Innlegg: COP26 og veien videre for prosessindustrien
Årets klimatoppmøte er over. Mange har fulgt prosessen i Glasgow tett. For hvert år som går får disse årlige forhandlingene stadig større oppmerksomhet. Det skulle bare mangle. Det haster med å få på plass tiltak som er nødvendig for å begrense oppvarmingen til maksimalt 1,5 grader. Ifølge forskerne er dette fortsatt mulig, men ekstremt krevende, skriver bærekraftdirektør Tonje Hagen Geiran i HeidelbergCement Northern Europe og bærekraft- og kommunikasjonssjef Susanne Naevermo-Sand i Celsa Nordic i et innlegg.
Årets møte var ikke en fiasko, men det er i tiden som kommer vi vil få se om det er reell vilje til handling. Målet må være et mylder av små og store beslutninger i selskaper og politiske organer som drar utviklingen i rett retning. Det er nemlig ikke tid til å vente. Før årets toppmøte lå verden an til en temperaturøkning på 2,7 grader. Med de nye tiltakene som er meldt inn i løpet av COP 26 ligger vi bedre an. Uansett er vi ikke i mål.
Utvikling av klimateknologi er avgjørende for å kutte utslipp, ikke minst i prosessindustrien. Karbonfangst og lagring er eksempler på dette. Her fanges karbondioksid fra røykgassen til for eksempel en sementfabrikk og fraktes til underjordiske formasjoner hvor den lagres til evig tid. Både FNs klimapanel og Det internasjonale energibyrået (IEA) har lenge pekt på at det vil være nærmest umulig å nå Paris-avtalens mål uten karbonfangst og lagring.
HeidelbergCement har en rekke initiativer innen karbonfangst for flere av sine fabrikker rundt om i verden. Norcem i Brevik har kommet aller lengst. Her bygges nå verdens første fullskala karbonfangstanlegg i sementindustrien. Det skal være i drift i 2024 og fange 400.000 tonn CO2 hvert år.
Også i Celsa har man tro på karbonfangst. CO2 HUB Nord er et rykende ferskt samarbeidsprosjekt mellom blant andre Mo Industripark og en rekke aktører i regionen, deriblant Celsa og Norcem. Et sentralt element i prosjektet er testing av karbonfangst på utslipp fra smelteovner i prosessindustrien.
Karbonfangst er uansett høyere opp på dagsorden, og målet må være å få slik fangst på en rekke store punktkilder i prosessindustrien. Brevik blir det første, men ikke siste. Bare slik kan vi få betydelige reduserte kostnader for teknologien og fart i utslippskuttene. For å stimulere flere til å investere i karbonfangst, er det viktig at beslutningstakere og byggherrer har tydelige forventninger om lave utslipp fra viktige byggematerialer som betong og stål i årene som kommer.
Bedre utnyttelse av naturens ressurser er en annen stor og viktig utfordring, som også bidrar til å nå klimamålene. Her har Celsa lenge vært en aktør i front. De benytter utelukkende skrapstål i produksjonen, som smeltes og støpes om. Et bedre bidrag til sirkulær økonomi skal man lete lenge etter.
Men Celsa nøyer seg ikke med å se på produksjonen. Sammen med kundene søker Celsa å utvikle de virkelig gode sirkulære løsningene. Stadig flere kunder etterspør en mer sirkulær verdikjede, med garantier og høyere sporbarhet. Dette er for eksempel kunder som kjøper Celsa sitt stål for å produsere egne produkter og som ønsker at deres jernavfall går tilbake for å smeltes om. Mange kunder ønsker også å gjenbruke Celsa sine ferdige produkter eller jernskrap, for å sikre at de får nytt liv i en grønn og bærekraftig verdikjede. I tillegg ønsker kunder i økende grad å samarbeide om designløsninger. Alt dette er sirkulærøkonomi og en del av «steel service».
Betongkonstruksjoner med armering er et av verdens aller vanligste byggematerialer. Det er så robust og fleksibelt at vi bruker enorme mengder av det, til bygging av broer, tunneler, flyplasser, industrianlegg, boliger og offentlige bygg. Materialene har lang levetid, og kan motstå klimaendringer og ekstremvær. Det er viktig at vi får brukt konstruksjonene igjen og igjen, så vi kan begrense uttaket av jomfruelige materialer.
Armeringsstål kan resirkuleres i det uendelige. Knust betong kan blant annet gjenbrukes som fyllmasse, for eksempel til veibygging. Det kan også brukes som tilslag i ny betong. Dette og mye mer gjøres allerede, men det er potensiale til å få til mer. Derfor er det også mange forskningsprosjekter på gang. “Circulus – bærekraftig betonggjenvinning“ er ett av dem. Her samarbeider Universitetet i Tromsø med 16 ulike partnere, herunder Norcem. Målet er å utvikle kunnskap som kan bidra til økt gjenvinning og lavere miljøfotavtrykk fra betongkonstruksjoner.
Om vi skal lykkes med bærekraftsmålene må konkrete handlinger til. Vi i Celsa og Norcem er i gang med å gjøre vår del. De beste løsningene finner vi gjennom samarbeid, ikke minst mellom aktørene i prosessindustrien, byggebransjen og med kundene våre.