Norges lengste elementbrubjelker straks klare tilforhåndsgodkjenning
Statens vegvesen forventer å forhåndsgodkjenne en nyutviklet løsning for prefabrikerte brubjelker i betong i løpet av våren. Betongelementbransjen må bare gjøre seg klar til å levere.
– Vi har vært svake på infrastrukturprodukter i ganske mange år, og markedet har egentlig glippet ut av hendene våre. Det skyldes dels Betongelementforeningen og våre medlemmer, som ikke har vært nok aktive overfor Statens vegvesen, sier daglig leder John Erik Reiersen i Betongelementforeningen.
Nå håper han at denne tendensen kan snus, og sammen med Statens vegvesen har betongelementprodusentene nå utviklet et elementkonsept for brubjelker som er klart for forhåndsgodkjenning for norske anleggsprosjekter.
Leidulv Vinje fra Spenncon har vært prosjektleder fra Betongelementforeningen i Brubjelkeprosjektet, og så har seksjonsleder Stian Persson i Statens vegvesen Region vests bruseksjon vært Vegvesenets prosjektleder.
– Vi har hatt en del forhåndsgodkjente betongelementbruer før, men med en gang det har kommet et nytt regelverk, har de blitt utdaterte. Det siste regelverket som ble utgitt, kom i 2002, og etter eurokodene ble innført, er ikke disse bruene gyldige lenger, forteller Persson.
Større og sterkere
De nye bruelementene som er utformet av betongelementprodusentene og Vegvesenet, er vesentlig endret fra de elementene som mistet gyldigheten i 2002, opplyser Persson og prosjektlederkollega Vinje.
– Alt er laget nytt. Det er helt andre tverrsnitt, størrelser og spennvidde, sier Leidulv Vinje.
– For Vegvesenets del, har vi hatt som mål at vi ønsker robuste og bestandige betongelementbruer. Alt er dimensjonert opp her, supplerer Persson.
Et viktig hensyn for denne typen bruer, som er spesielt godt egnet til å krysse motorvei under, er at de skal tåle påkjørsler. Selv om brua i henholdt til veinormalene har en minimum frihøyde på 4,9 meter, vet man av erfaring at for eksempel kranbiler og gravemaskiner som fraktes på lastebil, har en lei tendens til å kollidere med bruer. Den nye elementbrua må altså tåle sammenstøt sidelengs fra undersiden.
– Tidligere har det vært bjelker med avstand mellom, men nå er bjelkene så brede i bunnen at de står helt sammen, forteller Vinje.
Resultatet er at et sammenstøt fra siden vil absorberes av alle bjelkene, og ikke kun den som blir truffet.
– Det har blitt mer som en plasstøpt bru, med de fordelene som plasstøpte bruer har, sier Persson.
Gjør seg klare
De nye brubjelkene forhåndsgodkjennes for spennvidder på mellom tolv og 40 meter. Resterende bruelementer, som tverrbjelke, vinger, endeskjørt med overgangsplate, opplagring og underbygning, må fortsatt prosjekteres i hvert enkelt bruprosjekt.
– Ingen bruer er like, og det må til en bruingeniør for å se helheten. Det er uendelig mange variabler som påvirker en bru. Men litt av cluet med å få dette forhåndsgodkjent, er at vi effektiviserer prosjekteringsfasen. Nå vet alle at dette kan vi bruke, dette kan vi prosjektere, det er bare å lyse ut, og så kan hvem som helst i markedet produsere dette, sier Persson.
Den maksimale lengen på brubjelkene er satt til 40,6 meter, lengre enn noen betongelementbruer i Norge i dag. En slik betongbjelke vil veie omtrent 50 tonn. Størrelsen er valgt ut ifra praktiske hensyn til produsentene, hva slags krankapasitet som finnes hos elementprodusentene og hvilke dimensjoner som kan fraktes langs det norske veinettet.
– De som vil begynne å produsere disse elementene, må nå investere i nye former eller bygge om formene sine, men vi er tjent med en industribred standardisering som industri. Kundene vet hva de får, entreprenørene vet hva de kan bestille, og våre medlemmer vet at de har den formparken de skal ha, sier John Erik Reiersen.
Leidulf Vinje mener elementbransjen vil ta utfordringen raskt.
– Vi er vante til korte tidsfrister i vår bransje, så det er ikke kapasiteten som skal begrense dette, sier han.
