Utslippene i Skurva på Lillehammer stammer trolig fra arbeid med jetinjisering på byggeplassen Rosenlund (foto: Jørn Hindklev).
NCC kan bli anmeldt for miljøkriminalitet
Utslipp i forbindelse med jetinjisering er trolig årsaken til at bekken Skurva på Lillehammer er dekket av et betonglignende stoff. Nå må entreprenøren NCC rydde opp og Fylkesmannen vurderer en anmeldelse.
Tidligere i sommer ble det avdekket at bekken Skurva nedenfor byggetomta ved Rosenlund var dekket av et betonglignende stoff.
– Dette er fryktelig negativt for bunndyrfaunaen og eventuell gyting av fisk, sier rådgiver Stein Egil Granli ved miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Oppland til gd.no.
I et brev til entreprenøren NCC varsler Fylkesmannen at det kommer til å bli stilt krav om opprydding.
Fylkesmannen, som nå kan ende med å anmelde NCC, skal selv være leietaker i det nye kontorbygget på Rosenlund.
Ifølge gd.no har Fylkesmannen pålagt NCC å iverksette strakstiltak for å rense vannet som pumpes ut i Skurva, men krever ikke full stopp i utpumpingen. I dag pumpes grunnvann fra byggegropa ut i Skurva.
– Det utslippet som har foregått har vært så stort og ført til sedimentering av så store mengder betongrester at det ikke har vært noe poeng å gå inn med umiddelbare tiltak, sier Granli til gd.no.
Stiller krav til opprydning - vurderer anmeldelse
Fylkesmannen fastslår at entreprenøren ikke har hatt tillatelse til å sende urenset vann rett ut i Skurva. NCC har nå bedt om en frist til 8. august for å levere en redegjørelse for hva som har skjedd. Etter å ha vurdert denne redegjørelsen skal Fylkesmannen ta stilling til en reaksjon, men det er på det rene at det blir stilt krav til entreprenøren om en opprydning i Skurva.
─ Fylkesmannen skal ta stilling til en eventuell anmeldelse så fort vi får et svar fra NCC. Så får en eventuell anmeldelse vise hvilke bøter som blir ilagt, sier Granli til gd.no.
NCC gransker
NCC er i full gang med granskning av hendelsen.
─ Vi startet en intern granskning før ferien. Dette utslippet ble oppdaget 30. juni og like etterpå igangsatte vi en intern granskning der vi går gjennom hendelsesforløpet og gjennomfører en vurdering av hva som har skjedd og kartlegger om våre rutiner er fulgt. Dette er spørsmål vi nå arbeider med å besvare, sier distriktssjef Thomas Rostøl i NCC til Byggeindustrien.
Han presiserer at entreprenøren ikke har hatt til hensikt å pumpe forurenset vann ut i Skurva, men at entreprenøren har pumpet grunnvann som trenger inn i byggegropa ut i Skurva. Under granskningsarbeidet har NCC tatt vannprøver tre forskjellige dager på flere steder i juli. To av prøvene er analysert og viser slik NCC vurderer det at vannet fra byggeplassen er innenfor kriteriene til drikkevann på de målte parameterne. Unntaket er en kraftig oppblomstring av koliforme og E.coli-bakterier 8. juli, som følge av at en kloakkledning lenger opp langs bekken tok skade av flommen.
En meter med vann i kjelleren etter flommen
Flommen på Lillehammer 7. og 8. juli fikk enorme utfordringer for byggeplassen på Rosenlund og påvirket også granskningsarbeidet.
─ Skurva brøyt gjennom vollen som demmer opp mot byggeplassen og rant ned i nederste kjelleretasje slik at kjellergulvet ble stående en meter under vann. Vi jobber fortsatt med å få oversikt over konsekvensene flommen har hatt og har en omfattende forsikringssak gående, forteller Rostøl.
Stammer trolig fra jetinjisering
─ Men sedimentene i Skurva må vel stamme fra utslipp langt tilbake i tid?
─ Det er noe vi ser på i granskningen, men det er sannsynlig at utslippet stammer fra prosessen som ble gjennomført med jetinjisering for å sikre en trygg fundamentering av bygget, sier han.
Rostøl opplyser at det under jetinjiseringsarbeidet ved ett tilfelle ble oppdaget blakket vann i Skurva. Da ble arbeidene stanset og man registrerte at vannet igjen ble klart.
─ Vi avventet en stund og startet opp igjen med jetijisering og da var vannet fortsatt klart. Vi har derfor grunn til å tro at utslippet har forgått over en kort tidsperiode, sier han.
Sedimentene i Skurva er analysert av SINTEF og består av Portland sement uten tilslag.
─ Dette er en standard sement og gjør at vi er trygge på at det stammer fra arbeidet med jetinjiseringen, fastslår Rostøl.
Sedimentene lar seg fjerne
─ Er dere forberedt på en anmeldelse fra Fylkesmannen?
─ Vi ønsker en fornuftig dialog med Fylkesmannen og vi ønsker også å belyse den økologiske statusen i Skurva før vi påbegynte våre arbeider. Det har fra ulike hold kommet påstander om de økologiske forhold i bekken før 30. juni 2014. Vårt granskingsarbeid tar sikte på også å inkludere dokumentasjon på dette, sier Rostøl.
─ Når starter en opprydning og hvordan kan den gjennomføres?
─ Det må vi finne en løsning på i samarbeid med Fylkesmannen både når det gjelder tidspunkt og metode. Jeg tror ikke det blir teknisk krevende å fjerne sedimentene. Det er en ren sement uten tilslag og den er ikke veldig hard, sier han.