Her fikk de høre en grundig innføring i rådets historie, man fikk flere faglige innlegg rettet mot kommende krav innen miljø og bærekraftig utvikling samt krav til digitalisering i BA‐bransjen. Det ble selvsagt også satt av tid for de som ønsket å gratulere jubilanten.
15 ansatte
Kontrollrådet er mer aktiv enn noen sinne og har i dag 15 ansatte. De reiser kontinuerlig rundt i hele landet for å kontrollere og sertifisere virksomheter tilknyttet betong- og asfaltbransjen.
– Vi har den senere tiden opplevd en sterk vekst, spesielt innen miljøsertifisering. Totalt har Kontrollrådet per i dag sertifisert i overkant av 130 produksjonssteder i henhold til NS-EN 14001 - og vi har sertifisert rundt 750 produksjonssteder og av dette er omkring 50 utenlandske bedrifter som eksporterer til Norge. Av disse er de fleste beliggende i EØS-land og i hovedsak eksporteres betongelementer og armeringsstål, sier Jan Karlsen, daglig leder i Kontrollrådet.
God utvikling
– Vi har den senere tiden vært gjennom en god utvikling, med stadig strengere krav til dokumentasjon. Ikke minst ser vi dette gjennom et økt fokus og krav til miljøvennlige produkter og en bærekraftig utvikling. Dette merker vi blant annet innen EPD-er og miljømerkingsordninger, nye materialer, prosesser og produkter samt digitalisering av dokumentasjon, utdyper Karlsen, – som har ledet Kontrollrådet gjennom 25 år. Dermed har han ledet og utviklet Kontrollrådet gjennom halve rådets levetid. De første 25 årene var det en annen Karlsen – med fornavn Olfert , som styrte skuta med stø hånd – også gjennom en periode med store omveltinger for virksomheten.
Jan Karlsen startet i Kontrollrådet, som den gangen het «Kontrollrådet for betongprodukter og fabrikkblandet betong», 1. mars 1977.
Etter at Olfert Karlsen gikk bort i 1992, ble Jan Karlsen spurt om å ta over den daglige driften. Han måtte i tenkeboksen før en slik avgjørelse kunne fattes, ikke minst med tanke på den store jobben som lå foran Kontrollrådet. Men det endte opp med at han sa ja.
1. januar 2018 har Jan Karlsen vært daglig leder i 25 år, og han har aldri angret på valget han tok.
– Jeg føler at vi viser at vi har hatt livets rett og at det vi gjør er samfunnsmessig riktig. De som startet Kontrollrådet i sin tid var fremsynte i forhold til det som ville komme. Det har vært lurt og riktig å følge med på utviklingen i Europa. Vi har i alle år også hatt et godt samarbeid med myndighetene, bransjeorganisasjonene og aktørene i BA-bransjen, sier han
Innholdsrik historie
Rådets historie starter tilbake på 1960-tallet. Forhistorien til etableringen av Kontrollrådet var delt opp i flere funksjoner og organer. Man hadde Betongrørkontrollen som ble etablert i 1920. Dette var en frivillig ordning. Man hadde Betongvarekontrollen, etablert i 1948, som var lovbestemt – og man hadde Betongelementkontrollen, etablert i 1960 – også den lovbestemt. Det ble satt i gang diskusjoner mellom bransjeorganisasjonene og Kommunal- og arbeidsdepartementet om etablering av en felles ordning et stykke ut på 1960-tallet.
Kontrollrådet for betongprodukter og fabrikkblandet betong ble dermed konstituert 17. desember 1967 og startet sin virksomhet 1. januar 1968. Grunnlaget for Kontrollrådets virksomhet ble hjemlet i en egen forskrift utgitt av Kommunal- og arbeidsdepartementet. Av denne forskriften fremgikk det at alle fabrikker som ønsket å fremstille og levere betongprodukter til bygningsformål måtte være godkjent av Kontrollrådet.
Kontrollrådets etablering var dermed et resultat av samarbeid mellom myndighetene og eksisterende bransjeorganisasjoner. Drivkreftene var ikke minst enkeltpersoner i bransjen som ønsket ryddige forhold, med offentlig kontroll og konkurranse på like vilkår mellom produsentene.
Opp gjennom historien har Kontrollrådet vært gjennom en stor utvikling.
En av Kontrollrådets første oppgaver i 1968 var å registrere alle betongfabrikker i Norge. Alle fabrikker ble gjennomgått og kontrollert for å undersøke om de tilfredsstilte de tekniske bestemmelsene som var utarbeidet i tilknytning til godkjenningsordningen.
Arbeidet tok tid og i november 1970 var 145 bedrifter godkjent. Fabrikkene innså at Kontrollrådet mente alvor, og mange gjorde ytterligere forbedringer. Mot slutten av 70-tallet var 340 bedrifter godkjent.
Utvidelser av virksomheten
Det ble også drevet omfattende informasjonskampanjer for å opplyse bransjeaktørene om ordningen. Det ble holdt møter over hele landet, og deltakerne ble presentert for hvilke fordeler det var å velge produkter fra godkjente fabrikker, både med tanke på sikkerhet og kvalitet.
Senere ble det bestemt å utvide virksomheten til å omfatte nye områder tilknyttet betongområdet. Disse ordningene var frivillige, og gjaldt betonglaboratorier, gummitetningsringer, armeringsstål, kumlokk og rammer av støpejern.
Kontrollrådet deltok senere aktivt i arbeidet med å etablere en nordisk kontrollavtale som skulle lette samhandelen med betongprodukter i Norden. Denne avtalen ble underskrevet i 1982 og skulle senere få stor betydning for nordisk samhandel.
I 1983 mister Kontrollrådet statstilskuddet for drift av godkjenningsordningen, og er avhengig av å tjene penger på egen drift.
I 1987 kom det en helt ny byggeforskrift. Som en del av ble den egne forskriften som hjemler Kontrollrådet virksomhet opphevet. Samtidig ble Statens bygningstekniske etat, i dag Direktoratet for byggkvalitet, etablert som fagorgan under departementet. Dette innebar at Kontrollrådet fikk bygningsteknisk etat å forholde seg til som overordnet organ for de lovbestemte godkjenningsordningene.
På begynnelsen av 1990-tallet innså man at forskrifter, direktiver og standardiseringsarbeid i Europa ville få en stor betydning også her i Norge. Kontrollrådet startet derfor med å tilpasse seg europeiske krav, og planla veien frem mot akkreditering av virksomheten. Dette ble en meget omfattende oppgave.
I 1994 ble ordningen for godkjenning av betongtilslag, DGB, tilsluttet Kontrollrådet. Det kom også en nytt tilskudds under rådets vinger i 1997 da de etablerte godkjenningsordninger for mur- og pussmørtel samt for teglstein.
Kontrollrådet startet også prosessen for å bli akkreditert for produktsertifisering av Norsk Akkreditering og dette ble innvilget i 1999. Kontrollrådet søkte og ble senere også innvilget akkreditering for å kunne utføre sertifisering av kvalitetssystemer for ISO 9001 i år 2000. På denne tiden ble også asfaltproduksjon et nytt tilskudd til sertifiseringen.
I 2003 kom så akkrediteringsbeviset for sertifisering av miljøstyringssystemer i henhold til ISO 14001 – Miljøstyringssystemer.
De siste 10-12 årene har det vært stort fokus på kvalitetssystemer og spesielt ISO 14001 er særlig etterspurt. Kontrollrådet tilbyr også sertifisering innen arbeidsmiljø og kvalitetssystemer, men har hatt desidert størst vekst på miljøstyringssystemer i henhold til ISO-14001.
– Viktigere enn noensinne
Styreleder Johan Wigestrand i Kontrollrådet er helt klar på at Kontrollrådet er viktigere enn noen gang.
– Det blir stadig strengere krav til sertifisering og godkjennsordninger. Dette ser vi ikke minst i forhold til godkjenningsordningen inn mot miljøsertifiseringer og krav fra dyktige byggherrer, sier Wigestrand, som er godt fornøyd med utvikling til Kontrollrådet. Styrelederen fikk selv mulighet til å runde av jubileumsarrangementet i Oslo onsdag, foran rundt 90 ansatte, samarbeidspartnere og øvrige personer tilknyttet betong- og asfaltbransjen.
