Kandidat til Betongtavlen: Norsk Reiselivsmuseum

Dette skriver juryen om prosjektet:

Norsk Reiselivsmuseum ligger i sentrum av Balestrand, midt i Sognefjorden. Antikvariske bygninger på kaien, bygd i perioden1880–1920, rammer inn den nye museumsbygningen i betong som er skåret inn i fjellet og har tilknytning både til det berømte Kviknes Hotel og de antikvariske bygningene.
En kan godt si at å plassere reiselivsmuseet i Balestrand er å velge et av de stedene der norsk reiseliv oppstod på midten av 1800-tallet.

Ideen om å sage veggene ut av fjellet kom fra den nye kongressdelen av Kviknes Hotel. Steinveggen der er eksponert i interiøret og har stor estetisk kvalitet. Alle likte ideen, både Statsbygg, museet og arkitekten. Arbeidet med den nye museumsbygningen startet med diamantwire-saging av fjellet.

Vegger mot terreng er fjell skåret ut av bergknausen, og hovedbærevegger er frittstående, utskårne fjellskiver. Fjellet består av granittisk gneis i lyse farger med vakre tegninger.

Før fjellet ble saget, ble det boret hull til sikringsbolter og til gysing med ekspanderende, tyntflytende betong for å ’armere’ og tette sprekker i fjellet.
Dernest ble det kjerneboret både horisontale og vertikale hull for som man kunne tre diamantwirer gjennom for så å sage ut fjellet. Etter saging ble massene mellom fjellskivene sprengt og tatt ut etappevis. De frittstående fjellskivene etter uttak av masser er 2 meter tykke og 11 meter høye.

Tomtens opprinnelige terreng er synlig i de utskårne fjellveggene i interiørene. Der fjellet ikke når opp til takkonstruksjonen er det brukt plasstøpt betong for å føre veggen opp. Likeledes er det brukt betong til å fylle igjen utfall av stein og større fjellsprekker i vegger der dette har vært ønskelig. Det er valgt en lys betong og plateforskaling. Møtet mellom utskåret fjell og plasstøpt betong danner et konstruktivt og estetisk samvirke og homogen helhet.

I begge ender av bygningen, i overgangen mellom ute og inne, er det skåret en kuldebro-brytende sliss som er ca 50 cm bred og 3,5 m dyp. Denne er fylt med isolasjon. I bakkant mot terreng er fjellet skråskåret i overkant for å få en ’fjellhylle’ med dybde ca 4m som leder vannet bort fra bygningen. Denne fjellhyllen er også isolert slik at en unngår varmetap fra bygningen direkte til det fri gjennom det omkringliggende ’fjellmassivet’.
Bygningen har et målt energibehov på ca 125 kWh/m2 pr år, noe som ligger godt innenfor forskriftskravet. Bygningens eksponerte, massive overflater bidrar positivt til dette.
I tillegg til de bærende veggskivene i kombinasjon av fjell og betong er det brukt plasstøpte betongsøyler i kafeområdet, og ytterveggen mot gaten er prefabrikkerte betongelementer.
Denne ytterveggen består av sandwichelementer med bærende innervange og en yttervange som har fått ulik overflatebehandling. Feltene har varierende bredde og er utformet med en variasjon mellom glatt forskaling, syrevasking og retarder for frilegging av stein i betongoverflaten.

For å få mose til å gro på de grove betongelementene på ytterveggen, har disse partiene blitt smurt inn med lokale mosetyper som er nedmalt og blandet med yoghurt, øl, sirup og andre godsaker. Målet er at det skal gro fin mose på veggen i løpet av kort tid.

Himling i utstillingsarealer er i lys, plateforskalet betong. Mellom hovedbæreveggene er det overlys som dramatiserer opplevelsen av utstillingsrommet og de bærende fjellveggene.
Overlysene dannes av bærende betongdragere på oversiden av betongdekket. Disse dragerne er doble og skråstilte på en måte som modellerer lysinnslippet. Denne løsningen gir
store frie spenn for det plasstøpte betongdekket.

Eksponert fjell i samvirke med plasstøpt betong kombinert med bruk av overlys gir disse rommene helt spesielle kvaliteter. Bruk av betong ga mulighet til presise og sømløse
overganger mot fjellet.

Øvrige materialer i interiørene gir en fin kontrast og et fint samspill med plasstøpt betong og eksponert fjell. Det er et solid heltre gulv av oljet douglasgran, veggkledning av smale
trespiler i furu, akustiske elementer av treullsement og svartlakkert stål. I eksteriøret er det plasstøpt betong i trapper og repoer og kostet betong på utvendige dekker.

Fasadene har betongelementer med variasjoner i format og overflatebehandling. Bygningens eksteriør og interiør karakteriseres av et forenklet og stillferdig formspråk. Det er lagt vekt på å bruke få virkemidler og et begrenset utvalg materialer. Materialene skal i størst mulig grad fremstå som ubehandlede naturmaterialer eller ha et naturpreg og være mest mulig vedlikeholdsfrie.
Arkitekturen skal fremstå som rolige flater av ulike materialer og en fortolkning av møtene mellom disse. De arkitektoniske kvalitetene oppstår i møtet mellom ulike materialers karakter og behandling og bruken av dagslys.
God arkitektur sammen med flotte betongarbeider på gulv, vegger og tak har skapt en helt spesielt bygning som viser hvor flott betong og fjell kan utnyttes i balanse med naturen.
Opplevelsen av norsk natur selger fremdeles Norge som populært internasjonalt reisemål.
Nyere museumsforsking viser at i publikumsvurderingene av museumsbesøk utgjør opplevelsen av selve bygningsarkitekturen hele 40 prosent av totalopplevelsen. De resterende 60 prosentene skapes av innholdet i museet. Bygget presenterer en spennende reise gjennom reiseliv i Norge. Modeller og fotomontasjer av flere av rasteplassene i
Nasjonale Turistveger står sentralt i museet.

Deltagere i prosjektet:
Tiltakshaver: Statsbygg

Arkitekt: Askim / Lantto arkitekter AS

Rådgivende ingeniør bygg: Nordplan AS

Betongentrepenør plasstøpt: Åsen & Øvrelid AS

Betongleverandør fasadeelementer: Førde Sementvarefabrikk AS

Diamantvaiersaging av fjell: Diamant Wire teknikk AS