Innlegg: En varslet boligkrise
Det kan ta opp mot åtte år å få godkjent nye boligprosjekter i Bergen. Knapphet på boliger vil treffe dagens unge hardt om få år.
Innlegg av:
Helene Frihammer, regiondirektør NHO Vestland.
Nina Solli, administrerende direktør i NHO Byggenæringen.
Christine Revheim-Hansen, direktør EBA Vestenfjelske.
Regjeringen ønsker at flere skal få mulighet til å eie egen
bolig. Men stikk i strid med politiske intensjoner bygges det altfor få boliger
i storbyene. I Bergen er boligprosjekter på Fantoft og i Rådal i ferd med å bli
ferdigstilt. Deretter vil det gå lengre tid mellom nye bygg.
Vi går nå mot et styrt paradigmeskifte i boligmarkedet, med knapphet
på boliger og høyere priser. Eiendom Norge anslår at boligprisene i Bergen kan
stige med over ti prosent i året fra 2025. Det vil gi større sosiale
forskjeller, og flere unge voksne vil måtte bo lengre hjemme hos mor og far. I
tillegg er Bergen svært restriktiv på å godkjenne mindre leiligheter, noe som
gjør det enda vanskeligere for førstegangskjøpere.
Det er flere grunner til at det går tregt med bygging av nye
boliger i Bergen. I tillegg til lang saksbehandlingstid og komplekse
byråkratiske prosesser, gjør råvaremangel, økte byggekostnader og høy rente det
svært krevende for byggenæringen.
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggeprosjekter i
Bergen er mellom fem og seks år. Usikkerhet rundt hva man til slutt får bygget og
langdryge prosesser skaper frustrasjon for byggenæringen, men konsekvensene er
ikke minst også store for boligkjøperne. Samfunnsøkonomisk Analyse har beregnet
at ett års forsinkelse i boligprosjekt øker utbyggerkostnadene med 169 000
kroner per bolig i Oslo-markedet. Forsinkelsene koster også i Bergen, både i
form av høyere priser, at planer blir lagt bort og boligunderskuddet fortsetter
å øke.
Fremover blir det derfor avgjørende at Bergen kommune og
byggenæringen jobber tettere sammen for å finne bærekraftige og gode løsninger,
som vil komme innbyggerne til gode.
Politikerne har i kommuneplanens arealdel vedtatt at Bergen skal
ha en fortettingspolitikk for å nå byens klimamål og oppnå en bærekraftig
byutvikling. Men kommunen lykkes i dag ikke med dette, blant annet på grunn av mange
års manglende politisk satsing på boligbygging Det bygges ikke nok boliger
langs bybanen og andre vedtatte utviklingsområder. Da skjer det motsatte av
fortetting; byspredning. Entreprenører og utbyggere ser nå heller til
omegnskommunene, fordi Bergen blir mindre attraktiv som følge av komplekse og
tidkrevende prosesser.
Det er mange hensyn å ta i reguleringsplansaker, og
diskusjon om arkitektur er viktig. Skal Bergen lykkes med fortetting må det
også bygges mer i høyden. Høyde og volum trenger ikke gå på bekostning av
estetikk og god arkitektur.
I årets Kommune-NM blir Bergen slått av alle de andre
storbyene i attraktivitet for næringslivet. Blant annet har Rogalands-kommunene
Stavanger og Sola lykkes bedre med befolkningsvekst. I Bergen øker pendlingen
inn og ut av byen, og omegns-kommunene vokser mens Bergen sakker akterut.
Omfanget av konkurser i byggenæringen øker kraftig, og
rammer nå også store aktører. Det er krevende for næringen, men verst er det
for dagens barn og unge, som blir taperne i fremtidens kamp om boliger. La oss
håpe at alvoret går opp for byens politikere før det er for sent. Vi må ikke
trekke opp stigen etter oss, slik at fremtidige generasjoner blir stående
utenfor boligmarkedet.
Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.