året, inkludert stålflåter.

Slepes til lokasjon

Tronstad sier betongflåtene er noe dyrere enn stålflåtene, men fordelen er at de krever lite vedlikehold. Mens stålflåtene må på land med jevne mellomrom for vedlikehold, har betongflåtene og -bryggene en designlevetid i sjø på 50 år. Tronstad mener den reelle levetiden er vesentlig lengre, kanskje opp mot 100 år.

– Vi har et tett samarbeid med Marine Constructions på Os ved Bergen. Det er de som har kontakten med markedet og gjør avtale med kundene. Vi konsentrerer oss om det vi er gode på, og det er å bygge flåtene. Flåtene går i hovedsak til oppdrettere fra Stad og nordover. Når det gjelder flytekaiene, er salgsleddet vårt Marina Solutions i Ørsta. Vi opplever en økning i etterspørselen etter flytekaier med ulike formål, og ser store muligheter for økte leveranser. Særlig innen fiskeri, servicekaier til marinaanlegg, kaier for lading av elektriske båter og kaier til fritidsformål som badstukaier og så videre. Her er det bare fantasien som setter grenser for mulighetene som ligger i flytekaier i betong, mener Tronstad.

– Et normalår er fordelingen mellom fôrflåter og kaier vi produserer cirka 80-20. Budsjettet vårt i år er på cirka 150 millioner kroner. Det gjør Ulstein Betong Marine til en betydningsfull bedrift i konsernet, sier Tronstad.

De største fôrflåtene veier rundt 2.100-2.200 tonn. Store mengder betong går med andre ord med i støpen. Alle betongskrog bygges i tørrdokker på Haddal, og utrustes ved kai før de slepes sjøveien av slepefartøy frem til lokasjon.

Bruker lavkarbobetong

– Det går med 850-900 kubikkmeter ferdig betong på en stor fôrflåte, og 125-130 tonn armering. Hos oss er det kortreist ferdigbetong, produsert på området her. Siden vi kjører betongen på eget område, kan vi ha mer betong i bilene enn om den skulle fraktes landeveien. Her er ikke vektbegrensning på området. Det gjør produksjonen effektiv, forklarer Tronstad.

– Til byggingen bruker vi lavkarbobetong, en miljøvennlig betong tilsatt blant annet flyyeaske og silika.

Han forteller at bedriften har hatt et langvarig samarbeid om prosjektering med konsulent-selskapet Moldskred AS med base i Ålesund. Det er slektskap mellom eierne av prosjekteringsselskapet og betongbedriften. Ingeniørene i prosjekteringselskapet har naturlig nok vært sentrale i utviklingen siden det er ingeniørkunst å få så tunge konstruksjoner i betong til å flyte trygt i sjøen. Norconsult kjøpte opp Moldskred AS i 2022, slik at det nå er Norconsult som står for prosjekteringen av flåter og kaier.

Endret seg mye

Den første fôringsflåten ble produsert i 1988. Så langt har de produsert over 60 kaier og over 110 fôringsflåter.

– Flåtene har endret seg mye siden vi bygget de første. I starten var det snakk om flåter fylt av isopor som skulle stå innerst i en fjord der det ikke var så høye bølger. Vi bygget i praksis et hus på en isoporklump, innstøpt i betong. Nå er det robuste flåter som ligger i 3-5 meter signifikant bølgehøyde. Det vil si temmelig grov sjø. Forskjellen fra tidligere er at vi produserer flåtene med høyere betongvegger over dekk, typisk fire meter. Fra havnivå til overkant betongvegger over dekk ligger rundt snitt på 5,5 meter, forklarer Tronstad.

Arealet til en flåte kan typisk være rundt 800 kvadratmeter i to nivå, under og over dekk. Under dekk er det alt fra lagerrom til rom for tekniske installasjoner som dieselgeneratorer, tavlerom, rom for plassering av fôringsanlegg, diesel- og vanntanker og så videre. Fôrsiloene kommer i tillegg. Boligdelen i 2. etasje er typisk 100-150 kvadratmeter, mens de største påbyggene på toppen kan være 300 kvadratmeter. Tronstad regner på at en moderne betongfôrflåte kan ha rundt 1.500 kvadratmeter samlet bruksareal.

Sysselsetter over 50

Ulstein Betong Marine har i overkant av 40 egne ansatte. Betong-arbeidere og snekkere er sentrale fagarbeidere.

– Vi har et samarbeid med Tussa Installasjon på elektro der de normalt har 10-12 elektrikere i arbeid i prosjektene våre. Vi kjøper også rørlegger- og ventilasjonstjenester lokalt av henholdsvis Rørleggermester Are Fiskå og Gblikk. Så vi sysselsetter mange, sier han.

Et nærliggende spørsmål er hvordan de enorme betongkonstruksjonene flyter, og om det er risiko for at de skal synke. Konstruert og designet med riktig vektfordeling er ikke stabilitet eller sikkerhet for havari et problem. Installasjonene forankres med kjetting til havbunnen med sandanker, betonglodd eller bolter. Flytekaier kan alternativt også forankres ved bruk av peler og peleklaver. Ifølge Tronstad er det avgjørende å lage en vanntett skjøt mellom bunnplaten og veggene. Et produkt av aldringsbestandig, myk plast blir støpt inn mellom bunnplaten og utsiden av ytterveggen for å sikre vanntett skjøt. Armeringsjern binder sammen konstruksjonen, og gjør den sterk nok til å tåle den tidvis voldsomme kraften i sjøen.

Tronstad tror det kommer til å skje stor utvikling også fremover. Han har stor tro på ladekaier, store og små fiskerikaier, servicekaier, hurtigbåtkaier og flytemoloer.

– Når det gjelder fôrflåter ser vi en hurtig utvikling mot sentrale styringssentraler og stadig mer automatiserte fôrflåter.