Uran- og sulfatsaken: Åsland-naboer bekymret over tredød

Like ved E6 på Klemetsrud i Oslo ligger Gjersrudtjern. Sør for tjernet ligger Åsland som i en årrekke har vært anleggsområde for Follobanen.

Der er det lagt ut store mengder med tunnelboremasser etter byggingen av Follobane-tunnelen.

Allerede i 2016 var det bekymringer rundt forurensing og avrenning fra anleggsområdet fra bekkene som går til Gjersrudtjern. Prøver fra tjernet viste den gangen høy pH og mye nitrogen, fortalte NRK Østlandsendingen.

Fylkesvernmiljøsjefen så svært alvorlig på saken, og daværende Jernbaneverket beklaget. De fikk pålegg fra Fylkesmannen om å rydde opp.

Bane Nor: Trygt drikkevann

Nå har naboene nye miljøbekymringer knyttet til avrenningen fra de uran- og sulfatholdige TBM-massene som er lagt ut på Åsland.

Statsforvalteren og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har gitt Bane Nor flere pålegg.

Torsdag kveld i forrige uke inviterte Bane Nor, sammen med Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), til et informasjonsmøte i Ski om TBM-massene.

Flere av naboene har drikkevannsbrønner i området og ønsker nå å kobles på det offentlige nettet. Dette er Bane Nor i ferd med å utrede.

Under informasjonsmøtet presenterte Bane Nor og NIBIO prøvesvar som viser lave nivåer av sulfat og uran i både avrenningsvann og drikkevann. De forsikret beboerne om at vannet fra drikkevannsbrønnene er trygt.

– Når det gjelder drikkevannsbrønnene og påvirkningen av uran- og sulfat fra TBM-massene, så er det ikke grunn til bekymring nå. Både du og jeg ville drukket det vannet uten å blunke, det er ikke problematisk, sa seniorforsker Roger Roseth i NIBIO til Byggeindustrien etter møtet.

Bekymret over tredød

Men naboene har ikke slått seg til ro med svarene de har fått så langt. De har flere miljøbekymringer knyttet til massene på Åsland.

– Hvorfor dør vegetasjonen rundt Gjersrudtjern? ville Åsland-nabo Jan Henrik Aulie vite i møtet.

Ifølge naboene merker de nå en endring med både svovellukt og døende vegetasjonen i området.

– De senere år dør trærne rundt hele vannet. Det står igjen bare som råtne stokker rundt omkring. Vi som bor der, er jo klar over dette alle sammen. Vi har jo sett det, sa Aulie og la til:

– Tredøden er ikke noe som har kommet brått, selv om det var flom i fjor. Dette har kommet de senere årene etter at denne anleggsvirksomheten har vært. Jeg skal ikke si at det er på grunn av det, men det er i alle fall i denne perioden dette skjer.

Andre naboer uttrykte bekymring over det samme.

NIBIO, som på oppdrag fra Bane Nor har overvåket vannkvaliteten i resipienter som kan motta avrenning fra anleggsarbeidene på Follobanen, har ikke undersøkt vegetasjonen og trærne rundt bekkene i området og Gjersrudtjern.

– Vi har undersøkt planteplankton og dyreplankton i vannet, pluss at vi har undersøkt sediment og vannkvalitet. Både planteplankton og dyreplankton viser god naturlig variasjon. Alle de organismene man forventer av både alger og krepsdyr er til stede og det er nokså rikt. For planteplankton så havner disse i en kategori for enten god eller svært god økologisk tilstand, sa Roger Roseth fra NIBIO.

Roseth understreket samtidig at det kan være mange årsaker til at trær dør.

– Det kan jo være at trær dør på grunn av store flomhendelser fordi de blir våte på beina. Det har vi ikke sett på. Dersom det er massiv tredød, så kan det være flom, sopp og flere andre årsaker til at det skjer. Jeg vil tvile på at det er sulfat, fordi det er ikke så høye nivåer med sulfat, sa Roseth.

Naboene var ikke tilfredse med svaret.

– Jeg er ikke interessert i å vite hva dere tror. Når dere tar prøver, så burde dere kunne analysere og prøve å finne ut hvorfor dette skjer, mente Aulie.

Beboerne ville også ha svar på om det var farlig å la barn leke i Maurtuebekken, som renner ned fra Åsland.

– Ut fra et forsiktighetshensyn er det ikke sikkert at man skal leke akkurat i Maurtuebekken, svarte Roseth.

Svovellukt

Beboerne varslet også om sterk svovellukt fra den samme bekken.

– Den svovellukta kommer nok av forhøyet konsentrasjon av sulfat i Maurtuebekken. Det er sånn at når det er vår, så lukter det gjerne mer, sa Roseth.

– Men det har aldri luktet sånn før, bemerket en av naboene.

– Dersom dette er noe som har kommet i det senere, så har det nok sammenheng med sulfatinnholdet i vannet, sa Roseth.

Bane Nor vil se på vegetasjon og svovellukt

Bane Nor lovet å ta bekymringene på alvor og vil foreta en gjennomgang.

– Vi skal se på vegetasjonen rundt tjernet og langs bekkene også. Også dette med svovellukta som dere tar opp, skal vi ta en nærmere kikk på, sa Follobane-prosjektets og Bane Nors Thomas Egeberg Nissen til beboerne under møtet.

Etter møtet gjentok Nissen det samme budskapet overfor Byggeindustrien.

– Vi tar alle innspillene fra salen, inkludert det med plantene, alvorlig. Det må vi absolutt se på. Da er det naturlig at det er NIBIO, som vi har ansatt for å overvåke miljøet, som hjelper oss å se på det og ta en vurdering av det, sier Thomas Egeberg Nissen.

Bane Nor understreket at alle prøver så langt har vist lavt innhold av uran og sulfat og at det holder seg stabilt. Men Nissen sier føre-var-prinsippet er sentralt i alle miljøsaker.

– Vi er i en uavklart situasjon med tanke på langtidseffekter for vannlevende organismer og biota. Av føre-var-prinsipp så må vi finne ut av ting.

– Det er mye bekymring blant naboene, hvordan vurderer dere det?

– Jeg ser det, og det å få førstehåndsberetninger er også litt av intensjonen vår med å ha disse møtene. Når de blir tydelig fortalt har vi også mulighet til å gjøre noe med de bekymringene som kommer, sier Nissen.

– Hvorfor har det ikke skjedd tidligere?

– Det har jeg ikke et tydelig svar på nå, men når vi ser hvordan situasjonen er, så hadde vi absolutt vært tjent med å informere beboerne tidligere.

Bane Nor har allerede hatt et tilsvarende informasjonsmøte i Vestby der det også er lagt ut TBM-masser fra Follobanen, og snart skal de også ha et møte for naboer til Huken i Oslo.