Bringebær i veksthus gir avlingsrekord

Bringebær kan bli en ny norsk veksthus-kultur. Det viser utviklingsprosjektet som Bioforsk Vest Særheim gjennomfører sammen med fire veksthusprodusenter i Rogaland.

- Norge, og særlig Vestlandet, har verdens beste klima for bringebær-produksjon, mener Åge Jørgensen ved Bioforsk Vest Særheim.

I mange år har Sogn og Fjordane hatt rundt 80 % av bringebær-produksjonen i Norge. Først på friland til industri, og de senere åra også i plast-tunnel til konsum-markedet.

Nå viser Bioforsk Vest Særheim at bringebær også kan bli en norsk veksthuskultur. Gjennom et tre-årig prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, skal Bioforsk sammen med fire veksthusprodusenter i Rogaland, utvikle et dyrkingskonsept for bringebær i veksthus. Målet er å tilby norske bringebær fra 1. mai til 1. juli, da "tunnel-bæra" overtar.

Avlingsrekord
- Resultata fra prosjektet viser at det er stort potensial i denne produksjonen, mener prosjektleder Åge Jørgensen, som kan vise til avlinger på opptil 6,4 kg pr m2 i veksthuset på Særheim.

Mens de i lenger sør i Europa gjerne klarer opptil 2 kg pr skudd, har vi i prosjektet oppnådd over 5 kg på ett bringebærskudd, sier Jørgensen, som mener Sørvestlandet har det perfekte klima for tidligproduksjon av bringebær.

Høsten er optimal for blomsterknopp-utvikling, vinteren kald nok og våren er mild og lang, sier Jørgensen. Så topper vi det hele med masse lys utover i mai - juni, som gir bær av ypperste kvalitet med masse smak. Ferske bær med skikkelig bringebærsmak er konkurranse-fordelen vår i forhold til import-bæra, mener Jørgensen.

Høye planter og lite energi
Prosjektet bygger videre på resultatene som Anita Sønsteby ved Bioforsk Øst Apelsvoll dokumenterte i prosjektet "GH-plant" (2007-2009), nemlig at lange skudd gir størst avlingspotensiale. Mens de på friland topper bringebærskudda på 160-180 centimeter, lager vi skudd på 3 meter, sier Jørgensen.

I tomat- og agurkproduksjonen har de høstevogner og annet utstyr til å arbeide i 3 m høyde. Bringebær er dermed godt egnet for slike veksthus som ikke lenger er rasjonelle for disse produksjonene, mener han. At bringebær kun trenger en brøkdel av energien i forhold til de fleste veksthusproduksjoner er også en fordel.

Bringebærlangskudda blir alt opp utover sommeren og høsten i 3-5 l potter. Når dagene blir kortere og temperaturen går ned i september utvikles nye blomsterknopper for neste år. Plantene overvinteres på kjølelager eller i veksthuset fram til januar/februar, da drivinga av langskudda starter opp i veksthuset. Med varme og stigende lys kan vi så styre utviklinga av plantene fram til bærmodning 1. mai, sier prosjektleder Åge Jørgensen ved Bioforsk Særheim.

Forskningsbasert næringsutvikling
Selv om resultatene i prosjektet er lovende, påpeker Jørgensen at det fortsatt krevst mer prøving og utviklingsarbeid før en kan si at dyrkingsopplegget er klart, og at dette kan bli en ny næring for flere. Parallelt med Bioforsk tester produsentene i prosjektet ulike dyrkingsopplegg. Til sammen gir dette grunnlag for kunnskap som utveksles i prosjektgruppa gjennom markdager og nettverksmøter.

- Dette er godt eksempel på hvordan Bioforsk kan drive forsknings-basert næringsutvikling i nært samarbeid med produsentene. Ved at Bioforsk Særheim går forran og tar de bratteste kneikene og prøver grensene, slipper produsentene å "brøyte løypa" sjøl, mener Jørgensen.

Samarbeid Hordaland
Utviklingsprosjektet i Rogaland samarbeider også nært med et parallelt prosjekt i Hordaland, der Jon Anders Stavang ved Bioforsk Vest Ullensvang, sammen med NLR Hordaland hjelper et gartneri nær Bergen med utvikling av tilsvarende produksjon.

Vi håper disse utviklingsprosjekta kan gi en "ny fot" å stå på for deler av veksthusnæringa i Rogaland og Norge. Det gjelder både tidligproduksjon av bringebær og andre typer bær, sier Jørgensen, og viser til at de tradisjonelle veksthuskulturene i dag sliter med høye energikostnader.

I dag dekkes markedet med importerte bær. - Hensikten er å vinne tilbake deler av dette markedet med lokale/norske bær. Men da må vi få til en kostnadseffektiv produksjon som samtidig klarer å utnytte de konkurransefordelene vi har med å levere ferske og smakfulle bær. Vi må lage gourmet-bær av ypperste kvalitet, avslutter Åge Jørgensen, som har tro på en ny bærsatsing i norske veksthus.