Betongingeniør og partytrubadur

– Musikk er en lidenskap jeg har hatt hele livet, men i dag er jeg glad for at jeg slipper å ha musikken som yrke. Det er ikke en lettvint jobb. Jobben i Mapei lar meg leve det livet jeg ønsker, og så er det veldig kult å ha en hobby hvor vi får styre med musikk, sier Morten Sønsterudbråten.

49-åringen er senioringeniør i Mapei med spesialkompetanse innen fugefrie gulvkonstruksjoner, svinnkompensert betong, fiberarmering og påstøp.

I tillegg har han eget foretak som musiker og underholder. Sammen med kamerat og bandkollega Per Willy Wang spiller han 15 til 20 konserter i året som «De verdenskjente partytrubadurene».

– Vi lever godt med at det er ironi. Vi er to gode kompiser som begge spiller gitar og synger. Vi har spilt i det meste Innlandet og Trøndelag, Oslo-området og litt i Sverige. Jeg hadde en drøm om å bli profesjonell rockestjerne i ungdomstiden, men nå er vi definitivt på et punkt hvor jeg er glad jeg slipper det jaget. Du må ofre alt hvis du skal følge den drømmen, sier den «verdenskjente» trubaduren.

Full damp

I sine litt yngre dager hadde Partytrubadurene også med seg bassist og trommeslager i bandet D.A.M.P., og bandet rakk å spille på flere forskjellige scener før dampen la seg.

– I 2006 spilte vi faktisk noen festivaler sammen med DDE og Carola. Det var nok vårt største høydepunkt som band. Vi var også event- og partyband for Rally-VM da det ble arrangert i Norge, faktisk sammen med Postgirobygget. Vi er vant til å spille på små scener med dårlig utstyr, så det var helt enormt å få spille med de store artistene på store scener. Størrelsen, publikummet, lyd og lys – det gjør noe med deg. Det er noe du har med deg livet ut, forteller Sønsterudbråten storøyd.

– Men hvis jeg kan bruke et uttrykk fra betongens verden, må man vel være ganske herdet for noe slikt også?

– Ja, det må du. Det er mye logistikk, mye pakking og forberedelser. Og så er det en del scenenerver også. Du må levere, påpeker Sønstebrudbråten.

God rytme

Med litt for mange forskjellige prosjekter og bandroller på tvers av medlemmene i D.A.M.P., er det i dag bare to av de opprinnelig fire som kan spille fast sammen. Formen er litt nedskalert, men Sønsterudbråten forteller at de fortsatt leverer et vidt spenn av publikumsfavoritter.

– Det er alt fra visesang til opprocket Sven-Ingvars, Kiss – hva enn folk vil høre. Det er veldig fint å ha noe slikt å lene seg tilbake på, så tiden ikke svinner hen, for å ta et nytt betonguttrykk. Jeg har alltid hatt en tilnærming til at alt du gjør i livet må gjøres med passion og lidenskap – det er først da det blir moro. I betongbransjen er det fullt kjør hele tiden, så det er veldig fint å av og til koble helt av i helgene og ha et annet fokus. Du er ganske sliten når du kommer tilbake på jobb mandag morgen, men da har du også ny energi og nye impulser. Å ha lidenskap for noe utenfor jobben, gir balanse i livet. Jeg tror det er sunt, sier han.

Av og til lar rock og betong seg kombinere også. Da Norsk Betongdag ble arrangert i Trondheim i fjor, var det Sønsterudbråten som stod for det musikalske innslaget på slutten av kvelden.

– De fikk en trubadur som ingen hadde hørt om, men etter 20 minutters show fikk jeg stående applaus. Det satt som støpt!

Denne artikkelen ble først publisert i papirutgaven av Byggeindustrien.

Har du eller en bransjekollega en hobby som kunne vært morsom å fortelle om? Tips oss gjerne på redaksjonen@bygg.no