PASS PÅ PLENEN: En klassisk feil mange gjør er at de gjødsler for tidlig. Vent også til plenen er tørket opp før du går i gang med å rake, råder Hageselskapet.
Ta vårsjekken i hagen nå
April og mai er hagetid for mange. Hvilke uteplanter tåler en frostnatt? Når skal du beskjære, og hvordan behandler du en plen som har ligget i vinterdvale? Få med deg hage.no's tips for effektiv vårsjekk.
Disse og mange andre spørsmål er høyaktuelle når våronna starter for fullt. Mange er i full sving allerede, og i maidagene blir det nok mye aktivitet å se rundt omkring i mange hager. Har du ennå ikke tatt vårsjekken, eller lurer du på hva som bør gjøres?
Hage.no gjentar tidligere års artIkkel med tips og råd fra Hageselskapets gartner og redaksjonsmedarbeider Marianne Utengen om enkel og effektiv vårsjekk.
Annonse
– Det er mye man kan gjøre i hagen nå på våren, men slett ikke alt man må gjøre, sier hun til hage.no. Tipsene under er en blanding av begge deler.
1. Sett vårplanter ut i krukker La plantene komme ut. Sett krukkene enten på trappa eller terrassen, slik at de får luft og lys. Blir det for kaldt om nettene, tar du dem inn.
De tøffeste plantene som kan tåle noen minusgrader er: - Påskeliljer - Stemorsblomst - Vårlyng
De som trenger litt høyere temperatur er: - Ranunkler - Tusenfryd - Hyasinter (svibler)
Blir det kjølig, er det bare å legge over et fleecepledd eller lignende. Blir det for kaldt, ta krukkene inn i huset eller i en frostfri gang.
Sett vårplanter ut i krukker, men pass på hvilke som tåler frost og ikke.Foto: OBP
2. Rake plen Vent til plenen er tørket opp før du går i gang med å rake.
3. Gjødsling En klassisk feil mange gjør er at de gjødsler for tidlig. Unngå det! Se til at plantene er i vekst først. Det er helt bortkastet å f eks gjødsle oppå snøen. Da vil næringen renne bort med regnvær og smeltevann, og plantene får ikke glede av gjødselen. For tidlig gjødsling er med andre ord penger ut av vinduet.
4. Kalking Ikke kalk av gammel vane, men foreta en jordprøve hvis du tror det er for surt. Tidligere anbefalte man å kalke hvert år, men det har vist seg å bli altfor ofte. Kalk gjør jorda basisk (det motsatte av surt). Basisk blir like galt, om ikke verre, enn at jorda er litt sur. Dersom plantene trives og veksten er god, er det ingen grunn til å kalke.
5. På tide å rydde opp! Med våren kommer gammelt løv og planterester frem i lyset. Disse må fjernes, men vær forsiktig. Blader og visnede planter har en god isoleringseffekt. Hvis de fjernes for tidlig, kan f eks staudene få frostskader. Bruk en plantesaks når du fjerner restene fra i fjor, ikke røsk og riv. Årets vekst sitter gjerne fast i fjorårets stengler og kan lett følge med hvis man er for uvøren.
6. Start jakten på liljebiller Se etter lakkrøde, små biller. De dukker opp tidlig og skader plantene. Når du kommer over slike småkryp, er det bare å knuse dem med fingrene.
7. Start lukingen nå Så fort jorda er fri for tele, er det bare å gå i gang med luking. Jo tidligere jo bedre. Det er lett å luke tidlig i sesongen.
8. Trå varsomt på plenen Plenen er gjerne fuktig, myk og porøs etter snøsmelting, og kan lett ”klappe” sammen. Unngå derfor å tråkke på plenen når den er i en slik tilstand. La den tørke opp først.
Beskjæring bør skje for knoppene spretter.
9. Beskjæring Hovedregelen er at det skal skje før knoppsprett. Det varierer etter hvor man bor i landet. Frukttrær, hekk, prydbusker etc bør under saksen før knoppene spretter. Når det gjelder relativt tynne greiner (under tommeltykkelse) hos frukttrær og bær- og prydbusker er det ikke så «strengt» å beskjære før knoppsprett. Rekker du det ikke nå, kan det like gjerne gjøres i løpet av sommeren, da heles også sårene etter skjæring bedre. Men vi må ikke skjære for sent. Svenskene snakker om JAS-beskjæring (juli, august og september), men Hageselskapets ekspert mener at sent i august og i september er for sent for beskjæring her til lands. Etter inngrepet må plantene få roe seg ned og modne av mot vinter. Beskjærer vi for sent kan vi hindre denne roen.
Hovedbeskjæring av tykke greiner gjør vi som før; på våren, før knoppsprett.
10. Såtid Nå er det på høy tid å så sommerblomster og kjøkkenhageplanter inne, som senere skal plantes ut. Så frø i krukker og kar, og sett dem så lyst som mulig. Les nøye på frøpakken, der står alt du trenger å vite om hva du kan så og når.
RYDD OG VASK I DRIVHUSET: På tide å klaregjøre og rydde i veksthuset før våren setter innfor fullt. Bildet er fra Finn Schjølls drivhus på Nøtterøy for noen år siden og viser noen av vekstene som ble drevet frem i løpet av vinteren: Pelargonier, amaryllis, perleblomst, echeveria, pasjonsblomst, ceropegia og appelsintre.
12. Lag flere planter av plantene Har du stauder, kan du øke beholdningen ved å lage flere planter av de du allerede har. For hvert år som går, vokser rotmassen på staudene og blir større. Disse kan du spa opp og dele.
Slik gjør du: Grav opp rotklumpen forsiktig med en lite spade, del den opp og plant på nytt.
– Stauder som blomstrer sent kan du dele opp tidlig på våren, f eks høstfloks, solhatt og bladliljer
– Stauder som blomstrer tidlig, deler du opp først etter blomstring, f eks iris
NB! Du må vente til telen er borte.
13. Start opp med varmkompost Dette er årstiden for å starte med kompostering. Organisk avfall, som matrester, planterester, kaffegrut, eggeskall etc kan brukes. Det finnes mange ulike løsninger og metoder for kompostering.
Du kan enten kaldkompostere hageavfall i en åpen binge eller varmkompostere matavfall i en lukket beholder. Ved å bruke kompost som gjødsel, tilføres jorda mikroorganismer. Dette forbedrer jordkvaliteten og jordsmonnet blir tykkere. Kompost er både en nyttig og økonomisk ressurs.
Når du komposterer matavfall, får du god og rimelig gjødsel, samtidig som du sparer miljøet.
