Artikkelserie fra Advokatfirmaet Selmer: Samspillskontrakter - kun for solskinnsdager?

En samspillskontrakt er en kontrakt der de typiske "motpol"-posisjonene til byggherre og entreprenør søkes nedtonet med strukturer som skaper felles incentiver. Kontraktens regulering av betaling og risiko for overskridelser er en viktig del av dette. Vederlagsstrukturen er ofte en kostnads- og gevinstdeling beregnet med utgangspunkt i en målpris, der en overskridelsen av og besparelse i forhold til målprisen deles mellom partene.

I den "ekte samspillskontrakt" deler partene risikoen for overskridelser og fordeler ved besparelser uavhengig av årsak. Det er altså irrelevant om overskridelsen skyldes endringer eller ineffektivitet. Tanken er at risikodelingen, i tillegg til tidlig involvering av entreprenøren, åpen bok og andre insentiver til åpenhet og samarbeid, overvinner den risiko som ligger i strukturen. Og hvis alternativet er regningsarbeid, er kanskje denne risikoen begrenset uansett.

Vi ser sjelden slike ekte samspillsmodeller. Entrepriser med elementer av samspill er derimot utbredt. Men ofte er samspillsformen et alternativ til en fikssum totalentreprise, og ikke regningsarbeid. Det er da åpenbart at byggherrens risikovurdering stiller seg annerledes.

Endringskrav vs. justering av målsum

Et klassisk tvistepunkt i kontrakter med elementer av samspill og målpris er uenighet om hvorvidt avvik fra prosjekterte løsninger er et endringsarbeid – som i praksis alltid holdes utenfor partenes felles risiko ("urent" samspill) og dermed øker innslagspunktet for kostnadsdeling (justerer målsummen) – eller en alternativ løsning som samspillsmodellen forutsetter at partene kan enes om underveis i håp om å oppnå besparelser som kommer begge parter til gode i målprismodellen. Det oppstår med andre ord uenighet om målprisen skal økes eller ikke.

For å unngå at samspillskontrakten kun flytter diskusjonen fra krav om tilleggsvederlag for endringer til justering av målsum, er god kontraktsregulering og oppfølging avgjørende.

Tidlig involvering, kommunikasjon og dokumentasjon

Reelt samspill i byggefasen er absolutt mulig, og en felles forståelse av samarbeidets rammer kan gi relevante besparelser. Dette forutsetter at byggherren og entreprenøren har en løpende dialog om alternativer til prosjekterte løsninger. Men vi ser ofte at kommunikasjonssvikt og uformell håndtering skaper uenighet om en ny løsning var et avtalt alternativ eller et endringsarbeid.

Et endringsarbeid vil ofte betale seg bedre enn deling av en besparelse. Det kan også vise seg at en alternativ løsning blir mer kostbar enn den opprinnelige løsningen. Da oppstår veldig raskt en diskusjon om hvorfor løsningen ble implementert.

Kommunikasjon og dokumentasjon er derfor minst like viktig ved samspill som ellers. Det er ikke tilstrekkelig med formuleringer i retning av at "partene skal sammen identifisere og implementere besparelser og alternative løsninger". I en samspillsmodell bør det dokumenteres hva en alternativ løsning skal føre til. Det bør også fremgå av kontrakten at det ikke har betydning for klassifiseringen om alternative løsninger viser seg å bli fordyrende i stedet for besparende.

Det kan være lurt å bruke et eget skjema for alternative løsninger, men det forutsetter konsekvent bruk. I det minste bør partene sørge for skriftlig avklaring hver gang et alternativ (eller endringsarbeid) introduseres. Det gjelder å løfte blikket et hakk, ikke bare diskutere hvordan oppgaven løses.

Suksess forutsetter at den avtalte modellen følges opp underveis i prosjektet. Ofte går prosjekter sin gang uten fokus på noe samspill utover noen vage formuleringer i avtaleteksten. Elementet trekkes først frem ved uenighet i sluttoppgjøret, der begge parter mener den andre har brutt krav til "lojalt samarbeid", "fokus på å finne gode løsninger" og andre uttrykk som ikke har fått noen praktisk betydning i prosjektet. Det bør bare avtales samspill hvis partene også avtaler en praksis for håndtering som følges opp aktivt gjennom prosjektet. Og man må være bevisste på at "samspillskontrakten" ikke er en fastsatt standard, men at det er opp til dem selv å utforme en avtale som passer til prosjekt og entrepriseform.