- Flere gode løsninger når armeringen ruster

Hva gjør du med konstruksjoner hvor betongen er skadet fordi armeringen ruster? Spørsmålet vil melde seg med stadig større styrke fremover, for vedlikeholdsetterslepet handler også om betongkonstruksjoner.

– Både infrastruktur og boligblokker; ikke minst den aldrende boligmassen bygget på 60-tallet fram til 80-tallet. Det er veldig mye å ta tak i, understreker Miller. Han er opptatt av at rådgivere må informere byggherrer om alle muligheter for å håndtere skadete betongkonstruksjoner.
– I likhet med katodisk beskyttelse kan realkalisering og kloriduttrekk løse utfordringene som oppstår når armeringen i betong korroderer. Mange er nok ikke klar over at disse metodene eksisterer, og kan løse problemene like bra, mener Miller.

Engangs-behandlinger

Kort fortalt handler realkalisering om å passivere armeringsstålet ved å øke pH-verdien i betongen godt over de faretruende surere nivåene som skaper korrosjon. Mens kloriduttrekk, som navnet antyder, fjerner roten til ondet ved å trekke ut kloridene fra saltet i betongen fra sonene rundt armeringen. I tillegg passiviseres stålet fordi pH-verdien økes ekstremt mye. Begge metodene omdanner korrosive miljø i betongen til å bli korrosjonsbeskyttende miljø.

– I motsetning til katodisk beskyttelse er dette engangsbehandlinger. Selv om vi til nå har ”bare” 25- 30 års erfaring med realkalisering og kloriduttrekk, blir de sett på som permanente behandlinger, forklarer Prestrud. Et av de mest kjente eksemplene på realkalisering er Sentralbygg I ved NTNU i Trondheim.

– Dette bygget ble realkalisert i 1988, og snart tre tiår etterpå viser undersøkelser at tilstanden fortsatt er god, opplyser Miller.

Trenger hele spekteret

Sammen med Prestrud og flere andre, har han vært med på å etablere en egen faggruppe: Elektrokjemisk behandling av armert betong (EBAB), i Norsk Forening for Betongrehabilitering (NFB).

– En del av drivkraften er å gjøre konsulentbransjen oppmerksomme på realkalisering og kloriduttrekk som metoder. Vi mener at bransjen til nå har overfokusert på katodisk beskyttelse som alternativ, sier Miller. Gruppen tok derfor initiativ til et kurs under kursdagene ved NTNU tidligere i januar. (Se nedenfor).

Velg best egnet metode

Poenget er å finne ut hvilken metode som egner seg best i hvert enkelt prosjekt.

– For et kaianlegg er det vanskelig å bruke elektrokjemisk realkalisering. Den midlertidige elektrolytten vil raskt bli ødelagt av bølgeskvulp, og det er stor fare for at betongen reinfiseres av klorid fra sjøvann. Da er katodisk beskyttelse et mye mer naturlig valg. Mens for en verneverdig konstruksjon, som for eksempel har betongoverflate med frilagt stein, er katodisk beskyttelse uaktuelt. Da er realkalisering eller kloriduttrekk soleklare valg, forklarer Prestrud.

Tenk praktisk og langsiktig

I en del tilfeller er det viktig å ta praktiske hensyn. Katodisk beskyttelse er en permanent elektrisk installasjon som må vedlikeholdes

– Hvis du har et 12 etasjes bygg i travle bygater, velger du da engangsbehandling som elektrokjemisk realkalisering, eller katodisk beskyttelse som sannsynligvis får vedlikeholdsbehov i løpet av de neste tre tiårene? Slike ting bør byggherrer være klar over når han/hun velger metode, understreker Miller. Også hvis byggherrer har planer om å etterisolere fasader, kan det være ugunstig å velge en permanent installasjon som katodisk beskyttelse. Da vil det være vanskelig å komme til installasjonen.

Kurs med dypdykk

Både Miller og Prestrud var med som forelesere da elektrokjemisk realkalisering og kloriduttrekk for første gang var tema under Kursdagene ved NTNU. Sammen med Eirik Haugen og Paul Stavem har de utgjort komiteen for kurset, som ble arrangert av Tekna og NFB. Kurset tok for seg standarder, tilstandskontroller, en del elektrokjemi, praktisk om metodene og erfaringer fra de tidligste prosjektene som ble gjennomført,

– Vi er veldig fornøyde med at vi samlet over 30 deltakere til et såpass smalt felt innen byggebransjen, sier Prestrud.

Topp-vurderinger

Og deltakerne var fornøyde med kurset, å dømme etter evalueringene i etterkant. 77 % oppga at de hadde stort eller meget stort utbytte av hele 14 av 15 foredrag. (Basert på 22 svar). Kommentarene bekrefter dette: ” Fint å gå i dybden så grundig”, ”Veldig fin kombinasjon mellom teori og praksis” og ”Veldig konkret, snevert innhold, veldig bra, lærerikt”. Foredragsholderne fikk også positive tilbakemeldinger underveis.
– Allerede på dette kurset ble jeg spurt når neste kurs holdes. Vi kommer nok til å gjøre det, men vet ikke når, sier Miller.