KlimaGrunn har som mål å redusere bruken av kalk og sement i grunnstabilisering. Det er satt av cirka 11 millioner kroner til utviklingsarbeidet, med støtte fra Innovasjon Norge, skriver Statens vegvesen i en melding.
– Vi ser frem til samarbeidet med dette teamet. Sammen skal vi jobbe frem nye metoder for å redusere klimautslipp i anleggsbransjen. Vi håper på banebrytende resultater som kan benyttes i fremtidige bygg- og anleggsprosjekter, enten det gjelder vei, jernbane eller bygg, sier utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik i Statens vegvesen.
Annonse
Konsortiet skal jobbe med å utvikle nye metoder for å måle styrken i stabilisert leire. Klarer man å forbedre teknologien rundt å stabilisere leirgrunn ved hjelp av kalksementpeler, kan man redusere klimagassutslippene betraktelig, samtidig som det kan være store beløp å spare, står det i meldingen.
Krever store mengder kalk og sement
– Krevende grunnforhold en rekke steder i landet medfører ofte behov for omfattende grunn-forsterkning og sikringsarbeider for å hindre at skred utløses i utbyggingsprosjekter, spesielt i kvikkleireområder, sier Eivind Schnell Juvik som er geotekniker og prosjektleder for KlimaGrunn.
Eivind Schnell Juvik, geotekniker og prosjektleder for KlimaGrunn.Foto: Privat.
Juvik sier at kalksementpeler kan være den største bidragsposten i prosjektenes klimabudsjett. Bakgrunnen er den energikrevende produksjonen av kalk og sement. Kalksementstabiliseringen fører ofte til større utslipp av CO2 enn asfalt, betong og stål. Overdimensjoneringen som ofte følger av at man ikke har metoder som måler styrken i den stabiliserte grunnen, gjør at metoden blir dyrere enn den kunne vært. Det finnes flere eksempler på at veiprosjekter har blitt skrinlagt fordi prisen på grunnstabiliseringen har blitt for høy, skriver Statens vegvesen.
Vil utvikle målemetode for rett materialvalg
Juvik forteller at det er en sentral utfordring å kunne dokumentere faktisk oppnådd styrke i forsterket jord. Dermed bruker man kanskje enda mer materialer enn nødvendig.
– Vi ønsker løsninger som bidrar til å optimalisere materialbruken i grunnforsterkningsprosjekter i kvikkleireområder. Vi har ingen god metode for å dokumentere faktisk oppnådd styrke og homogenitet i dag. Den reelle styrken i pelene er ofte høyere enn det som kreves, som igjen betyr at det brukes mer kalksement enn nødvendig. Det sentrale målet vårt er å redusere overforbruket av kalk og sement, understreker han. Det viktigste oppdraget blir derfor å utvikle teknologi som kan gi kunnskap om styrke- og deformasjonsegenskapene til både hver enkelt kalksementpel, til et system av flere peler, og i grunnen rundt pelene, forklarer Juvik.
– Vi kan bytte ut kalk og sement med mer miljøvennlige materialer, men man må uansett kunne måle styrken før en eksperimenterer med alternative stabiliseringsmaterialer, derfor er det viktig å utvikle målemetodene så vi vet hvor mye stabiliseringsmateriale som er tilstrekkelig, fortsetter han.
Økt samfunnssikkerhet skal ikke gå på bekostning av klima og miljø
Dagens sikringsmetoder medfører store terrenginngrep og klimagassutslipp. I tillegg medfører krav om fortetting i urbane strøk at det iverksettes prosjekter på tomter der grunnforholdene må forbedres. Disse tiltakene fører til høye kostnader og klimagassutslipp, står det i meldingen.
– Med de økende klimautfordringene vi har foran oss, er det behov for å utvikle klimavennlige sikrings- og grunnforsterkningsmetoder for å unngå at nødvendige tiltak for å øke samfunnssikkerheten og arealutnyttelsen går på bekostning av klima og miljø. Målet for KlimaGrunn er å utvikle klimavennlige sikrings- og grunnforsterkningsmetoder for kvikkleirer som samtidig ivaretar naturmangfoldet, understreker Juvik.
Helhetlig arbeidsmetodikk basert på materialteknologi
Firmaene Multiconsult, Cautus Geo og Norcem skal jobbe med å utvikle teknologi i 20 måneder fremover. I løsningsforslaget skal selskapene beskrive en helhetlig arbeidsmetodikk som er direkte relatert til arbeidsprosessen for kalksementstabilisering. Målsettingen er å utvikle en metodikk som gir konkrete føringer for dokumentasjon av styrke, deformasjonsegenskaper samt homogenitet i kalksementstabilisert grunn. Dette vil også bidra til en optimalisering av hele arbeidsprosessen, skriver Statens vegvesen.
