- Det offentlige må beskrive grønne ytelser tidlig i anskaffelsesprosessen

Stortinget behandlet i vårsesjonen forslag til ny lov om offentlige anskaffelser, dette var bakgrunnen for konferansen. Representanter fra det offentlige, næringsliv og organisasjoner debatterte virkemidler som kan bidra til videreutvikling av klima- og miljøvennlige teknologier og løsninger der offentlige anskaffelser bidrar til grønn vekst.

Konferansen drøftet sektorene bygg, anlegg, infrastruktur og transport. Endringer i disse sektorene kan være et sterkt bidrag til å bringe Norge videre som lavutslippssamfunn.

Betongindustrien er en betydelig del av byggenæringen, derfor er forbedringer her et viktig bidrag. Flere av bidragsyterne under konferansen ga betongbransjen honnør for de grønne endringene man har sett de siste årene, det var morsomt å representere bransjen i dag.

- I mitt innlegg fortalte jeg om de viktigste grepene bransjen gjør, og grepene vi mener det offentlige og andre innkjøpere bør tenke nærmere gjennom, sier daglig leder John-Erik Reiersen i Betongelementforeningen.

2010 bestemte betongbransjen seg for å lage et verktøy for å dokumentere produktenes miljøytelser i et ISO akseptert format (EPD)

- Verktøyet ble i seg selv en driver for grønne forbedringer, fabrikkene begynte å vurdere konkurrentenes deklarasjoner for å lære hvor man kan forbedre seg. Bare det siste året har enkelte produsenter redusert klimagassfotavtrykket med 15-17 prosent for enkelte produktgrupper. Bransjen forbedrer stadig sine grønne ytelser, sier Reiersen.

- Vi mener at det offentlige må beskrive grønne ytelser tidlig i anskaffelsesprosessen, det er også viktig at det offentlige følger opp intensjonen ved at man lar miljøytelse reelt sett være en konkurranseparameter. Vi har sett prosjekter der grønne ytelser er viktig i tidligfase, men at dette faller ut senere i gjennomføringsfasen, legger han til.

Han peker videre på at bransjen har beskrevet såkalt lavkarbonbetong fordi bransjen ønsker å bidra til grønn vekst.

- Betongelementprodusentene kan i tillegg levere produkter som bruker lite betong samtidig som funksjonen opprettholdes, et betongelementer kan bestå av 50 prosent hull. Dette gir og en betydelig miljøgevinst uavhengig av betongens karbonklasse. En åpen dialog der leverandørindustrien bidrar med sin kunnskap kan altså bidra til mer klimavennlige løsninger, vi må bli bedre på å diskutere alle mulige løsninger ut fra funksjonen produktene skal tjene, legger Reiersen til.

- Vi tror og det er viktig at det offentlige bidrar til at man får på plass en nasjonal lagringsstrategi for CO2, en offensiv tilnærming mener vi vil styrke norsk næringslivs konkurranseevne i fremtiden. Vi mener det er viktig å arbeide for en mer universell grunngeometri i norske bygg, der etasjehøyder, søylefrie arealer, utforming av sjakter gir maksimal fleksibilitet slik at bygningskroppen kan gjenbrukes flere ganger i nye funksjoner. Den beste gjenbruken er å planlegge så godt at byggets bæresystem kan brukes på nytt om 100 år, avslutter han.