Slik kan Canada få klimapositiv sementproduksjon

– Se for deg et sementanlegg som har negativ produksjon av CO2. Hvis du kombinerer å fange 90 prosent av CO2 fra røykgassen fra anlegget med å fange CO2 fra luften også, kan vi teoretisk sett ende opp med negativ CO2 fra industrien, sier medgrunnlegger av canadiske Svante, Brett Henkel, til Byggeindustrien.

Mandag annonserte selskapet et samarbeid med sveitsiske Climeworks, som nettopp jobber med å fange CO2 fra luften, og ved å kombinere de to karbonfangstselskapenes kompetanse, håper de å snu klimaregnskapet på hodet for karbonintensiv industri, som for eksempel sementproduksjon.

Les mer om Climeworks-Svante-samarbeidet i denne pressemeldingen fra Climeworks.

Hvis varme fra Svantes karbonfangstanlegg kan brukes til å drive Climeworks luftfangstanlegg, kan sementproduksjon, som i dag står for mellom syv og åtte prosent av hele verdens utslipp av karbondioksid, ende opp med å faktisk fange mer enn det produksjonen skaper av klimaskadelig gass.

Denne uken møter Brett Henkel den norske betongbransjen under Betongindustridagene 2020 og innovasjonsseminaret Miljøinnovasjon i betongindustrien for å fortelle om fremskrittene som er gjort i Canada innen karbonfangst, bruk og lagring (CCUS).

– Vi synes teknologiene er kjempespennende, kanskje spesielt fordi noen av de er direkte implementertbare i norske betongfabrikker, uttalte John-Erik Reiersen i Betongelementforeningen til Byggeindustrien tidligere i januar.

Storfangst

Svante ble grunnlagt i 2017, og er bygget opp rundt en serie patenter for karbonfangst. Teknologien baserer seg på kassetter bestående av mange lag med mikrofibernetting dekket med et karbonabsorberende belegg. Røykgassen går opp mellom lagene, og absorberes i filteret som roterer i en stor trommel. Når det absorberende belegget deretter varmes opp ved hjelp av damp, slipper det gassen, og trommelen kan dermed dytte ren CO2 ut av filteret og inn i rør for videre lagring og bruk. Hele prosessen tar omtrent ett minutt.

Kassettene skal ha en levetid på minimum fem år før de må skiftes ut.

For omtrent to uker siden startet Svante drift av sitt første pilotanlegg for karbonfangst i Canada, ved Husky Energys gasskraftanlegg i Saskatchewan. Anlegget kostet 20 millioner canadiske dollar å bygge, og kan fange omtrent 30 tonn CO2 hver dag.

– Dette er kun for å vise at konseptet fungerer, forklarer Henkel.

Sensommeren 2020 planlegger Svante å åpne en ny pilot i British Columbia sammen med byggevareprodusent LafargeHolcim Canada. Også dette anlegget skal fungere som konseptbevis, og vil kun fange ett tonn CO2 hver dag, men allerede har Svante signert en avtale om å utvikle et fullskalaanlegg ved et sementanlegg i Colorado i USA, hvor de vil kombinere erfaringene fra de to pilotanleggene. Dette anlegget forventes å fange mellom 2.500 og 3.000 tonn CO2 hver dag.

– Når man snakker om karbonfangst, er det aller viktigste at det er kostnadseffektivt. Grunnen til at karbonfangst ikke skjer per i dag, er kostnadene. De to største anleggene som er bygget i dag, ligger på en kostnad på rundt 80 amerikanske dollar per tonn. Vi tror nye anlegg med lignende teknologi kan komme seg ned på 60 dollar per tonn. Målet vårt er 30 dollar per tonn, sier Henkel.

Selv om han vedgår at Svante ikke ville klart 30 dollar tonnet i dag, mener han at de har en troverdig vei mot dette målet.

– Resultatene så langt er veldig, veldig gode, selv om vi ikke har gått ut med dem ennå, røper han.

Få en rask innføring i karbonfangst på energiogklima.no.

Nytt marked

Henkel er overbevist om at karbonfangst, bruk og lagring blir viktig for å nå verdens klimamål. Han håper og tror at nettopp deres fangstteknologi vil ha en plass i den kommende utviklingen.

– Dette er foreløpig et helt nytt marked med nye forretningsmodeller, og vi baner vei. Det samme gjør norske aktører som jobber med dette. USA blir nok, overraskende nok, det første stedet hvor vi vil se stor utbygging. Der har man allerede infrastruktur for CO2, og ikke minst 45Q, som gir 50 dollar i skattelette per tonn CO2 som lagres under bakken. Åpenbart ser vi på steder som Norge, hvor det er stor interesse for dette, og det samme gjelder Europa, forteller Henkel.

– I Canada har vi vært tidlig ute med å investere i storskala karbonfangst. Boundary Dam Power Station, verdens første storskala fangst- og lagringsprosjekt med omtrent en million tonn CO2 i året, åpnet i 2014. Siden da har Quest CCS åpnet med en kapasitet på en million tonn i året, og Alberta Carbon Trunk Line fanger to millioner tonn fra gjødselproduksjon, og har et rørnettverk med kapasitet for 14,8 millioner tonn i året. Nå er fokus på å utvikle teknologi og presse ned prisene, supplerer, John Winterbourne, Canadas handelskommissær til Norge.

Hjemme i Norge har Norcem kommet langt på vei for å utvikle karbonfangst på sitt anlegg i Brevik.