Bærekraftige bygg i et bærekraftig samfunn

Jeg leste med stor interesse Harald Nikolaisens utspill i Byggeindustrien 18. mars hvor han blant annet uttaler at "I det lange løp er det mest miljøvennlige vi kan gjøre å utnytte eksisterende arealer best mulig". Han mener også vi skal bli flinkere til å bygge om eller bygge til, lokalisere offentlige institusjoner slik at de generer minst mulig transport og ikke minst ha en miljøvennlig energi- og materialbruk.

Statsbyggsjefen reiser en viktig debatt som BNL ønsker velkommen. Vi er enige i at vi må øke bevisstheten hos alle som er involvert i både planlegging og bygging og bruke vår kunnskap til å ta de mest bærekraftige valgene for bedriftene, kundene og hele samfunnet.

BNL har arbeidet med miljø, energi og klima siden første driftsår i 1998. Ved kompetanseoppbygging er det oppnådd gode resultater på mange områder. De viktigste satsningene har vært innen byggavfall, miljødeklarasjoner (som bygger på livsløpsanalyser), Byggemiljø (kjemikalier, materialer, energi, klima, avfall mm), energieffektivisering, bygningsbevaring, og bo- og infrastruktur-tiltak. Men det er fortsatt en lang vei å gå for vår næring, og vi ønsker fortsatt å bidra.

Jeg pleier å si at transport er alle arealers mor. Veksten i persontransport skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Det vil være et av de viktigste tiltakene for å redusere klimabelastningen. For å oppnå dette er det nødvendig med en lagt sterkere samordning av areal- og transportpolitikken.

Vi må bygge konsentrert ved kollektivknutepunktene, og staten må bidra langt sterke til å utvikle kollektivløsninger i og rund byene og ikke minst som Statsbyggsjefen uttaler utnytte eksisterende arealer best mulig.

Vi har sett nok av eksempler på hva som skjer om man ikke klarer å få til den riktige miksen i stedsutvikling og hvor man ender opp med at mange arealer står tomme store deler av døgnet.

Dette handler om å evne til å bygge gode bo- og arbeidsmarkedsregioner og koble nettopp arealpolitikken for konsentrert bolig- og næringsutvikling sammen med planer og virkemidler for et effektivt og miljøvennlig transportsystem i de ulike byregionene.

Og nettopp i disse planene må de offentlige kjenne sin besøkelsestid når det gjelder lokalisering av store offentlige institusjoner: Her må man så langt som mulig tenke kollektivløsninger mer enn ledig tomtearealer – til det beste for de som skal jobbe der, brukerne og ikke minst miljøet.

Vi må også bli mer bevisst på hvordan vi forvalter eksisterende arealer og konstruksjoner. I dag tar mange profesjonelle byggherrer ansvar for å bygge nye, bærekraftige bygg, gjerne med høy miljøsertifisering. Det er bra, men vi savner ofte en helhetlig vurdering. Den bestående bygningsmassen på tomten tas for sjelden med i miljøregnestykket. For eksisterende bygningsmasse vil forlenget levetid være et viktig tiltak både med hensyn til ressursbruk og klimagassutslipp.

Vi har mange gode eksempler for hvordan gamle industriområder har blitt transformert til kjøpesentra og boliger. Det gir i tillegg en trivselsmessig dimensjon som er høyt verdsatt av brukerne.

Jeg slår et slag for å transformere mer av den bygningsmassen vi har på steder med god lokalisering til kollektivtransport. Vi har en byggenæring som kan energieffektivisere, rehabilitere og restaurere på en bærekraftig måte.