Sølete gårdsplass? Slik legger du stein

Det er ikke bare det kongelige slott som sliter i regnværet, med grus fra Slottsplassen som renner i strie strømmer nedover slottsbakken og ut i gatene. Les mer om det her.

Også vanlige folk opplever sølete forhold på gårdplassen når singel og grus blir vasket bort av de store nedbørsmengdene.

Hvis du vurderer å legge stein, kan det være tid for det nå.

- Så lenge det ikke er tæle i jorda, og massene i underlaget er fri for snø og is, kan man legge stein uansett årstid, sier Egil Aaltvedt i betongprodusenten Aaltvedt Stein.

Hage.no presenterer her en guide til hvordan du kan legge stein selv. Guiden er tidligere publisert på hage.no i 2008.

Godt underlag viktig
Et bra underlag er viktig for det ferdige dekket av belegningsstein. Da unngår du telehiv og setninger, som kan føre til at overflaten blir ujevn. Jobben er slett ikke vanskelig, men krever litt nøyaktighet.

Slik starter du
Grunnarbeidet er meget viktig når det gjelder belegningsstein. Tenk på at steinen skal ligge der i mange tiår uten noen form for vedlikehold. Det gjør det enklere å forstå at litt omtanke og nøyaktighet må til.

Husk at belegningssteinens tykkelse og form har innvirkning på stabiliteten og levetiden på dekket du skal legge. Viktig for kvaliteten på dekket er også at fugene etterfylles godt.

For belegningsstein til lett trafikk, gangveier og stier klarer du deg med en steintykkelse på 60 mm. Under belegningssteinen skal det være et ca 30 mm tykt settesandlag. I bunnen må det ligge et bærelag av 150-300 mm av pukk eller grus. Der underlaget består av telefarlig masse - leire eller jord - bør du grave 20 til 25 cm ned for uteplasser og gangarealer og skifte massen med 0-32 mm alternativt 0-63 mm pukk eller tilsvarende. Ved innkjøring til garasje er det nødvendig med en tykkelse på 35-40 cm. Legg gjerne fiberduk i bunnen dersom det er løse masser av jord eller lignende.

Husk at det er det nødvendig å etablere et tilstrekkelig stort fall på veien eller plassen slik at vann kan renne vekk fra overflaten. Hvis vannet blir liggende, innebærer dette en risiko for isete områder på vinteren. Vann som trenger inn i bærelaget kan dessuten føre til telehiv og at grunnarbeidet ødelegges. De mest brukte metodene for å skape fall, er enten å lage det man kaller takprofil (høyest på midten), en ensidig helning eller buekonstruksjon. Det er også et godt alternativ å legge renner med rist som leder vannet til kum eller ut i terrenget.

Til jobben trenger du
Tommestokk, hammer, rettesnor/tau, lirer (av stål eller tre), rake, vater. spade og avrettingsplanke. Platevibrator og steinsaks (evt. vinkelsliper med kappeskive) får du leid hos steinforhandleren.

Bærelaget
Etter at du har gravd ut og eventuelt kompensert for telefarlige masser, legger du ut pukken. Bærelaget skal komprimeres med platevibratoren, og overflaten skal være helt jevn slik at settelaget får jevn tykkelse. NB! Ujevnt bærelag vil etter en tid gi ujevnt steindekke. Neste skritt nå er å legge ut settelaget.

Settelaget
Settelaget (kalles også avrettingslag) er underlag for belegningssteinene og har flere formål. Det primære formålet er å utjevne mindre ujevnheter som alltid vil være tilstede på bærelagets overflate. Det skal også utlikne små variasjoner i tykkelsen som steinene har (normalt +/- 2 mm), og virke som et trykkfordelende lag mellom belegningsstein og bærelag. Settelaget skal være ca 30 mm og bestå av en sortering 0-8 mm knust stein eller knust grus med så lite finstoff som mulig. Det er også vanlig å bruke såkalt korning, som er masse med lite finstoff for eksempel 0,5–4 mm. Komprimeringen av settelaget skal være forsiktig. Det kan senere være behov for å fjerne litt av laget der det er for høyt, dessuten skal det være mulig å vibrere stein og heller litt ned i massen.

Fuger
Belegningsstein og heller skal legges med 2-3 mm fuger og justeres inn. For å sikre nødvendig bæreevne, skal det ferdige dekket ha en fugebredde på minimum 2 og maksimum 5 mm.

Fugesand
Fugesand skal ha en gradering på 0-2 mm og økes til 0-4 mm dersom fugene er opptil 5 mm. Sanden skal være tørr når du bruker den, slik at den lett trenger ned i fugene.

Kantsikring
Kantsikring er en forutsetning for at underlag med belegningsstein skal ha lang levetid. Kantsikringens oppgave er å holde sammen underlaget slik at trafikk og bruk ikke skyver steinene langs kantene fra hverandre. Det er flere former for kantsikring. Noen velger å støpe en rimelig løsning, andre bruker granittkant, tromlet betongkantstein eller kantlist med jordspiker som er laget til formålet. Her kan smak og lommebok avgjøre. Sjekk leverandøren hva han kan tilby.

Trinn for trinn
1. Finavretting av settelaget gjøres ved hjelp av lirer som legges ut. Som lirer kan man bruke rette bord eller stålrør. Bruk snorer for justering av lirene.

2. Snorer strekkes i den høyden det ferdige belegget skal ha. Avstanden mellom lire og snor er lik høyden på steinen. Deretter rettes settelaget etter lirene med en rettholdt. Pass på fall! Tilbakefyll sporene etter lirene.

3. Start utleggingen fra den lengste siden av plassen. Strekk ut snorer og legg steinene langs snoren. Steinene skal helst legges på tvers av kjøreretningen.

4. Kontrollér og justér steinkanten jevnlig. Bruk brekkjern eller lignende redskap når du må justere ved behov.

5. Ferdig dekke fuges med sand. Fei bort overskuddssand.

6. Til slutt komprimeres dekket med en platevibrator. Etterfyll med fugesand hvis nødvendig. Den første tiden etter at steinen, er lagt er det en fordel at det ligger fugesand på steinen slik at den renner ned i fugene og fyller godt opp.

7. Etterfylling av fuger bør skje den første tiden etter at dekket er lagt, og fugene bør sjekkes og om nødvendig etterfylles året etter.

På nettstedet www.belegningsstein.info finner du detaljert informasjon om legging av belegningsstein.

"Legg belegningsstein på Slottsplassen", les mer her.