Frykter for Trondheims eldste bygninger – trues av tidens vann

På begge sider av Nidelva i Trondheim stammer de eldste bygningene fra 1700-tallet.

Bryggerekka ble tidligere brukt til lasting og lagring av varer. I dag huser bryggene restauranter, kontorlokaler, butikker og boliger.

Grunnen under bryggene holdes på plass av trepeler.

Men hvor trygge er bryggene i møtet med fremtidige klimaendringer egentlig?

– Faren for nedbrytning er til stede

Berit Time, sjefforsker i Sintef, forteller at byggene ligger såpass langt nedi elva at havnivåstigning, og økt vannstand som følge av stormflo, er risikofaktorer knyttet til byggene.

– Nedbør påvirker alle bygg, også byggene i bryggerekka som er nybygg. De er selvfølgelig også eksponert, men spesielt de gamle byggene som også har høy kulturhistorisk verdi er man oppmerksom på. Faren for nedbrytning av de historiske byggene som følge av klimaendringer er til stede, sier Time til Byggeindustrien.

Ifølge Time har både Riksantikvaren og Trondheim kommune stort fokus på Trondheims brygger med tanke på klimaendringer.

– Jeg er ingen statiker, men det er klart at påkjenning på fundamentene er absolutt noe byggeiere og kommunen må være oppmerksomme på. Utfyllinger, havnivåstigning, stormflo, endringer i vannmassene kan påvirke og føre til skader på byggene, påpeker hun.

Time understreker at hun ikke kan si om byggene er trygge eller utrygge.

– Poenget er at man må ha fokus på dette, gjøre tiltak og analyser med tanke på hva som vil kunne skje. Å trygge byggene må både de som eier byggene og kommunen ha fokus på. Det er nok havnivåstigningen og stormflo som vil påvirke selve fundamentene. Det er viktig å ta vare på byggene, for at de ikke skal forfalle når det blir enda fuktigere, sier hun.

– Klart å balansere hverandre enn så lenge

Eileen Garmann Johnsen, sivilarkitekt og førsteamanuensis ved arkitektutdanningen på NTNU, holder på med rehabiliteringen av en brygge i Kjøpmannsgata i Trondheim, et arbeid som har pågått i over 20 år.

Hun påpeker at forskerne i mange år har varslet om havnivåstigningen.

– I Trondheim er ikke landhev-ingen ferdig enda etter siste istid, og havnivåstigningen og landhev-ingen har klart å balansere hverandre enn så lenge, sier Johnsen til Byggeindustrien.

Bryggen er imidlertid et sted man der man enkelt kan måle endringene som skjer, ifølge Johnsen.

– Bryggene i Trondheim er kanskje de byggene som er mest tilpasset fremtidige klimaendringer, når man ser bort fra plasseringen. De bryggene som det er gjort minst med, har løstliggende gulvbord i sokkeletasjen, eller underetasjen. Hvis gulvplankene er festet til konstruksjonen, vil en ganske liten vannstiging eller bølge kunne løfte hele brygga av fundamentene sine. Derfor er det viktig at det er åpninger eller løse planker i nederste etasje, slik at en eventuell bølge bare kan flomme inn. Når vannet trekker seg tilbake, kan man legge lemmer og planker på plass igjen. Denne typen temporære vanninnsig i bryggene, vil man nok forvente veldig mye mer av i de kommende årene, forteller Johnsen.

Videre har bryggene palisadevegger foran pelerekkene som skal hindre utvasking av masser, og gjør fundamentene i bryggene sårbare for utglidning, opplyser Johnsen. Disse palisadeveggene finnes også rester av i andre deler av Nidelva.

– Palisadeveggene bør man absolutt passe på. Det å ha disse stokkene som er kjørt ned i elvebunnen som et hinder mot utglidning bør brukes i enda større utstrekning, ettersom endringene i vannføringen i elva skjer, sier Johnsen.

Det som er mer utfordrende for bryggenes eksistens enn havnivåstigningen på kort sikt, er den økende forekomsten av styrtregn. I nummer 27 som Johnsen jobber med, registreres det at dette er en stor utfordring fordi panel og fundamenter ikke rekker å få tørket opp ordentlig.

– Det er farligere når det kommer mer av samme type regn som i Bergen og på Sørlandet. Jeg har merket veldig mye til den endringen. Før regnet det hele tiden i Trondheim, men jeg har aldri måttet bruke regntøy før nå i de siste årene, påpeker Johnsen.

– Vedlikeholdsarbeidet er ofte komplisert og kostbart

Ingeniør ved kommunalteknikk i Trondheim kommune, John Leirvik, opplyser at bryggene har behov for vanlig vedlikehold, slik som alle andre bygg.

– Men kostnadene til vedlikehold av peler kan være store, hvis en lar det forfalle. Fundamentering på trepeler har fungert i flere hundre år, hvis de får tilstrekkelig vedlikehold. Noen av bryggene har betongfundament, men det er en fundamenteringsmetode som er mindre brukt de siste årene på grunn av estetikk. Vedlikeholdsarbeidet er ofte komplisert og kostbasert, siden det kan være utfordrende å tilfredsstille dagens krav til sikkerhet uten å forringe bryggenes antikvariske verdi, skriver Leirvik i en e-post til Byggeindustrien.

– Er det fare for at husene kan kollapse eller oppleve drastiske setninger som følge av klimaendringer i fremtiden, etter kommunens syn?

– Kommunen kjenner ikke til at klimaendringer i seg selv kan føre til drastiske setninger eller kollaps. Elva har erodert i mange hundre år, og hvis en ønsker at elva ikke skal erodere på spesifikke plasser må en erosjonssikre. Man må samtidig ta hensyn til at utlegging av stein i elva ett sted, kan føre til endring av vannstrøm og mer erosjon andre steder. Man kan derfor ikke ukritisk legge ut stein i elva, svarer Leirvik.

– Vil dere beskrive byggene på begge sider av Nidelven som trygge i møte med fremtidige naturfarer?

– En har noe isgang i elva om våren, og framtidig havnivåstigning kan føre til at belastningen fra isflak kommer høyere opp på pelene enn tidligere. Om dette er en reell problemstilling er usikkert. En større utfordring kan kanskje være stormflo og høyere havnivå, skriver Leirvik.

Kommunen utfører erosjonssikring på nødvendige steder, skriver ingeniøren videre.

– Ofte gjøres disse tiltakene i samarbeid med NVE. Generelt er det grunneiers ansvar å sikre egen eiendom. I 2003 ble det lagt ut stein i en djupål utenfor berget ved Gåsaparken, påpeker Leirvik.

– Hadde svalganger og skjermer for å beskytte mot angrep

Ifølge Riksantikvaren jobber Byantikvaren i Trondheim sammen med Trøndelag fylkeskommune aktivt med å sikre bryggerekkene for fremtiden.

Seksjonssjef i seksjon for arealplanlegging og miljø hos Riksantikvaren, Jarle Jarleson Vaage, informerer at Riksantikvaren ikke kan svare direkte på status for disse byggene.

– Men generelt er det fare for både setninger, kvikkleire-ras, flom, med mer for bygg. Det er svært viktig at kommunene vurderer dette i egne risiko- og sårbarhetsanalyser, og bruker relevant kompetanse. I Trondheim er det Byantikvaren med eventuell bistand fra Trøndelag fylkeskommune som står for den kulturminnefaglige kompetansen, skriver Vaage i en e-post til Byggeindustrien.

Videre opplyser Riksantikvaren at byggene ved Nidelva har meget stor kulturhistorisk betydning.

– De eldste er fra 1700-tallet, og de er stort sett regulert til vern. Opprinnelig ble de brukt som pakkhus og varelager av byens kjøpmenn, og de har overlevd mange branner gjennom årene. De eldste bevarte bryggene finner man mellom Gamle bybro og Bakke bru, og de fleste av disse er fra 1700-tallet. Bryggene mot kanalen ble først bygget rundt 1750, men mange av dem ble ødelagt i branner, og de som står i dag er fra 1800- og 1900-tallet, skriver Vaage i en e-post til Byggeindustrien.

Kongsbryggen, den eldste kjente bryggen, var en del av Olav Tryggvasons kongsgård og tjente også som et forsvarsverk mot fiender som kom sjøveien, ifølge Riksantikvaren.

– Bryggene hadde svalganger og skjermer for å beskytte mot angrep, og disse svalgangene ble senere brukt som offentlige passasjer. I dag har man begynt å gjenåpne disse svalgangene der det er mulig. I moderne tid har bryggene i Trondheim blitt omgjort til boliger, butikker, kontorer og restauranter, spesielt de på Bakklandet og i Kjøpmannsgata, som fortsatt brukes til næringsvirksomhet. Dette gir området en unik blanding av historisk arkitektur og moderne byliv, skriver Vaage.